Innenriks

Slik blir norsk natur spist opp

Vannkraften og skogbruket er de største arealtyvene i Norge, konstaterer Naturvernforbundet i den nye og unike rapporten «Norges areal 2021».

– Alle er enige om at naturødeleggelser er et stort problem, men verken i kommunene, fylkene eller på statlig nivå har de oversikt over hva som er de store arealtyvene. Det er ikke kunnskapslandet Norge verdig, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Med vår nye rapport vet vi nå mer om de store truslene for naturmangfoldet og mange truede arter. Da blir det også lettere å sette inn mottiltak, fortsetter han.

– Hva bør gjøres?

– Hovedregelen bør bli at brukte arealer brukes på nytt. Hvis man tar i bruk nye naturområder, må det kompenseres med restaurering av like mye natur. Noen kommuner har allerede tatt ansvar og ønsker å bli arealnøytrale på denne måten. Nå må arealnøytralitet snarest bli et overordnet prinsipp for alle kommuner og også for staten, svarer Gulowsen.

Land satt under vann

Naturvernforbundet har innhentet informasjon fra en rekke kilder for å få størst mulig klarhet i hvor mye natur som er blitt utsatt for direkte fysiske inngrep og også omfanget av arealbruk som har endret naturen. De mest sentrale kildene er Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Arbeidet har vært krevende fordi denne informasjonen ikke er systematisert, forteller Gulowsen. Dette har Dagsavisen skrevet om tidligere.

Når det gjelder direkte fysiske inngrep, konkluderer Naturvernforbundet med at det er vannkraft som har spist mest av naturen. 1.233 kvadratkilometer som tidligere var landområder, er lagt under vann på grunn av bygging av demninger og vannmagasiner. Det tilsvarer et område større enn Oslo, Stavanger, Drammen og Moss kommune til sammen.

Det er mer enn nok, selv med dagens høye strømpriser, mener Gulowsen.

– Mange har et ukritisk syn på vannkraft nå, og mener at vi bør bygge ut mer, men da er det viktig å ha i bakhodet at to tredeler av alle de norske vassdragene allerede er utbygd. Vi har fått store naturtap som følge av det, og dermed bør lista ligge høyt for videre vannkraftutbygging.

Like fullt har både Ap og Frp nylig åpnet for utbygging av også vernede vassdrag.

– Summen av det som skjer innebærer en veldig stor trussel mot naturen og kan avleses i Norsk rødliste for arter, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Ubrukelig for mangfold

På plassen bak vannkraften, når det gjelder direkte inngrep, kommer veier og transport, som legger beslag på 1.131 kvadratkilometer, ifølge Naturvernforbundet.

«Dette er i stor grad asfalt og grus, som er ubrukelig for nær sagt alt av biologisk mangfold. Veiene bidrar også til fragmentering av naturområder ved å fungere som barrierer», heter det i den nye rapporten.

Inkludert i denne kategorien er flyplasser, parkeringsplasser, kaiområder, gang- og sykkelveier og dessuten det tog, T-bane og trikk trenger av arealer.

På tredjeplass finner vi bygninger, både boliger, hytter, gårdsbruk, kontorlokaler, industribygg og mer til. Bare byggene krever 568 kvadratkilometer av Norges arealer. Når hager og resten av eiendommene som byggene ligger på, inkluderes, kommer vi opp i et samlet område som er nesten fem ganger så stort, hele 2.732 kvadratkilometer.

– Det har vært store protester mot vindkraftutbygging, men fortsatt er ikke dette den største arealødeleggeren. Både motorveier og hytter tar mer arealer, konstaterer Gulowsen.

Likevel har protestene mot både planlagte veiutbygginger og nye hyttefelt, så langt i stor grad vært spedere, og ofte bare i regi av miljøorganisasjonene.

– Når ingen vet hvor stor totalen er for ulike typer nedbygging, blir det også vanskelig å ha en kunnskapsbasert dialog om forvaltningen av norsk natur, påpeker Gulowsen.

– Enorm påvirkning

Når det gjelder bruk av naturen som endrer den, topper skogbruket. De siste 50 årene har skogbruket påvirket mange arter i skogsområder på til sammen 48.421 kvadratkilometer, i hovedsak ved flatehogst, ifølge Naturvernforbundets nye rapport.

Det tilsvarer et område en god del større enn hele Trøndelag.

«Det er ingen tvil om at flatehogst har enorm påvirkning på økosystemet, og truer en lang rekke arter. Det vil variere i hvilken grad dette arealet fungerer som et skogøkosystem. Noen områder er hogd for lenge siden og vil nå inneha en del av de samme funksjonene og artene som eldre skog, mens andre er nylig flatehogde områder som nå er sterkt endret og ikke kan regnes som skog i det hele tatt», står det å lese i rapporten.

På andreplass i oversikten over bruk som endrer naturen, kommer jordbruket. 11.214 kvadratkilometer er lagt under plogen eller endret på andre vis av landets bønder.

– Skogbruket og jordbruket påvirker kjempestore arealer hvert år, slår Gulowsen fast.

Saken fortsetter under videoen

Nye farer for naturen

Hva kan så forklaringen være på at et så begrenset gode som naturen vår nå en gang er, brukes og forbrukes som om det ikke er noen ende på den?

«Verdien av natur settes til null og tapet av matjord verdsettes svært lavt når samfunnsøkonomien for prosjekter beregnes», er en av Naturvernforbundets forklaringer på dette.

– Uutbygde arealer framstår som nesten gratis, men brukt natur er dyrt. Det må bli motsatt, sier Gulowsen.

Ansvaret for å få til en slik endring ligger hos regjeringen, Stortinget og ikke minst kommunene, påpeker han. Gulowsen oppfordrer nå dem alle til å handle snarest, for truslene mot den gjenværende naturen blir bare flere.

– For eksempel innebærer landbasert fiskeoppdrett nå en ekstrem trussel mot helt urørt kystlandskap, sier Gulowsen.

– Summen av det som skjer innebærer en veldig stor trussel mot naturen og kan avleses i Norsk rødliste for arter. Denne nedbyggingen skjer ikke av seg selv, men er et resultat av utredninger og politiske beslutninger. Det at ingen har en samlet oversikt over dette, forsterker vår oppfatning av at arealforvaltningen er ute av kontroll. Bit for bit-nedbyggingen av naturen skjer i blinde.

2.752 arter vurderes som truet i Norsk rødliste for arter 2021. Av dem er 289 kritisk truet og 959 sterkt truet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen