Stanser nødhjelpsutdeling i Gaza onsdag
Den USA-støttede organisasjonen Gaza Humanitarian Foundation (GHF) vil ikke dele ut nødhjelp onsdag, opplyser en talsperson.
Organisasjonen er i samtaler med det israelske militæret for å styrke sikkerheten rundt sine utdelingssteder.
Beslutningen kommer etter at det israelske militæret tirsdag åpnet ild i nærheten av et av GHFs steder for utdeling av mathjelp. Den internasjonale Røde Kors-komiteen opplyser at 27 mennesker ble drept og over 150 såret i hendelsen.
(NTB)
Storbritannia lover å levere 100.000 droner til Ukraina
Storbritannia kunngjorde onsdag at landet skal levere 100.000 droner til Ukraina innen utgangen av april 2026.
Det er ti ganger så mange som de tidligere hadde lovet å levere, og begrunnes med at droner har endret måten kriger føres på.
Storbritannia er blant Ukrainas mest lojale vestlige støttespillere og ønsker å lære av Kyivs erfaringer fra den over tre år lange kampen mot den russiske invasjonen, der droneteknologi vist seg å være avgjørende.
Dronepakken, verdt 350 millioner pund (rundt 4,8 milliarder kroner), inngår i en større militær støttepakke på totalt 4,5 milliarder pund.
Forsvarsminister John Healey vil offentliggjøre planene på et møte i Ukraina-kontaktgruppen for forsvar i Brussel, som arrangeres i samarbeid med Tyskland og samler representanter fra 50 land.
– Storbritannia øker støtten til Ukraina ved å levere hundretusener av droner i år, og vi har nådd en viktig milepæl med leveringen av kritisk artilleriammunisjon, uttalte Healey før møtet.
I tillegg til droneleveransene melder Storbritannia at landet siden januar har fullført leveransen av 140.000 artillerigranater til Ukraina. Videre skal ytterligere 247 millioner pund brukes på opplæring av ukrainske styrker i år.
(NTB)
Beordrer navneskifte for marinefartøy oppkalt etter skeivt ikon
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt ordre om at et marinefartøy som er oppkalt etter den drepte skeive politikeren Harvey Milk, skal omdøpes.
Ordren fra Hegseth svarer til hans uttrykte ambisjon om å skape en ny «krigerkultur» i USAs væpnede styrker.
CBS News sier at marinen også vurderer å endre navn på to skip som er oppkalt etter USAs første svarte høyesterettsdommer Thurgood Marshall og den liberale kvinnelige høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.
Demokratenes tidligere leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kaller ordren en «skammelig, hevngjerrig utvisking av dem som kjempet for å bryte ned barrierer for alle som trodde på den amerikanske drømmen».
Harvey Milk var en av USAs første åpent homofile politikere og ble drept i et attentat sammen med San Franciscos ordfører George Moscone i 1978. Han tjenestegjorde som dykker i marinen i en tid da det var forbudt å være homofil i USAs militære.
USNS Harvey Milk er et 277 meter langt fartøy for bunkring av marinefartøyer. Skipet ble døpt i en seremoni i 2021, der daværende marineminister Carlos Del Toro deltok.
Siden han ble president, har Donald Trump gitt ordre om at transpersoner skal fjernes fra de væpnede styrkene og at programmer for mangfold, rettferdighet og likhet skal avvikles.
(NTB)
Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Innenriks
Slutter i Statoil umiddelbart
SIER OPP: Konsernsjef Helge Lund går til ny jobb i Storbritannia.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Konsernsjef Helge Lund slutter i Statoil og går til jobben som toppsjef i det internasjonale olje- og gasselskapet BG Group. Statoil-aksjen sank med 2 prosent da børsen åpnet.
Helge Lund fratrer stillingen umiddelbart, men vil stå til disposisjon for Statoil i oppsigelsestiden fram til 1. mars neste år, står det i en børsmelding onsdag morgen. Han har vært konsernsjef siden 2004.
Helge Lund er den første sjefen i Statoil som ikke blir tvunget ut av jobben på grunn av en skandale knyttet til selskapet. Alle de seks foregående toppsjefene siden opprettelsen i 1972 har måttet gå etter kritikk eller avsløringer.
I en parallell børsmelding i London bekrefter det internasjonale olje- og gasselskapet BG Group at Helge Lund starter som selskapets nye leder fra 2. mars. Selskapets hovedvirksomhet dreier seg om utvikling og produksjon, spesielt av flytende naturgass (LNG).
Oslo Børs reagerte med å sende Statoil-aksjen ned med 2 prosent da handelen startet onsdag. Tilsvarende steg BG Groups aksjekurs med 1,7 prosent i London og ble en av børsens mest framgangsrike onsdag formiddag.
Minimum 20 millioner
– Jeg kunne fortsatt noe lenger, men det er en tid for alt. Fornyelse er viktig, både for Statoil og for meg. Etter en samlet vurdering kom jeg til at tiden er inne for et skifte. Jeg har både lyst og energi til å påta meg en ny lederutfordring, og jeg fant at denne muligheten er den rette, sier Helge Lund i børsmeldingen fra Statoil.
Ifølge BG Group skal Lund få en grunnlønn tilsvarende 15,7 millioner kroner i den nye stillingen. I 2012 tjente han 14,4 millioner, mens lønnen i fjor skal ha vært 13,8 millioner kroner.
Foruten grunnlønnen inneholder den femårige avtalen mellom Lund og BG Group også enighet om en årlig godtgjørelse på 30 prosent av grunnlønn som kompensasjon for pensjonsytelser, en bonus på opptil 200 prosent av årslønnen og en langsiktig bonusordning med en verdi på opptil 9 millioner pund per år, om lag 94 millioner kroner.
Han vil også få aksjer verd 12 millioner pund i BG Group over en periode på fem år.
– 9 millioner pund er den øvre rammen i avtalen, men et realistisk anslag er at dette vil ligge på rundt 4 millioner pund per år, sier pressekontakt Mark Todd i BG Group til NTB. Han understreker at Lund bare er garantert å få utbetalt grunnlønnen og pensjonskompensasjonen. Resten av pakken er resultatavhengig.
Den totale årlige godtgjørelsen ligger an til å være minimum 20 millioner kroner.
Konstituert i Statoil
Styret i Statoil har konstituert Eldar Sætre som konsernsjef med umiddelbar virkning. Sætre har sittet i sentralledelsen av Statoil siden 2003, vært økonomi- og finansdirektør til 2010, og siden hatt ansvar for strategi og forbedringer. Han vil få en grunnlønn på 5,7 millioner og ta del i ordningen for bonus og opsjoner tilsvarende den Helge Lund har hatt.
– Jeg vil takke Helge Lund for hans store innsats for Statoil gjennom ti år. Statoil er blitt et sterkere selskap under hans ledelse. Leteresultater og avkastning for aksjonærene har vært blant de beste i industrien, og selskapets integritet og verdimessige plattform er styrket, sier styreleder Svein Rennemo i Statoil.
Skal finne sjef
Under Helge Lunds ledelse har Statoils verdi på børsen steget fra 189 til mer enn 500 milliarder kroner. Selskapet har økt produksjonen fra rundt 1,1 til 1,9 millioner fat oljeekvivalenter per dag. Samtidig er antallet arbeidsulykker og alvorlige hendelser redusert kraftig.
– Vi har skapt verdier for Statoils aksjonærer og samfunnet, samtidig som vi har styrket vår ressursbase på norsk sokkel og internasjonalt, sier Helge Lund i børsmeldingen.
Styret i Statoil har nedsatt et underutvalg med fire av styrets medlemmer som har startet arbeidet med å finne ny konsernsjef. Styret vil også engasjere en ekstern rådgiver i søket. (NTB)
Bellona følte seg lurt av Lund
Bellona-leder Frederic Hauge håper Statoil-sjef Helge Lunds avgang markerer slutten for hans tenkemåte. Hauge ønsker seg en etterfølger som leder selskapet inn i fornybarsamfunnet.
– Først må vi si takk for kampen til Helge Lund. Vi har hatt mange uenigheter de siste ti årene. Særlig gjelder det de gangene Lund lurte oss til å tro at han faktisk ville snu selskapet i en grønnere retning, gjennom satsing på havvind og co2-fangst på Mongstad, og i stedet dro selskapet inn i skifergass og oljesand, sier Bellona-leder Frederic Hauge til NTB.
– Om Lund hadde vært visjonær og brukt like mye tid og penger på grønn energi som på de aller verste formene for oljeutvinning, ville Statoil vært et helt annet selskap i dag, mener Hauge.
– Vi håper Helge Lunds avgang også markerer slutten for hans tenkemåte. (NTB)
NITO stusser over Lunds timing
Ingeniør- og teknologforbundet NITO stiller seg undrende til tidspunktet for Helge Lunds avgang.
– Jeg tar til etterretning at Lund forlater Statoil, men stiller meg undrende til at han velger å gjøre det akkurat nå, sier NITOs president Trond Markussen i en kommentar til at det onsdag morgen ble kjent at Lund gir seg som toppsjef i det delstatlige oljeselskapet.
– Innen olje og gass er det for tiden redusert aktivitet, oppdrag går til utlandet og konsekvensen er mange nedbemanninger. Det er mye vi skulle sett Statoil gjorde annerledes, sier Markussen.
Organisasjonen han leder er blant annet redd for at petroleumskompetansen i Norge forvitrer. (NTB)
YS mener Lund har kjørt for hard linje
Leder YS i Statoil, Bjørn Asle Teige, ser fram til å samarbeide med ny konsernsjef i Statoil og takker avtroppende toppleder Helge Lund for følget.
Teige mottok nyheten om Lunds avgang onsdag og hadde følgende umiddelbare kommentar:
– Vi har hatt våre runder med forskjellig syn på hvordan vi gjør ting, men vi takker han for følget og ønsker ham lykke til i ny jobb.
– Hvordan har han vært som leder?
– Etter vår smak har han ryddet og solgt altfor hardt, som det blir vanskelig å reversere, sier Teige til NTB.
Han ser fram til å samarbeide med konstituert konsernsjef Eldar Sætre om å videreutvikle Statoil som en solid, langsiktig og samfunnsbevisst bedrift:
– Han opplever vi som en stødig kar som folk har tillit til. (NTB)
