Innenriks

Har kommet kort i kartleggingen av natur

Bare 2,8 prosent av landarealet i Norge er så langt grundig kartlagt av biologer. Det er behov for å kartlegge 100 prosent av naturen, mener Miljødirektoratet.

For å unngå at truet naturer blir omgjort til motorvei eller hyttefelt må vite hvor den er, påpeker Miljødirektoratet, som bruker biologer i dette kartleggingsarbeidet. Bildet viser kartlegging av myr på Hitra.

– Mange tror kanskje at vi har full oversikt over all natur og alle arter i Norge, men det stemmer ikke, påpeker Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

– Det er behov for en oversikt over viktig natur i hele landet. Samtidig er det aller viktigst med detaljert kunnskap om naturen i områder med stort utbyggingspress, sier Anne Sundbye, som er seksjonsleder samme sted.

– Spesielt viktige

Miljødirektoratet begynte å sende biologer ut i terrenget for å registrere natur og arter i 2018. Om lag 8.600 kvadratkilometer er så langt kartlagt.

– Metoden for kartlegging som vi bruker, omfatter 111 naturtyper som er vurdert til å være spesielt viktige for naturmangfoldet, forteller Sundbye.

– Mange av naturtypene er sjeldne, og det er naturlig at ikke alle blir funnet hvert år, tilføyer hun.

Det er forklaringen på at «bare» 98 naturtyper ble kartlagt i fjor.

Kartleggingen så langt viser blant veldig mye annet at det er frisk lågurtedellauvskog ved Radiumhospitalet i Oslo, kalkrik helofyttsump i Fjordparken i Drammen og lågurteikeskog i Veidebakken i Fredrikstad.

Hjem for 1.500 arter

Hule eiketrær, over 6.000 av dem, var det biologene fant mest av i fjor. Slike trær er viktige fordi de er hjem for et mylder av fugler, insekter, sopp, lav og flaggermus. Over 1.500 arter er knyttet til disse gamle trærne. Dermed er de svært viktige for naturmangfoldet, opplyser Miljødirektoratet.

– Når det planlegges veier, hyttebygging og andre tiltak, vet vi nå nøyaktig hvor disse eikene befinner seg og tilstanden de er i, slik at man kan ta hensyn til dem i planleggingen, påpeker direktør Hambro.

– Skjer det? Eller blir hule eiketrær likevel fjernet?

– Vi har ikke statistikk på dette, svarer seksjonsleder Sundbye.

– Det er i de fleste tilfellene kommunene som er planmyndighet og skal avveie hensynet til natur og miljø opp mot andre samfunnshensyn.

Den største trusselen

– Ifølge naturmangfoldloven må man gjøre en vurdering av konsekvenser for naturmangfold, men verken naturmangfoldloven eller plan- og bygningsloven sier noe om hva som skal legges mest vekt på, fortsetter Sundbye.

– Hvis det for eksempel er få alternativer for hvor et sykehjem skal bygges, vil enkelte kommuner velge å legge mer vekt på dette behovet enn et hult eiketre.

– I tillegg bør utbyggere ta hensyn til naturmangfold i planleggingen, men det er altså myndighetene som godkjenner planene.

Så langt har naturen altfor ofte vært den tapende parten når politikerne har fattet sine vedtak. Hyttebyggingen og motorveibyggingen fortsetter for fullt i Norge, til tross for at 2.752 av artene som omfattes Norsk rødliste for arter, er vurdert som truet. FNs naturpanel konstaterer at den største trusselen mot naturen i dag, er nedbyggingen av leveområdene til mange arter.

Fører til utslipp

På toppen av dette kommer klimakonsekvensene.

– I Norge fører utbygging i naturområder til utslipp av klimagasser på rundt to millioner tonn hvert år. Boreal hei og kystlynghei er eksempler på natur som lagrer mye karbon, og som vi bør ha oversikt over, sier Hambro.

Nettopp boreal hei og kystlynghei var naturtypene som biologene fant over størst areal i fjor, i de nesten 3.000 kvadratkilometerne som ble kartlagt da. Der holder blant annet svartstrupen til, en art som er i kategorien sterkt truet i rødlista.

Selv om Miljødirektoratet mener bruken av biologer ute i terrenget er «grundig og gir mye informasjon», er den også «relativt ressurskrevende». Måten naturen kartlegges på, kan derfor bli endret.

– På sikt vurderer vi å bruke fjernmåling, for eksempel satellittbilder, for å få en mer overordnet oversikt over økosystemene i hele Norge. Ved å kombinere ulike metoder kan vi over tid få et mer fullstendig bilde av naturen, og dermed bidra til en bedre forvaltning av arealene våre, sier Hambro.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen