Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Innenriks
Nav: 3.100 flere på sosialhjelp etter AAP-innstramming
Regjeringens innstramming i regelverket for arbeidsavklaringspenger har ført til en kraftig økning i antallet personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
I en kronikk på Nyemeninger.no i dag presenterer Ulf Andersen, statistikksjef i Nav, tall som viser at AAP-innstrammingen har gitt 3.100 flere personer på sosialhjelp i 2018. Av de fire hovedinnstrammingene som ble gjort, er det endringene i vilkårene for å få forlenget AAP ut over ordinær periode som har medført denne økningen, ifølge Andersen.
I desember 2017 var det 20.700 personer som mottok AAP ut over ordinær makstid. Tallet falt til 8.800 personer i desember 2018.
I en rekke saker har Dagsavisen belyst konsekvensene av AAP-innstrammingen. Leger, advokater, foreninger og enkeltpersoner har fortalt at mange har endt på økonomisk sosialhjelp og havnet i en fortvilet situasjon som følge av regelendringene, men Nav har fram til nå ikke kunnet tallfeste hvor mange det har vært snakk om.
Les også: Lege om nye Nav-regler: – Det er helt krise for mine pasienter
I kronikken skriver Andersen:
– Det store spørsmålet i debatten har vært om regelendringen har ført til at flere går over på sosialhjelp. Den har utvilsomt gjort det.
Han viser til at antallet personer som har gått fra AAP og over på sosialhjelp de siste årene har vært ganske stabilt.
I 2015 var det snakk om 7.600 personer totalt. I 2017 var tallet 7.700, mens det i fjor økte til 10.800.
Andersen understreker at utregningen for 2018 er basert på foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå og at Nav kommer til å gjøre mer dyptgående analyser av effekten av AAP-innstrammingen i løpet av 2019.
Les også: Hardt ut mot AAP-innstrammingen: – Vi snakker om fortvilte og desperate mennesker
Utgifter til sosialhjelp
Arbeidsavklaringspenger er en folketrygdytelse som blir finansiert av staten, mens økonomisk sosialhjelp utbetales av kommunene.
Nav har sett på hvor mye kommunenes utgifter til sosialhjelp har økt som følge av innstrammingen.
– De totale sosialhjelpsutbetalingene til personer som sluttet å motta AAP, var på 299 millioner i 2017 (307 millioner i 2018-kroner). I 2018 hadde dette steget til 469 millioner, skriver Andersen.
Totalt økte utgiftene til sosialhjelp i Norge fra 2017 til 2018 med rundt 500 millioner kroner. Ifølge Nav utgjør tidligere AAP-mottakere som har havnet på sosialhjelp en tredjedel av den totale veksten.
For mange kommuner er utgiftsveksten dramatisk.
– Vi får klare rapporter fra våre Nav-kontorer som viser at sosialhjelpsutbetalingene øker kraftig, og en forklaring på økningen kan knyttes til endringen i AAP-regelverket. Det er først og fremst alvorlig for dem det gjelder, men også krevende for oss, sier Bjørn Arild Gram (Sp), ordfører i Steinkjer og nestleder i KS.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Presset økonomi
Tall fra Fylkesmannen i Trøndelag viser at sosialhjelpsutgiftene i fylket økte med 72,6 millioner kroner i fjor. Økningen skyldes ifølge Fylkesmannen at det ble bosatt flere flyktninger, men at også innstrammingen i AAP-regelverket bidrar til betydelig vekst.
Gram gjør det klart at det er snakk om en økning i sosialhjelpsbudsjettet på flere millioner kroner bare i Steinkjer.
– Vi har allerede en presset økonomi i vår kommune. Man skal ikke sette svake grupper opp mot hverandre, men vi må hele tida gjøre avveininger. Det er ikke tvil om at dette kan få konsekvenser for grupper med særskilte behov.
Saken fortsetter under bildet.

Bjørn Arild Gram (Sp), ordfører i Steinkjer og nestleder i KS. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix
Les også: AAP-innstrammingen: Frykter hun ikke får fullført utdannelsen
Ikke forberedt på konsekvensene
Ordføreren sier han ikke var forberedt på at endringene i AAP-regelverket skulle få så store økonomiske konsekvenser for kommunene.
– Jeg var ikke særlig kjent med konsekvensene, og det tror jeg gjelder mange kommuner. Det er viktig at endringene blir ettergått, slik at man får en kostnadsberegning for kommunesektoren.
Han er kritisk til at kommunene nå får ansvaret for mennesker som har hatt en lang sykdomshistorie og vært i et AAP-løp. Mange som har mistet stønaden, er ikke ferdig avklart verken mot uføretrygd eller arbeid.
– Det er legitimt å motta sosialhjelp, men meningen er at det skal være kortvarige ytelser. Vi har ikke kommet lenger hvis staten bare overfører ansvaret til kommunene. Sosialhjelpskontorene har dårligere verktøy for å finne ut hva slags langtidsløsninger som er best for folk. Dette må løftes opp i den nasjonale debatten.
Sist uke skrev Kommunal Rapport at mange kommuner kommer til å gå på en millionsmell som følge av AAP-innstrammingen.
– Vi merker at innskjerpelsen i adgangen til å få forlenget AAP allerede har gitt en merkbar økning i bruk av sosialhjelp. Det er bekymringsfullt, uttalte Harald Solbu, fagkoordinator i Nav Trondheim.
Bergen kunne melde at antallet personer som hadde AAP som hovedinntekt, hadde sunket med 200 personer i 2018.
– Vi har ikke sikre tall, men mye tyder på at de aller fleste som har forsvunnet fra AAP, har gått over til å motta sosialhjelp. Dette er en ekstrakostnad for kommunen på ti millioner kroner, så det er en betydelig utgift, sa Kent-Jonny Madell, spesialrådgiver i Bergen kommune.
Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS, sier til Dagsavisen at det aldri er hyggelig for en kommune å få negative budsjettoverraskelser, men han er trygg på at staten vil stille opp.
– Regjeringen har vært klar på at kommunene vil bli kompensert for økte utgifter, sier han.
Les også: Nav-ansatte fortviler etter AAP-endringen
Svar fra departementet
Dagsavisen har vært i kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet om saken.
– Jeg har merket meg Navs analyse, som er første gang vi får en konkret, foreløpig beregning for overgangen fra AAP til sosialhjelp. Nav presiserer imidlertid at etaten vil gjøre en mer dyptgående analyse av disse effektene i løpet av året, når den endelige statistikken foreligger, skriver statssekretær Guro Angell Gimse (H) og legger til:
– Som jeg har sagt tidligere er departementet i dialog med KS med sikte på å kartlegge i hvilken grad endringene i regelverket for AAP har betydning for kommunenes utgifter. Departementet følger samtidig nøye de endringene som ble innført for et drøyt år siden og virkningene av disse.
Les også: Hauglie benektet AAP-innstramming før lovendring: – Det skjedde, sier Nav-ansvarlig
Les også: Nav-sjefen beklager at flere hundre mistet inntekten uten vedtak
Arbeidsavklaringspenger og økonomisk sosialhjelp
* Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en folketrygdytelse som skal sikre personer inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
* Økonomisk sosialhjelp er rettet mot personer som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold og er ment å være et midlertidig tilbud, ifølge regjeringen.
* Et nytt og strengere AAP-regelverk trådte i kraft 1. januar i fjor. En analyse fra Nav viser at innstrammingene har gitt 3.100 flere personer på sosialhjelp i 2018.
* Ifølge Nav er det skjerpelsen i vilkårene for å få forlenget AAP ut over ordinær periode som har ført til økningen.
* Da regjeringen strammet inn regelverket, ble ordinær stønadsperiode kuttet fra fire til tre år.
* Analysen fra Nav er basert på foreløpige KOSTRA-tall fra SSB.
Les også: Møtte opp på Stortinget for å protestere mot Nav-kutt: – Du skjønner ikke hvordan det er for oss!