Innenriks

To i rygg - ti i spann

HUNDEKJØRING: Når snøskuterkjøring ikke er tillatt og det er for langt å gå på ski, er alternativet å sitte i en slede, trygt bak ti løpsglade hunder.

For Anette Børve Hernes og faren Alf-Einar Hernes er hundekjøring livet. FOTO: TOM HENRY VESTRENG
Publisert Sist oppdatert

DYRANUT (Dagsavisen). Med mektige Hardangervidda som kulisser gikk turen fra Dyranut Fjellstove ved RV 7 til Rauhelleren Turisthytte, to og en halv mil inn på vidda. En tur som bød på alt det været som fjellet kan by på i løpet av et par små timer. Fra tett tåke til ulende vind og snø og sol fra nesten skyfri himmel.

- Her skifter det fort, så det gjelder å være forberedt på enhver situasjon, sier Anette Børve Hernes (16), og gjør klar den lange lina som snart skal holde styr på ti ivrige huskyer.

Hundekjører

Anette Børve Hernes er oppvokst med hundekjøring, og sammen med faren Alf-Einar Hernes (47) tok hun med seg 19 alaskan huskyer for å gi Dagsavisen en smak på hundelivet.

Hundekjøring er noe jeg kun har erfaring med som TV-tilskuer til Finnmarksløpet. For de to hundekjørerne, som blant annet har erfaring fra både Femundsløpet og Finnmarksløpet, blir turen på et par timer som en kosetur å regne.

Vanligvis kan disse huskyene løpe en distanse på 18 mil uten stopp, og selv med litt ekstra bagasje i sleden går det unna, selv om de to nærmest sleden stadig snudde seg og nok lurte på hvorfor de måtte dra på en ekstra passasjer.

16-åringen er i dag en lovende konkurransekjører, og kjører fletta av de fleste. I fjor fikk hun også prisen som «Årets nykommer».

- Jeg har vunnet juniorklassen i Femundsløpet, og ble nummer tre i juniorklassen i Finnmarksløpet, sier Anette, mens hun fester de ti hundene i spannet.

Som juniorløper er 200 kilometer maks i Finnmarksløpet. Målet er å kjøre den lange distansen på 1.000 kilometer, men da er det første kravet å fylle 18 år først.

Enn så lenge er det pappa Alf-Einar som har forsvart familiens ære der. I år kom han på en høyt respektabel sjetteplass.

Mye lyd

Lydnivået tiltar etter hvert som spannet fylles opp med hunder. Det ules og bjeffes, tisses og snuses. De skjønner godt hva de skal ut på, og kan nesten ikke vente. Så ivrige er de.

- I dag er det litt tilfeldig hvor de er plassert i spannet, sier Anette, og spenner den siste hunden fast.

Men lederhundene er det ikke noen tvil om.

- Vi ser tidlig i hundens liv hvem som passer som lederhund, sier hun, og gir de to i front en par kjærlige klapp.

Men de er ikke så veldig opptatt av kos akkurat nå. Nå er det kun en ting som gjelder, og det er å få bruke kreftene til å løpe.

Nå gjenstår kun passasjeren, som på uelegant vis trer legemet ned i sleden, før Anette sier «kjør» til tispannet. I samme øyblikk som hun gir ordren blir det helt tyst. Nå er bikkjene kun opptatt av å løpe.

Hardangervidda er Europas største høyfjellsplatå med nær halve arealet vernet som nasjonalpark. Vidda er kjent for sitt langstrakte landskap og har Europas største villreinstamme. Men denne torsdagen er det ingen rein å se. Kun to hundespann på til sammen 19 hunder, et par debutant-passasjerer og de to på meiene bak.

Eneste lyden i stillhetens landskap er lyden av pesende hunder og sledens meier mot kram og tung snø.

Populært

Anette startet med aktiv hundekjøring da hun var ti år gammel, og har volleyball som valgfag på toppidrettsgymnaset. Pappa Alf-Einar har drevet med hundekjøring siden midten av 80-tallet.

- Vi har alltid hatt polarhunder i familien, og jeg startet med pulk og ski. Siden har det bare ballet på seg, sier den erfarne hundekjøreren.

Påsken er en travel tid for Eidfjord-familien Hernes. Mens pappa Alf-Einar tar seg av hundekjøringen, har Anette sin vanlige påskejobb inne på Rauhelleren Turisthytte, hvor hun gjør alt fra å vaske til å servere de mange påskegjestene.

- Vi har hatt et opplegg i påsken noen år, hvor vi tilbyr hundekjøring til påsketuristene. Alt ifra 20 minutters rundturer til heldagsturer, sier Alf-Einar Hernes.

Men også utenom påsken er interessen der.

- Det har blitt vist mye hundekjøring på TV med gode seertall, og vi merker at mange er nysgjerrige på dette. Stadig flere ønsker å oppleve noe mer enn å sitte i hytteveggen og spise appelsiner. Også firmaer ønsker noe mer enn hotellivet på seminarer og eventer. Det er blitt stor interesse for hundekjøring, sier han.

Etter to komfortable timer og en rå og spennende opplevelse, dukker Rauhelleren Turisthytte opp. Med sin røde farge bryter den godt med den hvite vidda.

- Dette var en grei tur, men litt i korteste laget for hundene, sier Anette, og gir kommandoen «venstre». Og ti hunder går mot venstre, før de stopper helt opp. Og får litt fortjent hvile, selv om de nok gjerne skulle fortsatt i mange mil til innover Hardangervidda.

tom.vestreng@dagsavisen.no

Powered by Labrador CMS