ARENDAL (Dagsavisen): Hadde det vært stilkarakterer i hopp, ville det ha vært imponerende. Men 19,9, 19,4 og 19,3 på de tre siste målingene i henholdsvis VG, Aftenposten/NRK og Dagsavisen betyr at Jonas Gahr Støre og Ap ikke bare lander på kulen, de snubler i ovarennet, og ramler ned unnarennet i halsbrekkende fart.
På Arendalsuka i 2017 ble den store snakkisen ganske snart hva i alle dager som var i veien med Arbeiderpartiet. Etter en formidabel start med bunnsolid innsats i partilederdebatten, våknet Jonas Gahr Støre til nitriste nyheter. Ap gikk tilbake til 24,4 prosent, fra 29 prosent. Høyre var større en Ap. Senere på høsten klarte Ap å tape valget, mot alle odds.
[ Jo Moen Bredveien: Om å leve med høye strømpriser ]
I år er det ikke valg, og det skal Støre være glad for. Når Støre kommer til sin første Arendalsuke som sittende statsminister, er ikke Høyre bare større en Ap, de er omtrent 50 prosent større, og de er alene større enn de to regjeringspartiene Ap og Sp til sammen. Som i 2017 er den store snakkisen ved barbordene og langs bryggekanten i Arendal hva i alle dager som er i veien med Arbeiderpartiet.
Det er mange svar på det, og krig, krise, rentepress og et energimarked som er i ferd med å spinne ut av kontroll er helt opplagte forklaringer.
Men det holder ikke å bare peke på det. Dette handler også om hvordan regjeringen og statsministeren takler de dårlige tidene. Med andre ord handler dette også om Støres lederskap.
Nå er det ikke lenger så vanvittig å se for seg at Giske sikrer seg en nominasjon og kommer inn på Stortinget ved valget i 2025.
De skyhøye prisene på elektrisk kraft i det sørlige Norge er blitt møtt med gode og treffsikre tiltak fra regjeringen. Strømstøtten til private forbrukere fungerer godt. Mange skjønner nok at fordummende sensasjonssaker om at det koster så og så mye å riste et brød, føne håret eller ta en dusj ikke stemmer. Vi får jo 80, snart 90, prosent av strøm over 70 kWh påspandert av regjeringen, opp til hele 5000 kWh i måneden. Da er det noe grunnleggende fascinerende i at «etterlatt inntrykk», som det heter, er at vi fortsatt har grunn til å stirre engstelig på støpslene i veggen der de står og stirrer på oss som et bunnløst, umettelig pengesluk. Som om Europas beste strømstøtteordning rett og slett ikke eksisterer.
Strøm- og energikrisen splitter regjeringen, og den splitter Ap. Den inspirerer opposisjonen. Når skal Støre, som statsminister og partileder, stå fram med autoritet og vise alle hvem som er sjefen?
[ Lars West Johnsen: Vannet vi svømmer i ]
I Arendal går lederen av Aps desidert største partilag, tidligere nestleder Trond Giske, rundt med et stort smil om munnen. Han utfordrer Støre åpent, med stadig kritikk av regjeringen og energipolitikken. Partilaget hans, Nidaros, rekrutterer medlemmer som vil melde seg inn i Ap fordi de er uenige i partiets politikk. Slik bygges en intern opposisjon mot Støre sakte, men sikkert opp. I vinter var vi svært få som mente at Giske ønsker seg et comeback i norsk politikk. Forståsegpåere mente at den slags tanker var konspirasjonsteorier eller tatt ut av løse lufta. Nå er det ikke lenger så vanvittig å se for seg at Giske sikrer seg en nominasjon og kommer inn på Stortinget ved valget i 2025. Det er ingenting som tyder på at Støre kan eller vil gjøre noe med det, akkurat som ingenting tydet på at han kunne eller ville gjøre noe for å hindre Hadia Tajiks fall i vinter.
Les flere kommentarer fra Hege Ulstein
Internt i regjeringen er Senterpartiet i full gang med dobbeltkommunikasjon, og rykker ut for å stille krav til regjeringen, som om de er både i opposisjon og posisjon samtidig. Det er skapt en gryende tvil om helt grunnleggende politiske målsettinger som Norges forpliktelse til Parisavtalen om begrensingen av klimagassutslipp.
I Stortinget ydmyker opposisjonen regjeringen ved å presse fram et ekstraordinært krisemøte om en strømstøtte til næringslivet, en strømstøtte de fleste utmerket godt vet at er høyst problematisk og svært vanskelig å få på plass. I en opphetet økonomi er ikke løsningen å helle penger på problemene eller å innføre en generell strømstøtte til et næringsliv der langt fra alle bedriftene har behov for den. Det bør ikke Støre og Ap mumle om, men omtale med utestemme.
Det er ikke behovet for enkle løsninger og lettvinte svar som gjør at velgerne går et annet sted.
Interessant nok er det ikke protestpartiene på fløyene som tjener på Aps ulykke. Strømpopulistene i Frp og Rødt får liten eller ingen uttelling. Det er Høyre, det andre store styringspartiet i Norge, som fosser fram. Så mye, faktisk, at vi på noen målinger ikke lenger har noe parti på 20-tallet i Norge. Høyre er på vei til over 30, Ap har falt ned på 10-tallet.
Det bør være et alvorlig signal for Ap: Overgangene tyder på at det ikke er behovet for enkle løsninger og lettvinte svar som gjør at velgerne går et annet sted. Snarere ser de ut til å ønske seg stødigere kurs og tydeligere styring.
Saken fortsetter under videoen
Det kan Ap/Sp-regjeringen fortsatt levere, og Støre har fremdeles muligheten til å vise at han er rett mann på rett plass. Men det krever politisk mot og lederskap, av et ganske stort format.
Torsdag kveld er det partilederdebatt i Arendal. Ukas store høydepunkt. Så får vi se om praten på de ulike vannhullene rundt Pollen natt til fredag kommer til å handle om en ny skuffelse fra Støre eller om en statsminister som endelig kom på offensiven.