Innenriks

Hyttebygging med mye attåt truer naturen

Fjellheimen fylles opp med parkeringsplasser og mye annet som spiser natur og truer arter, på grunn av den storstilte hytteutbyggingen.

– Jeg antar du må gange hyttetomta med to for å få det totale arealet som trengs når det bygges hytter, sier Atle Ruud, kart- og byggesakssjef i Ringsaker, Norges største hyttekommune.

Det rimer godt med erfaringene generalsekretær Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima har gjort seg.

– Generelt er arealstatistikken veldig misvisende fordi man ofte glemmer alt som skjer i tillegg når det bygges hytter, veier eller skiløyper for den saks skyld, sier han.

For ni av ti trua arter i rødlista er arealendringer som påvirker leveområdene deres, hovedtrusselen, ifølge Sabima.

Krever to p-plasser

Noe som i stor grad bidrar til at hytter er mer plasskrevende enn kvadratmeterne selve hytta trenger, er kravene om parkeringsplasser. Det går fram av arealplanene til flere av de største hyttekommunene:

  • I Trysil skal det opparbeides to parkeringsplasser som kan vinterbrøytes for hver hyttetomt. Hver av parkeringsplassene skal være 18 kvadratmeter.
  • I Sigdal skal det det settes av like mye plass til parkeringsplasser, men hvis det bygges garasje på hyttetomta, kan den være inntil 50 kvadratmeter.
  • I Gausdal skal det settes av minimum 27 kvadratmeter til parkeringsplass for hver nye frittstående fritidsbolig.
  • I Vinje er det krav om minimum to parkeringsplasser per hytte eller fritidsbolig.

– For noen få, særlig eldre hyttefelt, er det ikke vei til hyttene. Da er det satt av plass til felles parkering i hyttefeltet, tilføyer plan- og økonomisjef Gry Åsne Aksvik i Vinje kommune.

– Voldsomt, sier Steel om disse kravene.

– Slike krav kan få konsekvenser langt utover hyttefeltene, tror han.

– Når det nå bygges firefelts motorvei i Ringerike, kommer det nok også som en følge av den voldsomme biltrafikken til alle hyttefeltene i Hallingdal.

– Hyttene tar for seg mer enn før, sier generalsekretær Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima.

Krav om vei og vann

Det er også mye annet enn parkeringsplasser som følger i sporene til gravemaskiner og bulldosere når det skal legges til rette for nok ei ny hytte i de stadig voksende hytteområdene.

– Ved oppføring av hytter er det krav om forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikke- og slokkevann, opplyser Frode Grindahl, fagdirektør i Direktoratet for byggkvalitet.

– Bortleding av avløpsvann skal være sikret og i samsvar med forurensningsloven, fortsetter han.

– Byggetomtene skal også være sikret adkomst til vei som er åpen for alminnelig ferdsel eller annen veiforbindelse som kommunen kan akseptere.

Tror du naturen slipper unna med bare det? Da tar du feil.

– I et hytteområde må det også avsettes areal til infrastrukturløsninger, turveier/skiløyper, lekeplasser og grøntområder, forteller plansjef Bjørn Tore Bækken i Trysil kommune.

Enda mer i vente

Flere tiltak som krever arealer er på gang. I Vinje er de i ferd med å få på plass nye, store renovasjonspunkter i hele kommunen.

– Det er gode, ryddige stasjoner med sorteringsløsninger, samt et par komprimatorstasjoner for de største utbyggingsområdene, opplyser plan- og økonomisjef Gry Åsne Aksvik.

I Ringsaker er felles renovasjonspunkter med kildesorteringsløsninger allerede på plass.

– Nå har vi begynt å bygge gang- og sykkelveier, turstier og noen parkeringsplasser til utfartspunkter for skigåing, tilføyer kart- og byggesakssjef Atle Ruud.

– Framover blir det kanskje spørsmål om ladestasjoner skal bli del av fellesanleggene. Bredere skiløyper og turveier kan det også bli i noen områder, fortsetter han.

Saken fortsetter under videoen

Alle disse inngrepene kan få store konsekvenser for både plante- og dyrelivet, påpeker Christian Steel i Sabima. Han etterlyser derfor en bedre oppfølging av en bestemmelse i naturmangfoldloven.

Av denne loven går det nemlig fram at «en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.»

– Dette gjøres i altfor liten grad, også fordi kommunene synes det er vanskelig foreta slike vurderinger, sier Steel.

De største hyttekommunene har planene klare for langt flere hytter enn de allerede har. I Sigdal er det allerede over 5.000 hytter med tilhørende fasiliteter.

Store hytteplaner

I alt er det nå i overkant av 440.000 hytter og andre fritidsboliger i Norge, ifølge den nyeste oversikten fra Statistisk sentralbyrå, fra februar i fjor. Landets hytter, inkludert parkeringsplasser og alt det andre som følger med, kommer snart til å legge beslag på enda større arealer.

– Vi har et potensial på cirka 2.000 hytter i arealplanen vår, forteller Atle Ruud i Ringsaker kommune.

– Vi har en planreserve i dag på cirka 1.000 tomter/enheter, opplyser Anette Musdalslien (Sp), ordfører i Gausdal.

– Etter kommuneplanens arealdel er det et potensial på cirka 1.500 ubebygde hyttetomter, sier Bjørn Tore Bækken i Trysil kommune.

I Vinje er det muligheter for enda flere nye hytter enn som så.

– En kan regne med omkring 3.300, fordelt på 1.300 i Rukkemo/Torvetjønn, om lag 1.000 i Vågslid og 1.000 i Rauland og Øyfjell, orienterer Gry Åsne Aksvik.

For disse fire kommunene til sammen tilsier det muligheter for om lag 35 prosent flere hytter enn de om lag 22.100 hyttene som allerede ligger der i dag.

– De reneste golfbanene

Hvor mange flere det kan bli i Sigdal, er så langt uklart.

– Det er avhengig av type enheter som vil framkomme i de enkelte reguleringsplanene, sier ordfører Tine Norman (Sp).

– Hyttene tar for seg mer enn før, konstaterer likevel Steel.

– Det er ikke det at vi ønsker middelalderstandard, men anleggene rundt hyttene kan jo nå være som de reneste golfbanene med robotklippere som ruller rundt. Ikke minst ved kysten ser vi det.

– Hva bør gjøres?

– Vi bør samle inngrepene i naturen og bygge nye hytter mellom hyttene som allerede er bygd. Da kan vi blant annet fortsette å bruke de samme veiene, i stedet for å bygge nye veier. Og så må vi begynne å bruke hyttene mer effektivt ved å la flere dele på å bruke dem.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen