Kultur

Etterkommer reagerer på ny utgave av Marte Michelet-bok

– Jeg kan ikke la dette bli stående som sannheten om min far, sier datteren til flyktninglos Alf T. Pettersen, om den reviderte utgaven av «Hva visste hjemmefronten».

– Jeg skulle ønske jeg kunne si at all ærekrenkelse i fremstillingen av min far og Reidar Larsen er fjernet i den nye utgaven, men dessverre.

Dette konstaterer An-Magritt Munkeby overfor Dagsavisen.

Munkeby er datter av motstandsmannen Alf T. Pettersen, som ledet for flyktningtransporten Carl Fredriksens Transport. I den nye utgaven av Marte Michelets omstridte bok «Hva visste hjemmefronten?» er kapittelet om Carl Fredriksens Transport skrevet helt om, og flere karakteristikker av Alf T. Pettersen er fjernet.

«Kapittelet om Carl Fredriksens Transport (...) inneholdt alvorlige feil og mangler som forlaget og jeg har beklaget offentlig» skriver Marte Michelet i den nye utgaven, som kom sist uke, etter årelang debatt om innholdet i boka.

«Flere konkrete vendinger gjorde at Pettersen kunne oppfattes som en kynisk fluktprofitør», skriver Marte Michelet videre i den nye utgaven.

Marte Michelet. Journalist, kommentator og forfatter.

An-Magritt Munkeby mener fremstillingen i den nye utgaven fortsatt mistenkeliggjør faren:

– Til tross for alt som er luket bort, er den konspiratoriske undertonen i kapittelet beholdt og mistanken til urent spill hos de to hovedpersonene skinner tydelig igjennom. Jeg mener forfatteren fortsatt trekker slutninger basert på lite annet enn løse antakelser, skriver Munkeby i e-post til Dagsavisen.

– Jeg har renset vekk det som fantes av mistenkeliggjørende vendinger om hennes far, svarer Marte Michelet - se hele svaret lenger ned.

Carl Fredriksens Transport ble opprettet etter initiativ fra Milorg for å få flyktninger ut av Norge etter jødedeportasjonene 26. november 1942. Rolf Syversen, Alf Tollef Pettersen, kona Gerd Pettersen, og Reidar Larsen organiserte flyktningtransporten fra Syvertsens gartneri ved Carl Berners plass i Oslo. Over 1.000 personer ble brakt over til Sverige gjennom Carl Fredriksens Transport, flertallet var motstandsfolk, rundt 350 var jødiske flyktninger.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

I 2017 ble Alf og Gerd Pettersen, Reidar Larsen og Rolf Syvertsen posthumt hedret med staten Israels æresmedalje for sin innsats i Carl Fredriksens Transport. An-Magritt Munkeby og broren Jon Elling Whist mottok utmerkelsen på vegne av sine foreldre under en seremoni i Oslo rådhus, der daværende statsminister Erna Solberg holdt tale.

«Min far henges ut»

Etterkommerne etter Alf T. Pettersen forteller at de gjentatte ganger har kontaktet Gyldendal forlag for å påpeke feil ved omtalen av faren i «Hva visste hjemmefronten». «Min far henges feilaktig ut som profittdrevet flyktninglos» skrev Jon Elling Whist i en kronikk i Aftenposten allerede i januar 2019.

I februar 2021 beklaget Marte Michelet overfor etterkommerne etter Alf T. Pettersen og Reidar Larsen, og uttalte til Bergens Tidende: «Jeg vil beklage min fremstilling av ledelsen i Carl Fredriksens Transport. Der ser jeg at jeg har gått for langt i å antyde at to navngitte personer, Reidar Larsen og Alf T. Pettersen, kun var drevet av et profittmotiv når de hjalp jøder på flukt».

– Dette fremstår mer som en fornærmelse enn en beklagelse. Min far var et bunn ærlig menneske, og for familien er den mistanken som uttalelsen innebærer, helt uakseptabel, kommenterer An-Magritt Munkeby til Dagsavisen.

I 2021 gikk Jon Elling Whist sammen med en gruppe etterkommere etter motstandsfolk omtalt i boken, og gjennom advokat John Christian Elden varslet de søksmål mot Gyldendal Forlag og krevde at feil i boka ble rettet opp. I den nye utgaven er omtalen av både Alf Pettersen og flere av de andre motstandsfolkene endret. Advokat Jon Christian Elden opplyser til Dagsavisen at han ennå ikke har vurdert den nye utgaven av boken.

Ved utgivelsen av den nye utgaven har Michelet sagt i flere medier at hun beklager omtalen av Alf T. Pettersen og Reidar Larsen i den opprinnelige utgaven av «Hva visste hjemmefronten».

– Jeg oppfatter ikke at Marte Michelet har kommet med noen reell beklagelse til meg eller min bror, sier Munkeby til Dagsavisen.

– Løgner og falske beskyldninger

Fram til nå har An-Magritt Munkeby holdt en lav profil i debatten om boka. Hun forteller at saken har vært en tilbakevendende personlig belastning siden «Hva er hjemmefronten» først kom ut, høsten 2018.

«Det var tøft å lese det som sto om min far i den opprinnelige utgaven av boken. Å se alle de løgner og falske beskyldninger som her rettes mot ham og hans motstandsgruppe, ble en såpass stor påkjenning for meg at jeg måtte distansere meg fra den påfølgende debatten i lengre tid. Det tok faktisk et par år før jeg orket å åpne boken igjen», forteller hun i e-post til Dagsavisen.

Munkeby forteller at hun i 2021 sendte et omfattende skriv til Gyldendal forlag med utfyllende informasjon og påpekninger av det hun mener er faktafeil og misvisende fremstillinger av faren og Carl Fredriksens Transport.

– I høst har jeg hatt en dialog med forlaget. Redaktøren tok kontakt da nyutgivelsen nærmet seg. En god del er nå blitt rettet opp, men fremdeles er det mye av det jeg har informert forlaget om, som ikke er tatt til følge. Det undrer meg litt, for jeg kan ikke se at det ville ha ødelagt hensikten med bokprosjektet, mener Munkeby.

- Vi etterkom mange av innspillene hennes, men ikke alle, forteller forlagssjef for sakprosa i Gyldendal, Reidar Mide Solberg - se hele svaret lenger ned.

Endringer i ny utgave

Det omstridte kapittelet het «Fluktens skyggeside» i førsteutgaven. I den reviderte utgaven heter det bare «Carl Fredriksens Transport». En formulering om at Alf T. Pettersen «uttrykte seg nedsettende om jødene» er fjernet i den nye utgaven. Den opprinnelige utgaven inneholdt «flere konkrete vendinger som gjorde at Pettersen kunne oppfattes som en kynisk fluktprofitør» skriver Marte Michelet i appendikset til den nye utgaven.

Alf T. Pettersen, en av de ansvarlige for flyktningtransporten Carl Fredriksen Transport under andre verdenskrig. Her som ung politimann

«Uriktige påstander er tatt ut, og nye, vesentlige opplysninger er lagt inn, blant annet om aktivismen til Alf Pettersen og Reidar Larsen når det gjaldt å få stilt fluktprofitører for retten etter krigen» skriver Michelet i tillegget til den nye utgaven.

– Jeg har lest det nye kapittelet om Carl Fredriksens Transport, og det er gjort vesentlige endringer til det bedre i denne siste utgaven. Men jeg mener forfatteren fremdeles trekker slutninger på spinkelt grunnlag, hevder An-Magritt Munkeby.

Hun vurderer nå hva hun vil gjøre videre for å få rettet opp inntrykket av faren som gis i «Hva visste hjemmefronten?». Hun har jevnlig kontakt med broren Jon Elling Whist om oppfølgingen av boken.

– Jeg kan ikke la dette bli stående som sannheten om min far, sier Munkeby til Dagsavisen.

– Slik saken står i dag, er ikke kapittelet om Carl Fredriksens Transport noe jeg kan slå meg helt til ro med. Men akkurat nå må jeg først vurdere nøye hvor hensiktsmessig det ville være for meg å føre denne prosessen videre, tatt i betraktning den belastning som det vil innebære.

Marte Michelet: – Jeg har renset vekk mistenkeliggjørende vendinger

Marte Michelet er forelagt An-Magritt Munkebys uttalelser til Dagsavisen. Michelet svarer i e-post til Dagsavisen:

«Det er leit at hun føler det sånn. Jeg skulle ønske vi kunne ha blitt enige om alt i dialogen vi har hatt med henne. Jeg har renset vekk det som fantes av mistenkeliggjørende vendinger om hennes far, og løftet fram at han etter krigen ivret for å få fluktprofitører stilt for retten».

«Samtidig finnes det fortsatt en rekke problematiske sider ved selve operasjonen som jeg ikke med god samvittighet kan fortie. Det handler om at jødene hadde vikeplikt for Milorg, at motstandsledelsen innførte et betalingskrav bare for jødene, og at de jødiske flyktningene ble presset for penger før avreise. Disse momentene rammer ikke Alf Pettersen spesifikt, men de riper naturlig nok opp glansbildet som er tegnet av Carl Fredriksens Transport» skriver Marte Michelet.

Gyldendal: Dialogen var konstruktiv

Forlagssjef for sakprosa i Gyldendal Reidar Mide Solberg er forelagt An-Magritt Munkebys uttalelser. Solberg svarer i e-post til Dagsavisen:

«Tidligere i høst møtte jeg An-Magritt Munkeby. Marte Michelet skulle også vært med, men hun ble syk. Vi snakket sammen i over tre timer, og i etterkant har vi hatt en del skriftlig kontakt. Vi var og er takknemlige for at An-Magritt Munkeby ville ha dialog med oss, og oppfattet dette som konstruktivt. Vi etterkom mange av innspillene hennes, men ikke alle»

«Både i dialog med An-Magritt Munkeby og andre har vi respekt for at det, til tross for at vi har gjort en grundig jobb med å gjennomgå og vurdere all kritikk, fortsatt vil være noen som mener at mer burde vært endret. Vi har selvsagt heller ikke hatt noe ønske om å påføre noen av etterkommerne unødvendige lidelser. Både forfatter og forlag har beklaget overfor etterkommerne til Alf Pettersen, samt etterkommerne etter Reidar Larsen og Sverre Lie. Disse beklagelsene blir gjentatt og spesifisert i den nye utgaven av boken», svarer Solberg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

FAKTA: «Hva visste hjemmefronten»

  • I «Hva visste hjemmefronten. Holocaust i Norge: Varslene. Unnvikelsene. Hemmeligholdet», utgitt høsten 2018, hevdet Marte Michelet bl.a. at at den norske hjemmefronten ble varslet om jødedeportasjonene, men unnlot å handle, og at norske grenseloser drev utpressing av jødiske flyktninger.
  • Boka skapte årelang debatt, og resulterte i flere svarbøker: Elise B. Berggren, Bjarte Bruland, Mats Tangestuen: «Rapport frå ein gjennomgang av ‘Hva visste hjemmefronten» (2020), Espen Søbye: «Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deporteringen av jødene» (2021), Marte Michelet «Tilsvar. Svar på motboken til ‘Hva visste hjemmefronten’» (2021)
  • 773 norske jøder ble arrestert og deportert til tyske dødsleire høsten 1942-vinteren 1943. Rundt 1.200 norske jøder flyktet til Sverige.

---







Mer fra Dagsavisen