Innenriks

Miljøklageorganer jobber på høygir – men bare i Sverige og Danmark

I Sverige og Danmark behandler klageorganer for miljøsaker tusenvis av saker. I Norge trenger vi ikke et slikt klageorgan, mener klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

– Kontrollen med forvaltningen i saker av betydning for miljøet blir tatt godt vare på gjennom det systemet vi har i dag. Det betyr at man kan klage til forvaltningen eller prøve saker for domstolene og andre kontrollorganer som Sivilombudet og Riksrevisjonen, sier Eide.

Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, er rykende uenig.

– Naturens rettstilstand er dessverre svak i Norge, hovedsakelig på grunn av et særdeles skjønnsbasert lovverk på miljøområdet, sier Gulowsen.

– Dette politisk styrte og skjønnsbaserte systemet gjør at forvaltningen i svært liten grad overprøver egne vedtak. Den «normale» klageadgangen gjennom forvaltningen viser seg dessverre svært ofte å være en blindvei.

Det å gå til domstolene er heller ikke noe hvem som helst kan ta seg råd til, påpeker Gulowsen.

– Ulvesaken nå nylig kostet miljøsiden over 450.000 kroner, i tillegg til risikoen for å bli idømt motpartens kostnader, om man skulle tape. Klimasøksmålet kostet flere ganger så mye.

Ap og Sp stemte nei

I dag finnes det klagenemnder for det meste i Norge, som for eksempel pakkereiser, parkering og pasientskader. Mange, både miljøorganisasjoner, advokater, partier og andre, har etterlyst en miljøklagenemnd i tillegg.

To ganger er det blitt stemt over dette i Stortinget, senest i 2019, uten at forslagene fra SV og MDG fikk flertall. Både Ap og Sp var blant partiene som stemte imot ved begge anledninger.

Det forhindret likevel ikke Sps Åslaug Sem-Jacobsen fra å stille daværende klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) følgende spørsmål i 2020:

– Hvorfor har ikke Norge et uavhengig klageorgan for miljøsaker tilsvarende det man finner i Sverige og Danmark?

– Slik det er nå står forvaltningen fritt til å bestemme hvor stor vekt hensynet til miljø skal ha i forhold til andre hensyn og interesser, påpekte Sem-Jacobsen.

Svaret til Rotevatn framstår nærmest som en blåkopi av det Espen Barth Eide nå sier til Dagsavisen:

– Jeg mener kontrollen med forvaltningens vedtak av betydning for miljøet blir tatt vare på gjennom det vanlige systemet for forvaltningsklage og prøving av saker for domstolene og andre kontrollorganer som Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen.

– Normal rettsbehandling er uoverkommelig dyrt, mener Naturvernforbundet leder Truls Gulowsen, som blant annet derfor ønsker seg en miljøklagenemnd.

Behandlet 3.000 saker

Men i Sverige og Danmark har klageorganene for miljøsaker mer enn nok å henge fingrene i.

Domstolverket i Sverige opplyser at deres versjon av dette, «mark- och miljödomstolarna», avgjorde over 3.000 saker i fjor. I tillegg er det over 1.700 saker som ennå ikke er avgjort.

– Sakene som behandles er både saker der domstolen er første prøvingsinstans og påklagde saker der domstolen overprøver en myndighets beslutning, opplyser Marie Gerrevall.

Hun er dommer ved Mark- och miljödomstolen i Växjö, som er en av i alt fem slike domstoler i Sverige.

Disse domstolene behandler blant annet klager vedrørende den svenske miljøloven og plan- og bygningsloven.

– Hvem kan påklage saker til dere?

– Både privatpersoner og bedrifter, foreninger og andre organisasjoner har rett til å klage, svarer Gerrevall.

Koster det noe å få behandlet en klage?

– De som påklager et vedtak til Mark- og miljödomstolen betaler ingen avgift til domstolen. Det påløper normalt sett heller ikke noe ansvar for saksomkostninger i klagesaker i henhold til miljøloven og plan- og bygningsloven.

Behandlet 1.800 saker

Fra Nævnenes Hus i Danmark får Dagsavisen opplyst at den danske miljøklagenemnda, «Miljø- og Fødevareklagenævnet», behandlet om lag 1.800 saker i 2021.

I et normalår behandles om lag 1.400 saker. Årsaken til økningen i fjor er et mål om å redusere antallet saker som står på vent.

Et bredt spekter av saker blir behandlet av denne nemnda, alt fra miljøgodkjenninger og miljøvurderinger av planer og prosjekter, til vedtak om fredning av fortidsminner, kystvern og vedtak etter vassdragsloven.

– Hvem kan påklage saker til dere?

– Miljø- og Fødevareklagenævnet behandler klager fra privatpersoner, offentlige myndigheter, stiftelser, foreninger, bedrifter og organisasjoner, svarer administrasjonssjef Søren Kaack Hansen.

– Koster det noe å få behandlet en klage?

– I forbindelse med innlevering av en klage skal det som hovedregel betales et klagegebyr. Klagegebyret er på 900 danske kroner for privatpersoner og 1.800 danske kroner for bedrifter og organisasjoner. Det er noen få unntak fra dette, og klagegebyret refunderes i enkelte tilfeller.

– Blir godt beskyttet

– 2022 kan bli naturens år, skrev Espen Barth Eide i en kronikk i Dagens Næringsliv i januar. Der henviste han til flere kommende FN-møter som kan få stor betydning for naturen.

– Natur og miljø blir stadig viktigere, og det er svært viktig å ha gode ordninger for å sikre at lov- og regelverket på dette feltet blir godt ivaretatt i møtet med andre interesser, sier Eide til Dagsavisen.

Slik han vurderer det, er det ikke noen mangel på slike «gode ordninger» i dag.

Norsk natur og miljø blir allerede godt beskyttet av en rekke lover og andre tiltak, sier Eide.

– En miljøklagenemnd vil måtte holde seg til disse rammene på samme måte som forvaltningen gjør i dag, påpeker han.

– Det gjelder også i saker der ulike interesser skal veies mot hverandre. Verken forvaltningen eller en eventuell miljøklagenemnd kan vedta andre og sterkere virkemidler enn de som følger av regelverk og budsjettvedtak.

– Vi mener derfor at den normale ordningen i statsforvaltningen fortsatt bør være å klage til overordnet organ og ikke til en egen klagenemnd.

– Kan utgjøre millionbeløp

Advokat Tine Larsen, som blant annet arbeider med miljørett, er av en annen oppfatning. Hun har lenge ment at Norge trenger en parallell til det de har i Sverige og Danmark. Dagens klagemuligheter er nemlig ikke gode nok, slik Larsen vurderer det.

– Forvaltningsrettslig klage avgjøres ikke av et tilstrekkelig uavhengig organ, og klage til Sivilombudet oppfyller ikke kravene til en effektiv overprøving fordi ombudets uttalelser ikke er bindende for forvaltningen, påpeker Larsen.

– Domstolene er derimot uavhengige og avgjørelsene er bindende, men kostnadene ved søksmål kan utgjøre millionbeløp, og det er ofte uoverkommelig dyrt for miljøorganisasjonene. Miljøsaker blir derfor i liten grad prøvd for domstolene, fortsetter hun.

Larsen peker også på den såkalte Århuskonvensjonen i sin argumentasjon for opprettelsen av en miljøklagenemnd. Denne konvensjonen er blitt ratifisert av både Norge og nærmere 50 andre land.

– Norge oppfyller i dag ikke konvensjonens forpliktelse om at det også skal være mulig for allmennheten å få prøvd miljøsaker av et overprøvingsorgan som er uavhengig, effektivt og ikke uoverkommelig dyrt, konstaterer Larsen.

– Uoverkommelig dyrt

Også Truls Gulowsen i Naturvernforbundet er opptatt av Århuskonvensjonen.

– Århuskonvensjonen krever ikke at det etableres egne nemnder, men understreker at vi har rett til å få prøvd beslutninger som har virkning for miljøet av et kompetent overprøvingsorgan «uten at dette er uoverkommelig dyrt», påpeker han.

– Når det gjelder normal rettsbehandling er det vår oppfatning at dette faktisk er «uoverkommelig dyrt». Disse kostnadene, i tillegg til at saken kan risikere vilkårlig behandling av en rett som ikke kjenner miljøretten eller miljøproblemene, ettersom slike saker svært sjelden fremmes for retten, gjør terskelen for rettsprøving av miljøsaker svært høy i Norge.

– Vi mener derfor det er all grunn til både å etablere en egen miljøklagenemnd i Norge og gjøre tiltak for å sikre at rettsprøving, enten det er i nemnd eller vanlig domstol, ikke blir uoverkommelig dyrt, konkluderer Gulowsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen