Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Innenriks
– En fem år lang kamp mot Nav
Fem år etter Utøya-angrepet har Elin Haga fått nok av alle festtalene. – Jeg har måttet kjempe for at datteren min skal få den hjelpen hun trenger, skriver hun i et brev til statsministeren.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Datteren til Elin Sande Haga overlevde terrorangrepet på Utøya i 2011. Hun ble skutt fire ganger og måtte amputere en arm. I dag sliter hun med fantomsmerter, depresjoner og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Møtet med Nav i ettertid har vært en kamp, skriver Haga i et brev til statsminister Erna Solberg datert 25. juli i år.
«Jeg henvender meg til deg fordi jeg etter fem år er lei av å stange i veggen, og har tenkt å bruke de veier jeg kan for at min datter skal behandles med respekt og forståelse», skriver Haga.
– Det er tydelig at signalene fra regjeringen om at Utøya-ungdommene skulle få ekstra oppfølging, ikke har nådd fram til hjelpeapparatet, sier Haga til Dagsavisen.
Hun bor i dag i Sandefjord, men er opprinnelig fra Sarpsborg. Datteren ønsker verken navn eller bilde på trykk.
Nektet armprotese
Ifølge Haga har Nav flere ganger gitt avslag på søknader om hjelpemidler hun mener datteren har krav på. Blant annet ble hun nektet en armprotese kort tid etter Utøya-terroren. Nav opplyser til Dagsavisen at en slik «estetisk overarmsprotese» regnes som vesentlig dyrere enn nødvendig og derfor må begrunnes spesielt. Da Nav mottok en slik begrunnelse, ble saken raskt vurdert på nytt og omgjort. Siden 2011 har datteren i alt fått sju ulike armproteser, opplyser Nav.
Da moren ba om støtte til å kjøpe inn spesiallagde kniver for datteren, fikk hun ja til en grønnsakskniv, men ikke en brødkniv. Nav svarer at de regner dette som et ordinært produkt som kan kjøpes i vanlige butikker og derfor ikke er et hjelpemiddel Nav skal dekke.
Nav er preget av maktarroganse, mener Haga.
– Jeg må stadig ta omkamper, etterprøve vedtak og skrive klager for å få den hjelpen datteren min trenger. Det burde ikke være nødvendig. Jeg har ikke én eneste gang opplevd at noen i Nav har sagt at «selvfølgelig, din datter ble skadet på Utøya, så dette skal hun få hjelp til».
Følg Dagsavisen påFacebook ogTwitter!
Trenger pusterom
Haga forteller at hun møter lite forståelse i Nav-systemet for datterens diagnose og hvordan den påvirker livet hennes. Ifølge Haga er datteren kronisk utslitt og bruker lang tid på å hente seg inn når hun har vært i aktivitet noen timer. Etter Utøya-angrepet slet hun med å fullføre videregående skole og har ikke hatt energi til å ta fatt på et studium, forteller Haga. Hun ønsker at datteren skal få økonomisk støtte fra Nav fram til hun får fotfeste igjen.
– Jeg må stadig vekk forklare tilstanden til datteren min. At hun er sliten, ikke lat. Hun har fått livet snudd opp ned og trenger tid til å finne ut hva hun har lyst til. Det beste for min datter ville være om hun fikk et lite pusterom, slik at hun kom seg ovenpå, men jeg opplever at Nav ikke er villig til å gi henne det. I stedet blir hun pushet ut i jobb. Jeg vet at mange andre Utøya-ungdom har det på samme måte. Nå er hun i tiltak nummer tre, som vi etter flere møter med Nav har fått tilpasset hennes energinivå.
Hun etterlyser større takhøyde i Nav.
– Nav skal kjøre alle gjennom samme kvern, uansett hva som er utgangspunktet, og bruker regelverket til å skjule seg bak. Det er utfordrende for oss pårørende. Etter 22. juli bestemte jeg meg for å bære datteren min framover, men noen av kampene mot Nav skulle jeg gjerne vært foruten, sier Haga.
Nav: – Hun har fått tett og god oppfølging
Nav avviser at Utøya-overlevende er blitt neglisjert.
– Etter å ha gått gjennom denne omfattende saken, mener vi at datteren i all hovedsak har fått god og tett oppfølging av Nav. Det er ikke dermed sagt at oppfølgingen ikke kunne vært noe bedre på enkelte områder, skriver Kjell Hugvik, arbeids- og tjenestedirektør i Nav, i en e-post til Dagsavisen.
– Det er riktig at vi har gitt beskjed til både datteren og moren om at AAP-utbetalingene innebærer aktivitetsplikt, skriver han videre.
Han avviser beskrivelsen fra Elin Haga om at Nav er preget av maktarroganse.
– Vi kjenner oss ikke igjen i at det skal ha vært situasjoner eller kommunikasjon som innebærer maktarroganse i denne saken, skriver Hugvik.
Hugvik mener Nav har handlet i tråd med mandatet fra regjeringen i oppfølgingen av Utøya-ungdommen.
– I etterkant av 22. juli var det tett dialog mellom departement og Nav om oppfølging av overlevende etter Utøya, og dette har Nav fulgt opp, skriver han.
Hauglie beklager
– Jeg kommer til å ringe mor og invitere henne til et møte, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).
Elin Sande Haga forteller at hun foreløpig ikke har fått tilbakemelding på henvendelsen sin til Erna Solberg. Statsministeren skriver i en e-post til Dagsavisen at brevet ble sendt over til Arbeids- og sosialdepartementet for rask oppfølging og beklager tidsbruken.
Det samme gjør arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).
– Jeg beklager at det har tatt så lang tid å besvare henvendelsen fra mor til Utøya-offer, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.
Hun viser til redegjørelsen Nav har sendt til departementet om saksbehandlingen i saken.
– Jeg kommer til å ringe mor i dag og invitere henne til et møte for å høre om hennes opplevelse av saken, skriver Hauglie.
Hauglie mener det ikke lenger er behov for spesielle tiltak overfor Utøya-ungdommen. Etter 22. juli opprettet Nav blant annet en egen krisetelefon, styrket samarbeidet med kommunenes kriseteam og det ble understreket overfor alle Nav-enheter hvor viktig det var å opptre med «smidighet og fleksibilitet» overfor Utøya-ungdommen.
– De særskilte tiltakene som ble etablert i etterkant av 22. juli er nå avviklet, da det ikke lenger anses hensiktsmessig med egne særskilte tiltak rettet inn mot denne gruppen. Etaten skal likevel gi enkeltpersoner nødvendige tjenester og ytelser ut fra deres individuelle behov, skriver Hauglie.
