Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Innenriks
– Erna Solberg setter sitt eget parti litt i skyggen
Erna Solberg har valgt å holde vennene nærme, men fiendene enda nærmere når hun i dag endret i regjeringen. – I dag har vi fått et sterkt mørkeblått stempel på regjeringsprosjektet til Erna Solberg, mener Dagsavisens politiske kommentatorer.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dagsavisens samfunnsredaktør Irene Halvorsen og kommentator Hege Ulstein mener Erna Solberg er ikke veldig overrasket over Per Sandberg og Sylvi Listhaugs nye roller. Antydningene på Solbergs nye regjering så de allerede i sommer.
– Jeg synes den største overraskelsen i dag er at kona til Christian Tybring-Gjedde, Ingvil Smines Tybring-Gjedde, blir statssekretær i Olje- og energidepartementet. Jeg kjenner ikke til at hun har veldig mye erfaring fra olje- og energifeltet så det er lett å tenke seg at det er en håndsutstrekning til det mørkeblå «Tea Party»-miljøet Tybring-Gjedde tilhører i Frp, sier Hege Ulstein.
At Os-populære ordfører Terje Søviknes nok en gang ble forbigått mener Ulstein viser hvor viktig det har vært å få flere fra ytterste høyre fløy inn i regjering.
– Både Sylvi Listhaug, Per Sandberg og de nye statssekretærene Ronny Berg fra Finnmark og Smines Tybring-Gjedde fra Oslo representerer den mørkeblå delen av Frp. Listhaug vil få en mye mer fremtredende rolle nå som innvandrings- og inkluderingsminister. At nestleder Per Sandberg også kommer inn i regjering stadfester det. Mens Søviknes er godt plantet i sentrum av Frp og hadde han blitt ny minister ville han stått for det motsatte av Sandberg, sier Halvorsen.
BAKGRUNN:Her er den nye regjeringen
Ulstein og Halvorsen tror Erna Solberg i sommer tok en grundig vurdering av strategien videre. Og ikke minst hvordan hun skulle håndtere en regjeringspartner med så mange urokråker og hvordan stanse et regjeringssammenbrudd.
– Da Siv Jensen i valgkampen oppfordret lokalpolitikere i Frp til å sabotere regjeringens innvandringspolitikk og Erna Solberg svarte journalistene at det ikke var noe problem at Jensen gjorde det, fikk vi en pekepinn på hva hun valgte, sier Ulstein og legger til:
– Altså som Machiavelli: Holde vennene nærme, men fiendene enda nærmere. I dag har vi fått fem streker under det svaret. Det betyr at vi har fått et sterkt mørkeblått stempel på regjeringsprosjektet til Erna Solberg.
At nyutnevnt fiskeriminister Per Sandberg vil bli brakt til taushet med en statsrådsplass har ikke Ulstein noen tro på.
– Fiskegarnet vil ha så store masker og hull at Sandberg som nestleder vil fortsette å oppføre seg som en allroundpolitiker. Listhaug brukte også sin rolle som landbruksminister til å for eksempel snakke bredt slik som uttalelsene om godhetstyranniet i sommer, sier Ulstein.
Følg Dagsavisen påFacebook ogTwitter!
– Setter sitt eget parti i skyggen
Asylinnstrømningen til Europa har gitt vind i seilene til Frp.
– Statsminister Solberg velger nå å sette sitt eget parti litt i skyggen ved å la Frp med Listhaug som minister få ansvaret for innvandrings- og integreringspolitikken i Norge og dermed roe kritiske Frp-ere, sier Halvorsen.
– Det vi ser i den europeiske innvandringspolitikken nå er en slags «race to the bottom». Frp har vært med på å lede det feltet. Frp-ere har vært tydelig på at Norge skal ha den strengeste innvandringspolitikken, sier Ulstein.
– Vil Høyre støtte Erna og godta at det mørkeblå Frp vil få så stor makt?
– Det kan nok være vanskelig å akseptere dette for de verdikonservative kreftene i Høyre. Men samtidig så har Solbergs mannskap satt seg store mål for en sentralisering og effektivisering av Norge. De ser at de får gjort mye fra dag til dag bare ved å sitte i kontorene. Som politireformen til Anundsen og sykehusplanen til Høie. Kommunereformen har hatt en tøff start, men den er i gang. Også gjennomføringen av skattegrepene er en del av målene Høyre har satt seg. Med mange små skritt drar regjeringen viktige og irreversible grep som Høyres støttespillere i NHO, arbeidsgivere og næringslivet ser. Der leverer regjeringen og høyreministrene, Høie, Røe-Isaksen, Sanner – ja, også Siv Jensen, til partiets kjernevelgere, sier samfunnsredaktør Irene Halvorsen.
Halvorsen understreker at statsministeren ikke ensidig gir til Frp i denne omstokkingen av regjeringen.
– Høyre tar hardere grep om viktige felt når de overtar Arbeidsdepartementet i en tid med økende ledighet og sterke signaler om betydelig tøffere tider. Det er også Høyre som, gjennom arbeidsmarkedet, skal sørge for at asyl- og integreringspolitikken faktisk lykkes. Statsråd Hauglie får også det tunge ansvaret med å rydde opp i Nav, og få i gang tiltak også mot ungdomsledighet. Med unntak av Finansdepartementet, som Frp-leder Siv Jensen beholder, sitter Høyre nå på de fleste tunge departementene der Solberg ønsker strukturelle endringer – Kommunaldepartementet, Helsedepartementet, Arbeidsdepartementet – og på Kunnskapsdepartementet, som skal løfte oss inn i kompetansesamfunnet. Solberg lar Frp beholde det viktige Justisdepartementet, og arbeidet med å bedre norsk sikkerhet og beredskap. Samtidig setter hun inn en av sine viktigste statssekretærer – den stigende stjerna Marit Berger – inn i Justisdepartementet, som Sylvi Listhaugs hjelper.
– Hva vil skje med samarbeidet med Venstre og KrF nå. Det har ikke akkurat gått knirkefritt hittit?
– Det er Ernas dilemma. Når Erna har bestemt at hun vil gi det mørkeblå mer makt og gi Frp og Listhaug ansvar for innvandringspolitikken, vil det være interessant å se hvordan forholdet til Venstre og KrF utvikler seg, sier Ulstein.
LES OGSÅ: Dette mener organisasjonene om den nye arbeidsministeren
Samarbeidet med KrF og Venstre
Dagsavisens Hege Ulstein og Irene Halvorsen er spent på hvilken tone Frp-Listhaug legger seg på i samarbeidet med Venstre og KrF om innvandringspolitikken.
– Man kan si mye om Anundsen, men Listhaug er ikke kjent for å søke dialog og være imøtekommende. Erna vil få Listhaug på den ene siden og Venstre/KrF på den andre siden. Hvis Listhaug ikke planlegger å endre tone, sier Ulstein.
– Det vil også være interessant å se hva statsminister Erna Solberg velger å bruke sin offentlige taletid til. Om hun vil delegere ut hele innvandringspolitikken eller ta statsansvar og snakke om inkludering. Det vil i hvert fall være rart å ha stadige konferanser mot hatretorikk og samtidig la Frp fortsette å snakke om å Europas strengeste innvandringspolitikk, sier Halvorsen.
LES OGSÅ:– Jeg har levert 100 prosent
Flinkere som byråkrat
– Det er mange som er overrasket over at Tine Sundtoft blir byttet ut når hun kommer hjem fra Paris med en ny klimaavtale? Er dere overrasket?
– Sundtoft var en vellykket byråkrat, men ingen vellykket politiker. Den norske triumfen i Paris var i bunn og grunn en byråkrattriumf som hun fikk ta ære for. For det er det gode byråkrater gjør, la sjefen ta æren, sier Ulstein.
– Vidar Helgesen ble i fjor koblet på arbeidet med den nye norske klimastrategien. Regjeringens klimapolitikk ligger i skjæringspunktet mellom Norge og EU. Helgesen kan feltet og har kontakter i EU som han kan bruke som drahjelp, sier Halvorsen.
Halvorsen mener Helgesen har et helt annet forhold til Solberg enn det Sundtoft har hatt.
– Etter at vi har fått et ny klimaavtale er det også viktig at departementene må levere på klimatiltak: Helgesen er en politiker som har respekt hos Erna og når han skal rundt og banke på ministrenes dører så er det viktig med en politiker som har en innflytelse i kollegiet. Han har statsministerens øre på en måte som Sundtoft aldri klarte å få, sier Halvorsen.
– For Tine Sundtoft må det være kult å gå ut av regjeringen med en klare seier i baklomma. Det var en mye penere sorti for henne enn hvis det hadde blitt kollaps, sier Ulstein.
