Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er døde etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 skadet.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet byen, og folk ble bedt om å ta tilflukt.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Innenriks
Krever oppgjør med Mehtab Afsar
Venstres Abid Raja sier han vet det pågår en stor skittentøysvask i muslimske miljøer på grunn av misnøye med Mehtab Afsar. – Nå må de ta oppgjøret offentlig, krever han og utfordrer flere moskeer til å melde seg ut.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Varskuropene om situasjonen i Islamsk Råd har haglet fra alt fra kulturministeren til moskéledere. I går revnet også siste skanse: Ledelsen i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) gikk ut i Dagsavisen og sa at de ikke lenger vet hvem Islamsk Råd snakker på vegne av.
Flere har trukket fram generalsekretær Mehtab Afsar som en sentral del av problemet, men han har ikke villet gå av selv. Nå mener stortingsrepresentant Abid Raja (V) at de muslimske miljøene selv må ta grep.
– Det er ikke så mye mer Kulturdepartementet eller andre tros- og livssynssamfunn kan gjøre. Nå ligger ballen hos muslimene selv. De må våge å ta et offentlig oppgjør, sier Raja.
Les også: Begeret er fullt: Mehtab Afsar og Islamsk Råd kan kastes ut
Diskuteres i lukkede rom
Stortingsrepresentanten er selv muslim, og sier at han vet at diskusjonene allerede går innad i miljøene.
– Jeg vet det har vært skittentøysvask. Jeg vet at mange muslimske ledere har telt på knappene om de skal melde seg ut av. Jeg vet at moskeer som Islamic Cultural Centre har hatt styremøter der de har vurdert å trekke seg ut, sier Raja.
Men han mener de ikke kan fortsette på denne måten: Å holde diskusjonen lukket bak moskeenes dører.
– Det er ikke sånn det norske samfunnet er bygget opp. Som alle andre norske organisasjoner er Islamsk Råd avhengig av å bevare tilliten fra myndighetene, partnerorganisasjoner og storsamfunnet. Den tilliten har stupt. Og gjenoppretting av tillit kan ikke skje bak lukkede dører, sier Raja.
Han mener Islamsk Råd som paraplyorganisasjon og felles stemme for norske muslimer fortsatt kan reddes – på ett vilkår:
– Hvis Islamsk Råds medlemsorganisasjoner og styre tvinger fram et klart oppgjør med den linjen Mehtab Afsar har stått for, og skifter ham ut, vil det være et kraftig signal om at de har tatt et oppgjør. Da vil de starte med blanke ark igjen, sier han.
– Hvem vil du konkret utfordre til å ta oppgjøret?
– Basim Ghozlan, leder i Rabita-moskeen, som har sagt at de skal trekke seg ut, men ikke gjort det. Og jeg ville oppfordret Senaid Kobilica i den bosniske moskeen og Islamic Cultural Centre, pakistansk moské jeg vet har telt på knappene. Jeg vil utfordre dem på om de faktisk har gjort alvor av truslene de har kommet med om å melde seg ut av Islamsk Råd. For hvis de ikke har gjort det, kan Islamsk Råd og Mehtab Afsar tenke at kritikken ikke stikker så dypt, svarer Raja.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Viser til flere saker
Stortingsrepresentanten mener Islamsk Råd har vært under press helt siden Afsar tiltrådte som generalsekretær i 2011, og kaller ham «direkte ødeleggende» for organisasjonen.
På spørsmål om hvilket grunnlag han har for å si dette, viser han til at vi har sett eksempler på dette fra alle samarbeidspartnerne til Islamsk Råd over lang tid.
– Han har oppført seg udannet over lang tid. Vi vet at han har lagt seg ut med for eksempel kulturministeren. Og vi vet fra miljøer som forteller om dette i lukkede fora og sosiale medier at han har vært direkte ufin med repesentanter fra minoritetsmiljøer. Vi har også visst lenge at de andre tros- og livssynssamfunnene ikke har vært fornøyd. Og nå har de gått ut med det, sier han.
Med mistillit fra så mange kanter mener Raja at det vil være det beste for Islamsk Råd om Afsar går av:
– I Norge er det sånn at tillit er en sentral grunnplanke, for alle organisasjoner. Og når tilliten først ryker eller blir satt i tvil, så går generalsekretæren eller ledelsen av. Hvorfor? Fordi det gjenoppretter tilliten til den organisasjonen. De organiserte muslimske miljøene må gripe sjansen mens de har den, for hvis man ikke har tillit lenger tar det fryktelig lang tid å bygge den opp, sier Raja.
Les også: Islamsk Råd: – Raja har ingen kredibilitet
Moskéledere: – Vi jobber med saken og vurderer situasjonen
Moské-ledere sier at de har sittet stille og ventet på at krefter internt i miljøet skal rydde opp.
– Abid Raja har et poeng. Men vi i de store moskeene har jobbet ganske lenge med saken. Vi har vært klare og tydelige over tid at vi er misfornøyde, og vi jobber med saken, sier Nasir Jahiji i Albansk Muslimsk Kultursenter, som valgte å fryse medlemsskapet sitt i Islamsk Råd i mars etter bråk rundt ansettelsen av nikabbkledde Leyla Hasic.
– Har dere meldt dere ut?
– Nei, vi har fryst medlemsskapet vårt. Men for tiden jobber vi med å vurdere hva vi skal gjøre videre. Vi kommer ut med detaljene senere.
Har ikke meldt seg ut
Dagsavisen kjenner til at det pågår arbeid innad i de organiserte, muslimske miljøene for å finne en måte å løse situasjonen. Men de færreste vil ta Abid Rajas oppfordring om å ta et oppgjør offentlig, og det sitter også langt inne å melde seg ut av Islamsk Råd – også blant generalsekretær Mehtab Afsars hardeste kritikere.
– Vi har ikke meldt oss ut, innrømmer Basim Ghozlan, styreleder i Rabita-moskeen når Dagsavisen spør.
Ghozlan var fram til i fjor sommer nestleder i styret i Islamsk Råd som samlet trakk seg i protest da rådet ikke ga dem lov til å sparke Afsar.
Ny organisasjon
Sammen med blant andre Senaid Kobilica, sjefsimam for Det Islamske Fellesskap i Bosnia og Hercegovina, har han stått i spissen for kritikken mot Afsar og har både truet med å melde seg ut av Islamsk Råd og varslet at de planlegger en ny organisasjon som kan bli en konkurrent.
– Hvorfor har dere ikke meldt dere ut?
– Vi har tenkt å gi de kreftene som har ønsket å rydde opp innad i det muslimske miljøet en mulighet til det, svarer Ghozlan og viser til at arbeidet gjøres internt.
– Hvorfor tar dere ikke oppgjøret offentlig?
– Vi har vært klare og tydelige gjennom hele konflikten. Det eneste som gjenstår nå er å finne kursen videre, svarer Ghozlan.
Det lyktes ikke Dagsavisen å få kontakt med Senaid Kobilica eller ICC-moskeen i går.
Økende kritikk mot Islamsk Råd
Kritikken har haglet mot Islamsk Råd Norge (IRN), Norges eneste paraplyorganisasjon for muslimske trossamfunn og organisasjoner:
* I juni i fjor trakk styret i IRN seg i protest mot at de ikke fikk lov til å sparke Mehtab Afsar som generalsekretær. Flere moskeer truet med utmeldelse og kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) frøs statsstøtten.
* Styret ble erstattet av et midlertidig arbeidsutvalg. Også de fikk hard kritikk: Her satt Kebba Secka som måtte gå av som IRN-leder i 2000 da han uttrykte forståelse for kvinnelig kjønnslemlestelse, samt Zahid Mukhtar som i 2004 uttrykte forståelse for drapet på den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh på TV 2s debattprogram Holmgang.
* I mars ble det bråk på ny etter at IRN ansatte en nikabkledd kvinne i en ny stilling som administrasjonskonsulent. Ansettelsen skapte uro helt inn på Stortinget.
* Kulturdepartementet har igjen frosset støtten til IRN. De er bekymret for om organisasjonen ivaretar rollen sin på en tillitvekkende måte. Flere muslimske ledere støtter beslutningen.
* I forrige uke ble ett av Islamsk Råds styremedlemmer dømt for underslag av offentlige trosmidler i Drammen tingrett. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn kaller det et «alvorlig tillitsbrudd» og mener organisasjonen har utspilt sin rolle.
Kilde: NTB
