Innenriks

«But, but, it‘s not only, only»

Vi overvurderer oss selv: Nordmenn er ikke så gode i engelsk som vi selv tror. Det kan få konsekvenser i næringslivet, mener språkeksperter.

Publisert Sist oppdatert

Jenny Gillott er født og oppvokst i England, gift med marokkansk mann og bosatt i Marokko, og har barn som snakker fire forskjellige språk: to typer arabisk, engelsk og fransk.

At jobben hennes er å oversette dokumenter fra norsk til engelsk, er derfor en nok så utrolig historie.

At hun i forrige uke holdt foredrag om hvor dårlige nordmenn er i engelsk, er imidlertid en dyd av nødvendighet.

– Ferdighetsnivået til språkutdannede nordmenn er blitt skremmende lavt de siste ti årene, er nemlig den klare talen fra daglig leder i Amesto Translations, Arne Austrheim.

«No use crying over spilled milk»

Så modererer han seg litt. Vi er nemlig flinke i engelsk. Det sier engelskspråklige til oss, og det stemmer. I hvert fall når det gjelder «ferieengelsk».

Problemet er at vi tror vi er bedre enn hva vi egentlig er. Og i forretningssammenheng er ikke det godt nok.

– Vi blir litt forledet når vi får høre at vi er gode i engelsk. Det er jo typisk norsk å være god. Men nivået på enkelte frilansere vi har brukt, skremmer meg. Man overvurderer egne kunnskaper, og undervurderer behovet for undervisning, mener Austrheim.

Det sier Jenny Gillott seg enig i. Hun, som altså er født og oppvokst i London med engelske foreldre, får tilbakemeldinger fra nordmenn om dårlig engelsk.

– Det er fordi nordmenn tror de kan mer enn hva som er tilfelle, forklarer hun.

– Hva er det de klager på?

– For eksempel ord og uttrykk som man ikke tror kan brukes på engelsk. «It‘s no use crying over spilled milk,» får jeg høre er feil. Eller «it‘s in full swing.» Det høres fornorsket ut, men engelsk og norsk er som søskenbarn – de har veldig mye til felles.

Tapte kontrakter

Det er altså ikke «Petter Solberg-engelsk» som er det store problemet, mener Amesto-oversetterne.

Rallyføreren er sammen med broren Henning kjent for sin engelskuttale med hyppige innslag av norske uttrykk og en aksent det ikke akkurat stinker Oxford av.

Uttrykk som «but, but, it wasn‘t only, only» og «I had bad pigs in my dekk» er blitt legendariske, men Solberg-brødrene blir bedt om å holde på sine uttrykksformer for underholdningens skyld.

Men konsekvensene er verre i forretningssammenheng. En undersøkelse fra 2007 viser at nesten 40 prosent av norske eksportbedrifter hadde tapt kontrakter på grunn av manglende ferdigheter i engelsk.

– Det er livsviktig for firmaer å operere med korrekt engelsk. Man henger seg opp i dårlig språk, og firmaet framstår som uprofesjonelt, mener Arne Austrheim.

– Franskmenn er verre

– Hvis det er riktig høres det mye ut, kommenterer Carl Arthur Solberg, professor i international marketing ved BI Oslo om tallene.

Men som leder av en klasse der all undervisning og skolearbeid foregår på engelsk, og der halvparten av elevene er utenlandske, mener han problemet nærmest er ikke-eksisterende.

– Vi klager nok litt for mye på oss selv. Franskmennene er mye verre, ler han.

– Trønderengelsk er langt bedre enn mye av det jeg får høre fra elever i klassen. Indere er forferdelige, man må gjette seg til hva de sier ved muntlig eksamen, sier Solberg – stadig med et glimt i øyet.

Tipset av naboen

Uansett om det er et problem eller ikke, er det fullt mulig å lære seg et fremmedspråk godt.

I studietiden bestemte Jenny Gillott seg for å lære norsk – etter tips fra en av naboene.

– Jeg ønsket å lære et skandinavisk språk, og fikk høre at om jeg lærte norsk ville jeg forstå både svensk og dansk også, forteller hun.

Og selv om verken mann eller barn deler Gillotts interesse for det norske språket, har barna også plukket opp noen tips på veien.

– Barna ble med til Norge, og datteren min på tre år var sammen med andre barn på lekerommet på Gardermoen. Hun forsto fort at om hun sa «come on» med o-lyd i stedet for a-lyd, forsto de andre hva hun sa, forklarer hun leende.

william.fuglset@dagsavisen.no

Powered by Labrador CMS