Innenriks

– De hjalp oss til undergang

– Taterne ble utsatt for store overgrep. De som skulle hjelpe oss, hjalp oss til undergang. Det sier Holger Gustavsen i Taternes landsforening.

Hjerteskjærende scener utspant seg lille julaften 1955, da Oslo Barnevernsnemd og politiet førte bort de seks barna til Franz og Marie Josef Czardas. FOTO: NTB SCANPIX
Hjerteskjærende scener utspant seg lille julaften 1955, da Oslo Barnevernsnemd og politiet førte bort de seks barna til Franz og Marie Josef Czardas. FOTO: NTB SCANPIX
Ester Nordland Beskriv deg selv her Journalist i Dagsavisen
Publisert Sist oppdatert

I går la det regjeringsoppnevnte Tater- og romaniutvalget fram sin innstilling til kommunalminister Jan Tore Sanner. Det skjedde i Universitetets aula i Oslo. Utvalget, som har vært ledet av Knut Vollebæk, kommer med kraftig kritikk av myndighetenes behandling av romanifolket og taterne.

Holger Gustavsen, som er leder i Taternes landsforening, har sittet i utvalgets ressursgruppe. Han sier at det var myndighetene og kirken som sto for de største overgrepene.

LES OGSÅ: Sanner beklager overgrep mot tatere

Knakket på dørene

Gustavsens oppvekst var preget av at familien reiste land og strand rundt og knakket på dørene. De var handelsreisende over store deler av landet.

– Livet var preget av både solskinnsdager og sorg. Vi måtte jobbe mye og hardt, men vi hadde de samme reiserutene og var avhengige av et godt forhold til bygdefolket. Vi var jo avhengig av å kunne komme igjen til det samme stedet, forteller han.

– Det var myndighetene og kirken taterne hadde problemer med. De var bedrevitende. De som skulle hjelpe oss, hjalp oss til undergang. Det begynte kanskje som en god idé om å hjelpe dem som hadde problemer i samfunnet. Så tok det av. Barn av tatere ble tatt fra foreldrene og satt på barnehjem eller fosterhjem. Ofte lå det økonomiske interesser i dette. Mange ble billig arbeidskraft på gårdene. Der ble de utnytta som gratis arbeidskraft. Det var det reneste slavearbeid.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Fratatt sin identitet

– De fikk nye navn og ble nektet å ha kontakt med den biologiske familien. Mange tatere ble fratatt sin identitet og fikk aldri vite om opphavet sitt, fortsetter Gustavsen.

Han forteller også at det ble laget lover spesielt myntet på taterne.

– Vi var kriminelle fra det øyeblikket vi ble født. Det var kriminelt å være tater. Bare du innrømmet at du var tater, var det rett i fengsel.

Tatere blir diskriminert den dag i dag, opplyser Gustavsen.

– Ofte er det vanskelig å få seg jobb eller lærlingplass. De kjenner deg ofte igjen på navnet, særlig på små steder, så mange må holde bakgrunnen sin skjult. Det er ikke godt å leve på en løgn.

Talsmannen mener det trengs mer informasjon i det norske samfunnet om taterne.

– Vi har bidratt mye i samfunnet, mye mer enn det folk tror, sier Gustavsen og peker på områder som kunst, musikk og kultur.

Taterne var gode spillemenn og bidro til utviklingen av folkemusikken. De var gode treskjærere og brukskunstnere. Av fagfelt de var spesielt flinke på var verktøymaking, kjeleflikking og blikkenslager- og urmakervirksomhet.

Gustavsens familie var heldige og slapp unna misjonen.

– Vi var handelsreisende som ikke lå noen til byrde. Vi greide å livnære oss på det. Trengte du hjelp i form av sosialstøtte, ble du fort en slave av systemet.

– På tide med oppreisning

Veronica Akselsen har, sammen med sin far Elias Akselsen, gjort tatermusikken kjent. Hun er glad for taterutvalgets rapport.

– Vi fikk en unnskyldning fra myndighetene i 1998, nå er det på tide at vi får en oppreisning, sier hun.

Hun mener det bør begynne med at taterne og deres historie blir synliggjort i skoleverket og i samfunnet for øvrig.

– Sannheten må fram, sier Akselsen.

LES OGSÅ: Vondt og aktuelt

Skammens historie

Sigmund Aas er en av forfatterne av boka «Skammens historie: Den norske stats mørke sider gjennom 200 år.» Han forklarer bakgrunnen for myndighetenes politikk på denne måten:

– Det var viktig å bosette taterne, fordi en omreisende livsstil ble sett på som unorsk og ble oppfattet å være til hinder for ærlig arbeid. I tillegg er det ofte vanskelig å innkreve skatter og gjennomføre verneplikt og lignende fra omreisende folkeslag. De passet ikke inn i det moderne samfunnet, sier Aas til Dagsavisen.

– I stor grad ble overgrepene mot taterne ment som hjelpetiltak. Man skulle «hjelpe» taterne ved å gjøre dem bofaste, og påtvinge dem bruk av norsk, samtidig som tvangssteriliseringen skulle hindre at det ble født nye tatere. Det ble tatt for gitt at det å være tater var å være underlegen, fortsetter Aas.

LES OM BOKA HER: – Norge synder fremdeles

Ester Nordland
Ester Nordland
Beskriv deg selv her Journalist i Dagsavisen
nyheter overgrep

  • MC-fører til sykehus etter utforkjøring i Stord

    En MC-fører er fraktet til sykehus etter en ulykke på Stord, opplyser politiet.

    Mannen i 20-årene skal ha kjørt av veien i en rundkjøring i Svartadalen. Ifølge politiet er han fraktet med ambulanse til akuttmottak på sykehus.

    Hvor alvorlige skader han har fått, er foreløpig ikke kjent.

    (©NTB)

  • Bevæpnet politi leter etter to antatte gjerningsmenn etter meldinger om ran i Stavanger

    Mia Stavland

    Politiet i Stavanger har bevæpnet seg i jakten på to mistenkte etter meldinger om et personran.

    Politiet i Sør-Vest opplyser at de ikke anser det som farlig for andre personer å bevege seg i bybildet etter hendelsen i Hospitalgata søndag kveld.

    Politiet rykket i utgangspunktet ut til melding om slagsmål mellom flere personer, hvor det var blitt fremvist en kniv.

    – Nærmere undersøkelser viser at dette sannsynligvis dreier seg om et ran av person på offentlig sted, opplyser politiet.

    Én fornærmet person har mindre skader og har oppgitt at han er påført slagskader i øvre deler av kroppen, ifølge politiet.

    (©NTB)

  • Funn av død person i Vesterålen

    Politiet har startet etterforskning etter at en død person ble funnet i Øksnes kommune i Vesterålen.

    Det forteller operasjonsleder Ina Kristin Selfors til NRK. Politiet rykket ut søndag formiddag etter en bekymringsmelding.

    – Det blir startet etterforskning, men vi er i en veldig tidlig fase foreløpig, sier Selfors.

    Selfors sier til VG at politiet har opprettet undersøkelsessak og at det er vanlig prosedyre når de finner en død person på privat adresse.

    Det er for tidlig å si om det har skjedd noe straffbart, opplyser Selfors til TV 2. Politiet jobber med avhør av vitner.

    Pårørende i saken er varslet. Politiet ønsker ikke å si noe om kjønn eller alder på avdøde.

    (NTB)

  • Jordskjelv ryster Colombias hovedstad

    Et jordskjelv målt til styrke 6,6 har rystet Colombias hovedstad Bogota. Skadeomfanget er foreløpig uklart.

    Det tyske geoforskningsinstituttet GFZ har målt skjelvet søndag til 6,6. Skjelvet fant sted på 10 kilometers dybde. Det amerikanske jordskjelvsenteret USGS har målt skjelvet til 6,3 og opplyser at episenteret ligger 17 kilometer nordøst for Paratebueno i Colombia.

    Nyhetsbyrået AFP skriver at bygninger ristet og sirener ulte som følge av skjelvet, som fikk folk til å løpe ut i gatene i Bogota søndag morgen.

    (NTB)

  • Kontroll på brann på Hankø Fjordhotell

    49 gjester og 15 ansatte ble evakuert da det brøt ut brann på Hankø Fjordhotell i Fredrikstad kommune. Brannvesenet har kontroll på brannen.

    – Pågår nå etterslukking på taket. Brannvesenet har god kontroll, skrev operasjonsleder Gisle Lindheim Sveen i Øst politidistrikt i politiloggen rett før klokken 17.

    Det brant i taket til hotellet spisesal. 49 gjester og 15 ansatte ble evakuert, ifølge daglig leder på hotellet. Ingen ble skadet.

    – Det ble igangsatt slukkeinnsats tidlig av ansatte. Dette har trolig bidratt til at man unngikk overtenning av bygget, skriver operasjonsleder Sveen i en melding til pressen.

    Politiet meldte om brannen klokken 14.40 søndag ettermiddag. Da skal det ha vært åpne flammer på stedet.

    Kystvakten bisto med båttransport og utstyr i forbindelse med slukkingen av brannen.

    Hotellet er fra 1877 og ligger på øya Hankø utenfor Fredrikstad.

    (NTB)

  • Har slukket branntilløp i Oslo-bygård

    Nødetater har rykket ut til et kraftig branntilløp i en bygård på Grønland i Oslo.

    – Vi er i Urtegata etter melding om et kraftig branntilløp i en bygård. Urtegata stenges for trafikk mellom Lakkegata og Motzfeldts gate. Situasjonen er uavklart, skriver politiet i politiloggen.

    Det jobbes med å evakuere tilstøtende bygg, opplyses det.

    I en oppdatering klokken 13.45 skriver politiet at branntilløpet er slukket. Branntilløpet oppsto i et sykkelverksted i gården.

    Oslo 110-sentral bekrefter samtidig på X at brannmannskapene nå driver med utlufting.

    (NTB)

  • Styrtregn på Østlandet og Sørlandet

    Det er ventet styrtregn og fare for lyn flere steder på Østlandet søndag. I Sandefjord har de allerede fått en smak på uværet.

    I løpet av en time ble det registrert 30 lynnedslag i Sandefjord, opplyser meteorolog Elbjørg Moksnes til Sandefjords Blad søndag formiddag.

    – Været kan nok vare utover ettermiddagen. Det har egentlig så vidt startet, sier hun til lokalavisa.

    Til VG sier Moxnes at det ikke er uventet at det kan komme litt hagl også, slik det allerede har gjort i Sandefjord.

    – Det er typisk i bygeskyer, sier hun.

    Meteorologisk institutt sendte lørdag ut gult farevarsel for styrtregn for deler av Østlandet og Sørlandet for søndag ettermiddag og kveld.

    – Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet på Yr.no.

    Det advares om fare for vannskader og lokalt vanskelige kjøreforhold grunnet overvann.

    – Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere. Fare for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Vurder å rense stikkrenner og avløp slik at vannet kan renne unna, oppfordrer meteorologene.

    (NTB)

  • Sender døde soldater til grensen

    Tog med likene av ukrainske soldater skal kjøre mot grensen til Ukraina søndag, sier en generalløytnant i det russiske militæret ifølge statlige medier.

    Det kan imidlertid være at overleveringen av likene til Ukraina ikke skjer før i neste uke, sier generalløytnant Aleksander Zorin ifølge det statlige nyhetsbyrået Tass i Russland.

    Lørdag anklaget Russland Ukraina for å ikke møte opp til en planlagt fangeutveksling av krigsfanger mellom de to landene.

    Russland skal etter planen levere tilbake likene av 6000 drepte ukrainske soldater.

    Ukraina avviste påstanden, og sa at det ikke var avtalt noen dato for overlevering av likene, og at en navneliste fra Russland ikke stemte med de avtalte vilkårene for utvekslingene.

    (NTB)

  • To alvorlig skadet i båtulykke

    To personer er fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en båtulykke i Porsgrunn i Telemark.

    – Båten skal ha truffet et broelement og en person havnet i vannet, opplyser operasjonsleder Roger Aaser i Sørøst politidistrikt på politiloggen.

    Det var to personer i båten. Begge ble fraktet til traumemottaket ved sykehuset.

    – Begge er regnet som alvorlig skadet, sier Aaser til NRK.

    Politiet fikk melding om hendelsen klokken 0.50 natt til søndag.

    (©NTB)

  • Russere: Tyskland det mest fiendtlige landet

    Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet overfor Russland, viser en ny undersøkelse.

    I en ny undersøkelse gjort av det uavhengige Moskva-baserte meningsmålingsinstituttet Levada, svarer 55 prosent at Tyskland er den mest uvennlige staten.

    Det er en økning på 40 prosentpoeng siden 2020. Tyskland har møtt økende kritikk fra russiske myndigheter, spesielt på grunn av landets våpenleveranser til Ukraina.

    Storbritannia er nummer to på listen med 49 prosent, mens Ukraina får 43 prosent og er på tredjeplass.

    Bare 40 prosent av russerne mener USA er det mest fiendtlige landet overfor Russland, som er ned fra 76 prosent i fjor. USA har hatt førsteplassen i to tiår. Endringen tilskrives bedre russisk-amerikanske relasjoner under USAs president Donald Trump, ifølge instituttet.

    Når russere blir spurt om hvilke land som har de vennligste relasjonene med Russland, topper Belarus listen, med 80 prosent av respondentene. Deretter følger Kina med 66 prosent, mens Kasakhstan ble rangerte som nummer tre med 36 prosent.

    (NTB)

Portrett

Siste fra Nye takter

Powered by Labrador CMS