Navn i nyhetene

– For hver dag haster det mer å stanse tapet av natur

Den nye lederen av Natur og Ungdom slakter regjeringens naturpolitikk og rasler med lenkene.

Hvem: Gina Gylver (20).

Hva: Ny leder i Natur og Ungdom.

Hvorfor: Tror at det i år kan bli nødvendig med mer sivil ulydighet i kampen for naturen.

Gratulerer som ny leder av Natur og Ungdom. Hvorfor mener du det kan bli nødvendig med mer sivil ulydighet?

– Den nye regjeringen fører en hårreisende naturpolitikk, særlig med tanke på at det haster stadig mer å gjøre noe med naturkrisen. Vi får rapport etter rapport som viser hvor dårlig det står til med naturen, både og i Norge og i verden. Da må vi restaurere mer og verne mer, ikke kaste oss over den resterende naturen med gravemaskiner og drømmer om kortsiktig profitt.

Det kan blant annet bli aktuelt med nye lenkeaksjoner både i Repparfjorden og Førdefjorden, har dere varslet. Hva tilsier det?

– Dette er to svært viktige saker for oss, og miljøbevegelsen har jobbet mot disse gruveprosjektene i et tiår. Prosjektene vil ha fatale konsekvenser for både natur, urfolk og menneskene som bor rundt fjordene. Selv om vi har fått mange viktige delseiere, særlig i fjor da vi var med å arrangere norgeshistoriens lengste protestleir, er sakene enda ikke vunnet. Nå håper vi at vår nye næringsminister setter ned foten før det er for sent, men hvis han svikter kan det bli nødvendig å dra fram lenkene igjen.

For hvilke andre saker kan det bli aktuelt med sivil ulydighet?

– 2022 startet illevarslende for norsk natur, ved at regjeringen varslet at de vurderer å åpne verna vassdrag for utbygging. Dette har allerede mobilisert stort på Stortinget, i miljøbevegelsen og i befolkningen for øvrig, så her er det nok mange som er klare til å ta kampen. Det er også svært viktig å ta et oppgjør med monstervei-utbyggingen som skjer over store deler av landet. Dette er det motsatte av langsiktig og bærekraftig, for vi må transportere oss på helt andre måter i fremtiden. Det er også en enorm trussel mot norsk natur, og vi har verstingprosjekter som i Lågendeltaet, der man vil bygge motorvei tvers igjennom et naturreservat. Vi trenger en ny og naturvennlig kurs i samferdselspolitikken, og da kan det bli nødvendig med store aksjoner.

Slik sivil ulydighet kan få store konsekvenser for hver enkelt som deltar, både i form av høye bøter og fengselsstraff. Er det ikke da mye å be unge mennesker om å delta i slike aksjoner?

– Natur og Ungdom er veldig tydelig på at alle som deltar i slike aksjoner gjør det på eget ansvar og av personlig moralsk overbevisning som enkeltpersoner og ikke som en del av Natur og Ungdom. Men når politikere gang på gang lar hensynet til kortsiktig profitt for noen få gå på bekostning av våre felles ressurser og framtidige generasjoners livsgrunnlag, er det viktig at noen tar opp kampen. Unge mennesker har alltid gått i front i de sakene som har skapt historie og endret samfunnet, og det skjer også i klima- og naturkampen. Det er jeg stolt over.

Du meldte deg inn i Natur og Ungdom for åtte år siden. Hva tenker du om utviklingen for naturen og klimaet i løpet av disse årene?

– Da jeg begynte i Natur og Ungdom, måtte vi fortsatt fortelle folk at klimaendringene er menneskeskapte. Det har skjedd enormt mye i befolkningens bevissthet rundt disse temaene, og det er noe av det vi snakker mest om og som engasjerer mest. Men politikken henger etter, klarer ikke å følge med i tiden. I slike kriser betyr ikke manglende framgang status quo, det er å gå baklengs. For tiden renner ut, og for hver dag haster det mer å stanse utslippene og tapet av natur.

Miljøorganisasjonen Extinction Rebellion har allerede tatt i bruk dramatiske virkemidler i sine aksjoner for å få fram sitt budskap, og medlemmer er blitt «belønnet» med store bøter. Går utviklingen i retning stadig hardere fronter mellom miljøbevegelsen og myndighetene?

– Det er ikke noe nytt at miljøbevegelsen mobiliserer stort og tar i bruk kraftfulle virkemidler. Altakampen på 1970- og 80-tallet er et tydelig eksempel på det. Men jeg tror verken vi, myndighetene eller naturen vinner på den økende polariseringen i for eksempel klimadebatten, og vi må være svært oppmerksomme på hvordan vi aksjonerer og hvilke virkemidler vi bruker. Målet må alltid være fokus på saken, ikke virkemiddelet, og vi ønsker ikke å støte folk fra oss.

Har du ingen tiltro til beslutningene politikerne fatter?

– Vi har kjent til klimakrisen i mange tiår, og gang på gang har politikerne satt seg klimamål og gitt løfter de aldri har klart å holde. Rapportene som blir levert om både klima og natur viser at det er stadig større gap mellom hva som må til og hvor fort det må gå på den ene siden, og hva som faktisk gjøres på den andre. Så lenge politikerne ikke tar grep som viser at de forstår alvoret, presses vi til å rope enda høyere, aksjonere enda mer, mobilisere enda større.

Når politikere uttaler at de vil utvikle og ikke avvikle oljenæringen, hva tenker du da?

– At det er feigt og kortsiktig. Vi må sikre arbeidsplasser i grønne næringer som kan vokse når utslippene skal kuttes, og da må investeringene og ressursene gå dit. Å sløse det bort på en industri som uansett må fases ut, er bare å utsette det uunngåelige og samtidig bidra til en global klimakrise. De som tjener på å tyne norsk oljeindustri til siste dråpe, er investorer som bare kan flytte pengene sine etter at siste krone er tjent. Regjeringen viser ingen handlekraft for å gjennomføre et raskt, grønt skifte i norsk industri, og det er bare den som kan få det til å skje.

Til avisa Vårt Land sier du at «vi kan ikke bruke mer areal. Det er den største trusselen mot biologisk mangfold». Natur og Ungdom krever derfor arealnøytralitet. Hvordan skal dere klare å overbevise lokalpolitikere som er opptatt av arbeidsplasser og synkende befolkningstall, at de må si nei til nye hyttefelt og industriområder?

– Jeg håper at stadig flere kommunepolitikere og andre skal se verdien av naturen de forvalter, at de skal forstå hvilke ressurser det er og hvilket ansvar det medfører. Over hele verden snakkes det stadig mer om økosystemtjenester, som at den økonomiske verdien av pollinering alene, er 153 milliarder euro i året. Dessuten er dette vårt beste vern mot klimaendringene. Naturen beskytter oss mot flom, renser luft og vann, hindrer skred og erosjon, gir mat og opplevelser. Dersom flere klarer å se på naturen som en livsviktig ressurs, tror jeg det vil friste mindre å ødelegge den.

Over til våre faste spørsmål i denne spalten. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Harry Potter! Har lest hele serien ti ganger, inkludert en gang på engelsk, en på spansk og er i gang på fransk.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å skate, seile eller bade mens det ennå er altfor kaldt!

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg hadde en virkelig intens Justin Bieber-periode der hele rommet mitt, inkludert tak og dør, var tapetsert med JB-plakater.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er latterlig dårlig på tekniske ting. En del av meg er veldig opptatt av å unngå kjønnsstereotypier, men resten av meg er både totalt uinteressert og har gitt opp for lengst.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Bruker altfor mye penger på Tise eller Fretex.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Ganske mye. Å åpne for å bygge ut verna vassdrag, for eksempel.

Er det noe du angrer på?

– Nei, ikke noe som passer seg i avisa i hvert fall.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Siv Jensen. Vi er nok uenige om det meste, men hun er en skikkelig tøff dame som det virker spennende å prate med.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen