Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
To skadet i trafikk-ulykke i Volda
To personer er skadet, én av dem alvorlig, etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, melder Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
I en oppdatering skriver politiet at ulykken framstår som alvorlig og at en person er alvorlig skadet. Det pågår livreddende førstehjelp på stedet.
Politiet skriver i en ny oppdatering klokken 11.31 at luftambulansen har landet på stedet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
Trafikkulykkesgruppen og kriminalteknikere er på vei til ulykkesstedet, opplyser operasjonsleder Per Åge Ferstad.
Veien er stengt i begge kjøreretninger.
(©NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
217.000 tyske industriansatte borte siden 2019
Den pågående økonomiske krisen har kostet tysk industri mer enn 100.000 arbeidsplasser i løpet av ett år. Landets bilsektor er hardest rammet, ifølge en ny rapport.
Det er en analyse fra revisjons- og konsulentfirmaet EY, som nyhetsbyrået DPA har sett, som viser det enorme kuttet i arbeidsplasser det siste året.
Bare i bilsektoren ble rundt 45.400 stillinger kuttet netto.
Ved utgangen av første kvartal sysselsatte tysk industri 5,46 millioner mennesker. Det er 1,8 prosent – eller 101.000 færre enn året før – ifølge tallene som er basert på data fra det tyske statistiske sentralbyrået.
Siden 2019, året før koronapandemien, har antall ansatte falt med 217.000, noe som er en nedgang på 3,8 prosent. I 2018 hadde industrien rundt 5,7 millioner ansatte.
Det er flere grunner til nedgangen, ifølge EY. De peker blant annet på at prisene presses ned, at etterspørselen i Europa har stagnert på et lavt nivå, og betydelig usikkerhet rundt det amerikanske markedet. I tillegg sliter selskapene med høye kostnader, blant annet til strøm og lønn.
– Vi kommer til å høre mye dårlig nytt før ting begynner å bedre seg igjen, sier Jan Brorhilker, som er administrerende partner i EY.
Han tror minst 70 000 flere industrijobber vil gå tapt innen utgangen av året.
(©NTB)
Brann i Lærdal har spredt seg
Det brenner i en eldre trebygning i Lærdal sentrum lørdag morgen. Brannen har spredt seg til en nabobygning og politiet evakuerer nærliggende bygninger.
Brannen skal ha oppstått i en butikk i bygget. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyser politiet at brannen har spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg har startet.
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
Krisestab
Vi har ikke oversikten over antall som er blitt evakuert. Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Brannmannskaper er på stedet og har startet slokking. Det er sendt inn røykdykkere og det er kalt inn ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
Vaktkommandør i 110-sentral Vest, Tore Fanebust, sier til VG at det er tett trehusbebyggelse rundt brannen.
– Vi frykter videre spredning, det er vi redd for, sier han.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Frp fosser fram – Høyre faller under 20 prosent
Tre måneder før valget får Høyre sitt svakeste resultat på en Norfakta-måling siden 2009, mens Frp gjør et kraftig byks og sikrer et knepent borgerlig flertall.
I målingen Norfakta har gjort for Klassekampen og Nationen nå i juni får Høyre 18,2 prosent – en nedgang på 2,5 prosentpoeng fra forrige måned. Det er partiets laveste oppslutning på Norfaktas målinger siden september 2009. Til sammenligning hadde Høyre 34,6 prosent på topp i februar 2023.
Samtidig går Frp fram hele 4 prosentpoeng til 21,5 prosent. Venstre holder seg over sperregrensen med 4,6 prosent, noe som gir flertall på borgerlig side med 85 mot 84 mandater.
Høyre-ordføreren i Bø, Sture Pedersen, erkjenner at Høyre står i en skvis.
– Vi er i en skvis. Det er en urolig verden, og da får styringspartiene noe ekstra. Vi må spisse budskapet, sier han til Klassekampen.
Valgforsker Svein Tore Martinsen som har fulgt partimålinger med argusøyne siden 1980-tallet, sier til Nationen at Høyres store utfordring nå er at de lekker velgere i begge ender, både til Frp og Ap. Samtidig understreker han at konkurransen er størst mellom Solberg og Listhaug:
– For mange velgere er det nesten et fett om de skal stemme Høyre eller Frp, sier han.
Rødt nest størst på venstresiden
SV leverer sin dårligste måling på godt over seks år, med 5,5 prosent.
– En del SV-velgere som står og vipper mellom SV og Arbeiderpartiet, finner Ap attraktivt og har gått dit, sier Martinsen,
I denne målingen er Rødt nest største parti på rødgrønn side, med 6,3 prosent, men Rødt bør ikke ta seieren på forskudd, mener Marthinsen:
– Rødt er ofte et parti som leverer et svakere valgresultat enn på målinger.
Sperregrensen kan bli avgjørende ved valget 8. september, og på denne målingen havner både KrF og MDG under med henholdsvis 3,5 og 3,7 prosents oppslutning.
– Ingen grunn til panikk
Unge Høyre-leder Ola Svenneby mener det ikke er grunn til panikk:
– Jeg mener at det er Høyres oppdrag å dra politikken til høyre. Da får vi mer borgerlig politikk. Jeg tror ikke at man skal lide av noe panikk, men fortsette å kjøre på med et tydelig budskap, sier han.
Målingen i sin helhet, med endring fra mai i parentes:
Rødt: 6,3 (+0,3), SV: 5,5 (-1,5), Ap: 27,3 (-1,1), Sp: 5,9 (-0,2), MDG: 3,7 (+1,2), KrF: 3,5 (-0,7), Venstre: 4,6 (+0,4), Høyre: 18,2 (-2,5), Frp: 21,5 (+4), Andre: 3,4.
Størst blant de øvrige partiene er Konservativt med 1,0 prosent og det nye partiet Fred og rettferdighet med 0,8 prosent. Det er kun endringene for Frp, Høyre og SV som er utenfor feilmarginen og dermed kan sies å være statistisk signifikante.
Målingen er gjennomført 3. og 4. juni med 1000 spurte.
(NTB)
Innenriks
– Borgerlønn kan redde oss fra kaos
Truslene mot velferdsstaten er så mange og store at vi må vurdere å innføre borgerlønn for å gi folk tryggheten tilbake, hevder forfatterpar.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Robotene kommer! Advarselen kommer med ujevne mellomrom – kunstig intelligens og algoritmer blir så effektive at det snart ikke finnes jobber igjen for mange av oss mennesker.
Det er alvor, sier Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal. Sammen gir de to erfarne journalistene, som også er gift, ut en debattbok om borgerlønn.
– Robotene og automatiseringen kommer på toppen av tre andre tendenser som truer: Den økende ulikheten, privatiseringen av arbeidslivet og en strengere og mer kontrollerende velferdsstat, sier Omdal.
– Vår velferdsstat er blant de ypperste i verden. Men også hos oss er den under press. Vi tror ikke vi er rigget for det som kommer. Derfor ønsker vi en debatt om andre løsninger, og vi har sett at borgerlønn er et brennhett tema i andre land, sier Eliassen.
Les også: Automathat: Hvem skal trykke på stoppknappen og stoppe rullebåndets vei inn i meningsløsheten?
Debattbok
I boka «Borgerlønn. Ideen som endrer spillet» argumenterer forfatterparet for hvorfor borgerlønn kan være en løsning på den perfekte stormen som oppstår når hele arbeidslivet kan bli endret av automatiseringen i en situasjon der velferdsstaten allerede er under press.
Den norske debatten om disse utfordringene er preget av mangel på ideer og visjoner, mener de to.
– Det er enighet i Norge om at vi må jobbe mer og lenger. Det er som å si at vi har vært på toppunktet og at vi framover ikke kan tilby innbyggerne et like godt liv, sier Eliassen.
– Det er jo flott med arbeid for alle. Men hva hvis det grunnleggende premisset ikke holder? Hva hvis det som venter oss er så massivt og sterkt at vi i beste fall får noen tiår med kaotiske endringer?, spør Omdal.
Det er lett å glemme, argumenterer de to, at det tok lang tid fra industrialiseringen til etableringen av velferdsstaten. Urbaniseringen og overgangen til det moderne samfunn ga tøffe og utrygge liv for hele generasjoner.
Vi vet ikke hvordan det blir denne gangen. Men det underliggende spørsmålet er: Hva hvis det i framtida ikke finnes nok jobber?
Sven Egil Omdal.
Les også: Sp-lederen slår ut mot PR-makta (DA+)
Ansatte blir borte?
På Meny-butikken i Ringnes Park i Oslo har kundene de siste årene kunne benytte seks selvbetjeningskasser for å betale.
Når kunde Kristian Larsen ikke finner strekkoden på eplene, må Cormac O’Hare, avdelingsleder kasse, trå til og hjelpe ham.
Sånn er det hele tida, sier O’Hare: Kunder finner ikke ut av ting på egen hånd. Han kan derfor ikke bevege seg langt unna kassene i løpet av arbeidsdagen.
– Det systemet vi har i dag gjør ikke meg eller noen av de andre ansatte overflødig, sier han.
Men han har blitt presentert for en laserkasse som skanner varene automatisk idet kundene passerer. Det høres straks skumlere ut for hans framtid i yrket, sier O’Hare.
I boka skriver Eliassen og Omdal om nettgiganten Amazon, som for lengst driver med mye mer enn bøker. Amazon har åpnet en helt betjeningsfri dagligvarebutikk i Seattle, der skannere registrerer hva kunden tar med ut døra, og belaster Amazon-kontoen til kunden automatisk.
Dagligvarebransjen er ikke unik i så måte. Hva skjer med bussjåføren når de selvkjørende bussene kommer? Med journalistene når NTB nå har en robot som lager fotballreferat på sekundet? Advokater når algoritmer analyserer dokumenter raskere og med mindre feil enn mennesket?
Ingeborg Eliassen.
– Hva er din store idé?
Typisk for vår tid er også at mannen som startet Amazon er blitt verdens rikeste på kort tid. «Winner Takes it All»-effekten, kalles det når de største aktørene håver inn og utkonkurrerer alle andre. Denne effekten har aldri i vår historie vært sterkere enn nå.
De to forfatterne er ikke evangelister for borgerlønn, sier de. Men de har bodd i utlandet de siste årene, senest i Tyskland. Der har de sett brutalisering av arbeidslivet på nært hold, selv i Europas drivende økonomi finnes det horder av såkalte «arbeidende fattige», folk som ikke klarer seg på lønna si.
Den løsningen som peker seg ut som den beste etter at de har gått inn i temaet, er borgerlønn.
– Vi gikk inn i dette med en tanke om at borgerlønn er en defensiv idé, en slags dike for å beskytte velferdsstaten. Men vi så hvor mørk situasjonen faktisk er i mange land, også i Europa. Fattigdommen øker, mistroen til systemet er stor, noe som baner vei for høyreradikale krefter. Nå ser vi på borgerlønn som en offensiv idé, som noe kan få progressive krefter tilbake på offensiven, sier Omdal.
– Borgerlønn er ikke løsningen på alle problemene våre. Men det er et godt sted å starte. Til de som bare avviser ideen, vil vi gjerne spørre tilbake: Hva er din idé, da? Hva er din store tanke, sier Eliassen.
En stor fordel med borgerlønn er at det vil være en universell løsning. Det står i sterk kontrast til utviklingen i de europeiske velferdsstatene, som gjør det stadig vanskeligere å søke og motta sosiale ordninger. Det medfører et stigma å være avhengig av sosialhjelp, og det kan synes som om de fleste stater ønsker å gjøre dette stigmaet enda tydeligere. Det stigmaet vil fjernes ved innføring av en garantert minsteinntekt for alle borgere, sier de to.
Et stort misforhold
Utover arbeidslinja er det norske svaret på et arbeidsmarked i endring at vi må heve kompetansen. Vi skal utdanne oss ut av problemene. Det har fungert før, og bør fungere oss denne gangen, er gjennomgangsmelodien.
– Men det er en mismatch mellom de jobbene som finnes og kompetansen i befolkningen. Det er ingen som har gode svar på dette misforholdet, på hva vi gjør når systemet faller sammen, sier Eliassen.
Om noe er en slik evig kompetanseheving et argument for borgerlønn. Den vil gi trygghet til å ta en nødvendig pause fra jobb for å lære nye ting, argumenterer de to i boka.
Les også: Mosaikkmysteriet ved Akerselva
Grunnrente
Verken Eliassen eller Omdal er særlig ivrige på å sette et nivå på borgerlønn i Norge, selv om de i boka nevner 2 G, som utgjør i underkant av 200.000 kroner i dag.
– Det er et teknisk spørsmål, og altfor tidlig å svare på. Nå handler det om å få i gang debatten, sier Omdal.
Det de derimot gjerne snakker om, er hvordan det hele skal finansieres. En «enkel» løsning er å sørge for at de digitale gigantene, som Facebook, Apple og Google, må betale en slags digital grunnrente fordi de får lov til å bruke våre data og samfunnets infrastruktur til å tjene penger.
Den samme tankegangen kan brukes om lakseoppdrett og andre næringer som benytter våre fjorder, skoger eller andre av våre felles naturressurser til å tjene penger.
En slik grunnrente vil gjøre det mulig å innføre borgerlønn uten å heve skattene, mener forfatterne.
Dessuten viser de i boka til at staten taper 100 milliarder i skatteinntekter på grunn av skatteparadis og andre finter fra de største selskapene. Man får mye borgerlønn for 100 milliarder.
Les også: Iran-ekspert kaller Trump «mafiaboss» (DA+)
– Venstresiden må våkne
Eliassen og Omdal er opptatt av å få venstresida på banen i denne debatten. I boka avviser LO-leder Hans-Christian Gabrielsen borgerlønn som en farbar vei. Den norske velferdsstaten er bygd på arbeidslinja og tariffavtaler. Et vanlig argument fra fagforeningshold er ellers at borgerlønn ville svekke organisasjonsgraden.
Forfatterne ser det argumentet, men de tror det er NHO-leder Kristin Skogen Lund som har den mest korrekte analysen når hun sier i boka at «teknologi spiser politikk til frokost». Endringene kommer, enten vi vil eller ikke. Da må venstresiden og fagbevegelsen være med å finne gode svar.
– Mange av de største tek-gründerne i USA ønsker seg borgerlønn, trolig fordi de ser hva det de har skapt vil bety for samfunnet, og fordi de vil slippe å måtte fly til jobb i bevæpnede helikopter. Deres versjon av borgerlønn er en libertariansk variant, en slags minimumsløsning, sier Omdal.
– Vi vil heller ta til orde for en raus ordning som gir folk reell trygghet. Det er ikke sikkert at borgerlønn er den beste ideen. Men om den er det, må venstresiden bidra for å sørge for at det blir en god ordning som garanterer at alle får dekket sine grunnleggende behov, sier Eliassen.
