Sjekket seg for arvelig kreft

- Mamma fikk kreft da jeg var 16 og døde da jeg var 20, sier Anniken Huitfeldt til Dagsavisen.

Den erfarne Arbeiderparti-politikeren og tidligere statsråden vokste opp med sykdom i hjemmet. Da moren var 45 år - like gammel som Anniken Huitfeldt er nå - fikk hun kreft. Moren kom gradvis tilbake, men ble aldri kvitt sykdommen. Noen måneder etter hun fylte 50 døde hun.

Tilbake var Anniken (20) og to yngre søsken.

Tok gentest

Hun har vært statsråd i Stoltenberg II-regjeringen og leder nå utenriks- og forsvarskomiteen. Huitfeldt legger ikke skjul på at de tøffe årene i ungdomstiden og tapet av moren har preget henne gjennom hele livet.

På grunn av kreften i familien har Huitfeldt ikke turt å håpe på at hun skulle bli gammel.

29. november fylte politikeren 45 år.

- Jeg ble veldig glad da jeg fylte 45, fordi jeg har aldri helt turt å tenke at jeg skal bli veldig gammel.

På bursdagen la hun ut en Facebook-oppdatering hvor hun fortalte at hun som ung mistet moren i kreft, og at hun nå - like gammel som da moren fikk kreft - hadde tatt en gentest for å sjekke om hun var bærer av det farlige kreftgenet.

Svaret på gentesten fra Oslo universitetssykehus var en stor lettelse.

- Jeg fikk svar før 45-årsdagen min. Et brev i posten fortalte at jeg ikke har noen arvelige gener som gir meg større risiko for kreft enn andre. Jeg ble selvsagt kjempeglad for resultatet, sier Ap-politikeren.

Det var lokalavisen Eidsvoll og Ullensaker blad som først omtalte saken.

Flere overlever

Kreft er en av vår tids store folkesykdommer og mange familier rammes. I 2012 døde 10.906 personer av kreft, ifølge Kreftregisteret.

Likevel overlever stadig flere sykdommen, påpeker Kreftforeningen. Takket være nye metoder for å oppdage og behandle kreft, og fordi vi har et godt helsevesen som tilbyr god behandling, overlever nå to av tre kreftrammede. For 50 år siden var det kun én av tre som overlevde.

- Det har skjedd mye. Da mamma fikk kreft var det første jeg tenkte da jeg hørte det ordet «død». Men nå er det for de fleste ikke det, sier Anniken Huitfeldt.

Kreft i tre generasjoner

I tre generasjoner på morssiden har familien til Huitfeldt mistet livet av kreft.

Moren ble 50 år. Mormoren hennes døde av kreft da hun var eldre, og oldefaren døde av kreft i 50-årene.

- Jeg har jevnlig gått til kontroller to ganger i året, fordi vi har hatt mye kreft i familien. Så tilbød fastlegen min meg å ta en gentest ved Oslo universitetssykehus for å se om jeg var bærer av kreftgenet, sier Huitfeldt.

Hun forteller at det har skjedd en stor medisinsk utvikling både når det gjelder forskning på og behandling av kreft.

- Det er helt unikt i Norge at vi har Kreftregisteret. Når man tar testen, tar de to blodprøver av meg, og så kan de gå inn i mamma og mormors kreftceller. De har spart på kreftcellene deres i Kreftregisteret, sier hun og legger til:

- Vi har kommet veldig langt i Norge.

Økt pågang

Flere og flere gentester seg. Det forteller leder for seksjon for arvelig kreft på Oslo universitetssykehus, Lovise Olaug Mæhle, til Dagsavisen.

- Vi har sett en dramatisk økning de siste to årene. Vi har enorm pågang fra folk som ønsker å få dette avklart, sier hun.

Genene de tester for, som gjelder arvelig brystkreft og eggstokkreft, har vært kjent i 20 år. Nå har sykehuset utvidet tilbudet på grunn av stor pågang. Om lag 2.000 tester seg årlig.

- Hvis man har noen som har vært syke i familien, og ønsker å teste seg, hva skal man gjøre?

- Gå til fastlegen, forklar situasjonen og be om henvisning til en genetisk avdeling, sier Mæhle.

Hun sier de som tester seg får vite mer om hvilken risiko de har og hvilke tiltak som trengs for at det skal gå bra dersom man er utsatt.

- De får en avklaring som gjør at man får en mer sikker risikovurdering. Folk synes jo ikke det er kjekt å få vite at de har en høy risiko for å få en sykdom, men de fleste mennesker under 50 år i dag vil si at det er tross alt er bedre å vite om det, når man kan gjøre noe med det, sier Mæhle.

Etisk dillemma

Gentesting for å lete etter arvelige sykdommer er til dels omstridt, og åpner opp for flere etiske dilemmaer: Vil man virkelig vite om man er bærer av noe som i framtida kan gjøre deg syk?

- Det som kan være et dilemma og være vanskelig i mange familier, er at noen vil vite og noen ikke vil vite. Det er langt fra enkelt, sier Huitfeldt.

- Hvordan forholdt du deg til dilemmaene gentesting åpner for? Du kan for eksempel få vite at du er bærer av et gen som kan gjøre deg syk, men du vet ikke om du faktisk vil bli syk?

- Jeg bestemte meg veldig raskt. Jeg har alltid sjekket meg mye, og dermed var dette en del av det større, forebyggende arbeidet, tenkte jeg.

- Men det er jo andre typer gentester og andre sykdommer som gir langt flere etiske dilemmaer enn denne. Jeg vil ikke si at jeg prinsipielt er for gentesting eller at jeg anbefaler andre det, men akkurat denne gentesten var ikke noe jeg tvilte på, sier Ap-politikeren.

«Jolie-effekten»

På sykehuset fikk Huitfeldt høre at pågangen og bevisstheten rundt kreft hadde økt etter at skuespiller Angelina Jolie sto fram med at hun fjernet begge brystene for å redusere risikoen for brystkreft. Moren til den amerikanske skuespilleren og FN-ambassadøren døde som 56-åring etter å ha kjempet mot sykdommen i ti år.

Superstjernen skal ha redusert risikoen for brystkreft fra 87 til fem prosent etter inngrepet. Etter at Hollywood-stjernen sto fram med sin historie har sykehusene merket en «Jolie-effekt». Oslo universitetssykehus fikk 75 prosent flere henvendelser i kjølvannet av Jolies uttalelser om operasjonen, skriver Eidsvoll og Ullensaker Blad.

- Veldig mange har blitt oppmerksomme på det gjennom henne. Hun fjernet kroppsdeler som kunne innebære risiko for henne, fordi hun hørte at det var stor fare for at hun kunne få kreft. Men jeg var ikke der at jeg begynte å tenke gjennom det, sier Huitfeldt.

Ung sorg

- Det at familien din har vært så hardt rammet av kreft, hvordan har det påvirket deg?

- Jeg har vært mest opptatt av de følelsesmessige sidene av det. Det å oppleve sorg. Jeg har vært opptatt av hvordan det er for unge å miste noen de er glad i. Mammas død har selvsagt preget min ungdomstid og synet på meg selv som voksen, sier Huitfeldt.

- Hvordan var det å miste moren din så tidlig?

- Jeg trodde jeg var veldig voksen, for jeg måtte ta mye ansvar fra jeg var 16 år. Men jeg brukte ganske lang tid på å bli ordentlig voksen.

- Jeg opplevde at hjemmet ikke var et sted hvor jeg kunne være svak og søke støtte, jeg måtte være den sterke i sårbare år. Jeg tenkte at i min familie var det minst synd på meg. Det er en sorg, med ganske mye smerte. Og at det skjer i den alderen hvor du egentlig skal ut - det har preget meg mye.

- Jeg hadde to yngre søsken. Det var jo ikke alltid så lett for dem, og jeg kunne jo ikke gjøre mammas jobb. Selv om jeg var storesøster.

Det blir stille.

- Kreft er jo en folkesykdom. Mange rammes. Jeg prøvde å leve opp til en forventning om at mammas sykdom skulle gjøre at jeg innså hva som var viktig i livet, og at jeg generelt ble et snillere og bedre menneske. Men man blir ikke et bedre menneske av å ha det vondt.

- Det er veldig vanskelig for en familie å oppleve sorg, og jeg har ikke blitt et bedre menneske av å ha det vondt i deler av min ungdomstid.

Savn som voksen

- Mamma sa: «Du skal miste en mor, men det verste et menneske kan oppleve er å miste et barn». Det har jeg alltid hatt med meg.

- Hvilke tanker gjør du deg rundt det, nå som du er like voksen som hun var da hun fikk kreft, og mistet livet og dere?

- Jeg har først og fremst tenkt at vi var tre barn som mistet en mor. Men når jeg har nådd hennes alder har jeg tenkt mer og mer hvordan det var for henne å dø fra oss. Det er vel det som har skiftet ettersom jeg har nådd hennes alder, sier Anniken Huitfeldt.