Innenriks

Bruker dialekt på Dagsrevyen for å gjøre seg forstått

Dialektdebatten har rast etter Sanna Sarromaa har kalt dialekter for «djevelens verk». Verken NRKs nyhetsanker eller Sp-politiker kjenner seg igjen i kritikken av «uforståelige» dialekter.

I et intervju med Dagsavisen uttalte samfunnsdebattanten at Dagsrevyen ikke er stedet for dialekter. Nyhetsanker Eline Buvarp Aardal leder blant annet Dagsrevyen på dialekt, etter å ha fått fritak fra NRKs hovedregel om at programmet skal ledes på normert språk. Til Dagsavisen sier hun at valget om å bruke namdalsdialekten ikke handler om å sende en hilsen hjem, men om å kunne være så tydelig som mulig.

Det handler rett og slett om at jeg formidler bedre på min egen dialekt. Da jeg brukte nynorsk som programleder ble det så mange unaturlige ord og endinger at jeg fremsto stiv. Jeg kjente at jeg hadde mer å gå på som programleder, sier Aardal.

Jobber mer med språket

Aardal forteller at hovedgrunnen til at hun bestemte seg for å søke om lov til å prate dialekt var for å bli bedre forstått.

Klangen og tonefallet ble unaturlig. Da henger seerne seg mer opp i språket enn hva som faktisk blir sagt. For meg og NRK handlet det om at jeg skulle bli en bedre programleder.

For å få snakke dialekt har hun kuttet bort flere lokale språklige særtrekk. At dialektbruken skulle være uforståelig for folk flest er ikke noe hun kjenner seg igjen i. Hun har fulgt debatten etter at nyheten om at hun skulle bruke dialekt kom, og lagt merke til kritikken, men har ikke selv fått negative tilbakemeldinger.

Fra debatten kan det nesten virke som det har skjedd en dialektrevolusjon i NRK de siste to ukene. Men det er kun to programledere i NRK Nyheter som har fritak. Jeg tror også at som dialektbruker blir jeg mer bevisst på å ha et godt og tydelig språk. Det blir rett og slett enklere å forstå meg når jeg snakker dialekt, sier Aardal.

Selv om grunnen til at hun byttet var av hensyn til tydelighet, mener Aardal at et dialektmangfold har en verdi i seg selv.

Jeg mener at dialektbrukere står mye stødigere enn hva de gjorde for tretti år siden. Jeg tror ikke disse påstandene svekker dialektene, men heller gjør folk mer bevisst på at de skal bruke dialektene sine. Heldigvis er det ikke lenger sånn at du legger om hvis du flytter til Oslo, eller at nordlendinger må bytte dialekt for å få et sted å bo.

Sp-politiker mener Sarromaa stigmatiserer

Aud Hove er blant dem som har reagert på Sarromaas uttalelser. Hun er fylkesvaraordfører i Innlandet for Sentepartiet, og reagerer særlig på at Sarromaa i en kronikk i VG beskrev norske bygder i følgende ordelag: «Det er innavl over hele linja. Tusen innbyggere legger ikke opp til et voldsomt språklig eller intellektuelt mangfold.»

I et motsvar beskriver hun Sarromaas tekst som «stigmatiserande og lite tiltalande». Til Dagsavisen utdyper hun kritikken.

Dialekt har ingenting med intellekt eller innavl å gjøre. Dialekt handler om identitet. Norge blir et fattigere land hvis folk går rundt og er skamfulle over dialekten sin. Vi må ikke tilbake til slik det var før, da folk gikk rundt og skjulte hvem de var fordi å prate med dialekt ble sett på som mindreverdig.

Hove hilser en debatt om dialektbruk i offentligheten velkommen, men mener at Sarromaas kritikk blir usaklig. Nordmenn flest er glad for dialektmangfoldet frontes, enten de bor i by eller bygd, sier Hove.

De fleste jeg kjenner, uavhengig av hvor de bor, synes at dialekter er artig. Bare folk prater tydelig så vil de fleste forstå hva som blir sagt. Det har nok litt med viljen til å forstå også, mener jeg.

Varaordføreren har det siste året vært vara på stortinget, og brukt sin Skjåk-dialekt fra Stortingets talerstol. Hun ser egentlig ikke noe stort problem med dialektbruk verken i det daglige, eller i offentligheten.

I en nyhetssending bør selvsagt folk forstå hva som blir sagt, men jeg opplever ikke at måten det prates på i norske nyhetssendinger er utydelig. Jeg ser egentlig ikke helt problemet, sier Hove.

Sarromaa: Det blir verken fugl eller fisk

Sarroma selv fremhever at hun ikke er motstander av dialekter i seg selv, men at det er et spørsmål om hvor det hører hjemme å bruke dem.

Jeg har selv fire finske barn, som jeg prater finsk med enten det er nordmenn til stede eller ikke. Jeg er aldri skamfull over det. På samme måte trenger ikke dialektbrukere være skamfulle over sin dialekt. Men å insistere på å snakke dialekt i det offentlige rom, der det er folk som ikke forstår alle dialekter, er en annen ting.

Når det gjelder sammenhengen mellom dialekt og intellektuelle evner, mener hun seg misforstått av Hove.

Det jeg skriver i kronikken er at småbygder ikke legger opp til et voldsomt intellektuelt og språklig mangfold. Jeg mener at hvis du har bodd hele livet ditt i for eksempel Skjåk, kan det hende at perspektivet ditt er litt mer begrenset, snevert rett og slett, enn hvis du har bodd i ulike land, på ulike steder i Norge og snakket med folk med andre dialekter eller morsmål. Man pleier å få nye ideer når man kommer seg vekk fra det bittelille stedet man er født.

Sarromaa er også klar på at det ikke finnes noe tydeligere måte å prate norsk på enn bokmål og nynorsk. Hun mener at Aardal gjør dialekten sin en bjørnetjeneste ved å snakke en normert utgave av trønderdialekten.

Det blir verken fugl eller fisk. Hun snakker ikke egentlig dialekt da, for hun må artikulere så mye for at det skal bli forståelig. Det blir en veldig utvannet versjon av dialekten og helt uten de dialekttypiske ordene. Det vil igjen påvirke dialekten hjemme og det er ikke bra den opprinnelige dialekten, heller, sier Sarromaa.

Dagsavisen har kontaktet NRKs USA-korrespondent Lars Os, som ble nevnt i det opprinnelige intervjuet med Sanna Sarromaa. Han ønsket ikke å kommentere saken.


Eirik Mossefinn

Journalist i debattredaksjonen