Innenriks

Dette krever SV i forhandlingene om strømstøtten: – Vi vil ikke vente til statsbudsjettet

Det er strid mellom regjeringen og SV foran forhandlingene om strøm. SV vil ha en løsning for sårbare grupper så fort som mulig, Ap og Sp vil vente til 2023.

SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes (t.v.) skal lede arbeidet med nytt prinsipprogram som skal vedtas på landsmøtet neste år. Da kan partiets Nato- stå for fall. Fungerende leder Kirsti Bergstø og partisekretær Audun Herning frykter ikke noen opprivende debatt. Foto: Gorm Kallestad / NTB
SVs fungerende leder Kirsti Bergstø sammen med nestleder Torgeir Knag Fylkesnes (t.v) og partisekretær Audun Herning (t.h).
Publisert Sist oppdatert

– Vi vil løfte inn i forhandlingene med regjeringen at også sårbare grupper som bostøtte-mottakere, studenter og folk som leier skal få økt strømstøtte, i likhet med husholdningene og næringslivet. Vi vil ikke vente til statsbudsjettet med å få dette til. Vi vil at dette skal komme i den strømpakken som legges fram nå i september, og ikke i 2023, sier SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til Dagsavisen foran forhandlingene med regjeringen. Forberedelsene til disse er i full gang i partiene.

– Nå må vi behandle strømkrisen under ett, ikke stykkevis og delt, sier Fylkesnes.

– Alt som har med næringsliv, husholdninger og utsatte grupper, det bør komme i en og samme pakke. Slik regjeringen legger det opp nå, utelater de sårbare grupper og vil heller vente til statsbudsjettet. Det syns vi er merkelig og usosialt. Vi skjønner ikke at noen grupper skal måtte vente for å få hjelp.

Ønsker sosial profil

Fylkesnes og SV ønsker altså en sosial profil på regjeringens planlagte strømstøtte som skal komme som egen sak til Stortinget i løpet av september. Også Ap og Sp ønsker en sosial profil, men de vil vente med det til statsbudsjettet for 2023.

I olje- og energiminister Terje Aaslands brev til Stortinget mandag, om tidsplanen for «regjeringens videre arbeid med oppfølging av kraftsituasjonen», slår Aasland fast at regjeringen vil øke strømstøtten fra 80 til 90 prosent for husholdningene fra 1. september. En støtte til næringslivet er også på trappene, i samarbeid med partene i arbeidslivet. Begge disse vil bli vedtatt så snart Stortinget trer sammen i høst.

– Ligger dårligst an

Aasland skriver også at regjeringen vil vurdere å styrke andre støtteordninger, som bostøtte og lån og stipend for studenter, men at det først skal skje i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

– Det er det jeg reagerer på, at man styrker på noen områder, men ikke for de som kanskje ligger dårligst an av alle. Statsbudsjettet er ikke ferdig behandlet før seint i høst. Det betyr at folk ikke får pengene sine før i januar. Vi vil at de skal få en økning i støtten nå i høst, på 2022-budsjettet, sier Fylkesnes.

– Vi syns ikke strømkrisen skal behandles stykkevis og delt, den skal behandles samlet, mener Fylkesnes, som ikke kan skjønne at det skal haste mer for næringslivet å få støtte, enn for studenter og bostøtte-mottakere.

Sp reagerer

Dette siste reagerer Sps kommunalpolitiske talsperson Heidi Greni på. Hun mener det er gode grunner til at de mest utsatte delene av næringslivet bør prioriteres nå i høst.

– Jeg reagerer på at Fylkesnes er skeptisk til at vi nå prioriterer næringslivet i arbeidet for en strømstøtte. Han sier at han er uenig i at det skal haste spesielt for næringslivet, og setter dette opp mot andre grupper. Men hele poenget med at det haster for næringslivet er jo nettopp at vi ikke skal få flere bostøtte-mottakere eller grupper på sosialhjelp, sier Greni til Dagsavisen.

– Er det noe som virkelig skaper sosiale forskjeller, så er det flere utenfor arbeid, og konkurser i næringslivet er det siste vi trenger nå. Det vil i alle fall belaste lavinntektshusholdninger, mener Greni, og legger til:

– Jeg syns ikke det blir riktig å sette næringslivet opp mot sosiale grupper som er ekstra sårbare for store strømutgifter. Det er jo næringslivet som sørger for at de unngår å havne på sosialhjelp og blir bostøtte-mottakere. Det å hindre konkurser som er et direkte produkt av strømpris, det er det beste tiltaket vi gjør for å hindre større forskjeller og at flere havner utenfor arbeidslivet, flere på bostøtte og flere sosialhjelpsmottakere.

Vedtak som monner

På spørsmål fra Dagsavisen om Greni mener det er viktig å få en sosial profil på regjeringens strømstøtte, slik SV foreslår, svarer hun:

– Regjeringen har jo en sosial profil på det meste de vil ha gjennomført. Bare nå fra 1. august sørget vi for eksempel for at maksprisen på barnehagene ble redusert og vi sørget for gratis halvplass på SFO for de 1.klassingene som har heltidsplasser. Dette er vedtak som virkelig monner for barnefamilier for å utjevne sosiale forskjeller. Jeg føler at vi allerede har et budsjett som har sosial profil som hovedprioritet, og jeg er ganske sikker på at neste års budsjett også vil ha det som hovedprioritet.

Med åpne kort

Tirsdag ble det som kjent klart at det blir en ekstrarunde i Stortinget om nettopp strømstøtten, med et ekstraordinært møte i midten av september. Det ble da like etter klart at flere partier i Stortinget vurderer å fremme egne forslag til hvordan strømkrisen skal håndteres i dette møtet. Dette vil også SV gjør. Fylkesnes sier til Dagsavisen at SV vil komme med et samlet opplegg for både sine krav til regjeringen og de forslagene de selv vil fremme når de møter regjeringen til strøm-forhandlinger.

Det er ennå ikke klart når disse forhandlingene formelt starter.

– Men vi vil spille med åpne kort, sier Fylkesnes.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Powered by Labrador CMS