Innenriks

Avslører narkohaier ved bruk av DNA

Publisert Sist oppdatert

Tall Dagsavisen har innhentet viser at Rettsmedisinsk institutt ikke mottok en eneste DNA-prøve til analyse i narkoetterforskning i 2001. Etter den tid har politidistriktene sendt inn biologiske spor for DNA-analyse i 516 narkotikasaker. Blant disse er flere store saker i Oslo.

– Uunnværlig

Ifølge lederen for narkotikaavsnittet ved Oslo politidistrikt Julie Stuberg øker DNA-teknologien muligheten til også å få tatt de som står bak innførselen av narkotika.

– I Oslo brukte vi DNA i narkotikaetterforskningen for første gang i begynnelsen av 2002. Siden er det blitt et nærmest unnværlig hjelpemiddel ikke minst for å knytte sammen personer gjenstander og steder slik at vi kan komme nærmere bakmennene sier Stuberg til Dagsavisen.

Den såkalte Kenwood-saken er et eksempel på DNA-analyse i etterforskningen ifølge Stuberg. Her ble åtte menn ble dømt til fengsel for smugling av 120 kilo amfetamin 50 kilo hasj 38 kilo kokain og 130.000 rohypnol-tabletter til Norge. Den lengste straffen lød på 18 års fengsel.

Saken ble rullet opp av politiet i 2003. Oslo-politiet oppdaget narkotikaen ved en ren tilfeldighet da en patrulje stanset en bil for kontroll. Sjåføren virket svært nervøs og det fikk politiet til å følge mannen til hans leilighet på Skøyen i Oslo. Her påtraff politiet en mann som satt og blandet ut store partier narkotika i en Kenwood kjøkkenmaskin. Ankesaken ble avgjort i Borgarting lagmannsrett i juli i år.

Liten mengde

Tidligere ble DNA i straffesaker kun brukt i forbindelse med etterforskning av volds- og sedelighetssaker. Det krevde store mengder biologisk materiale som blod eller sæd for å kunne utvinne en fullverdig DNA-profil.

– På 1980-tallet trengte vi en blodflekk på størrelse med datidens kronestykker for å få ut en DNA-profil. I dag trenger vi svært lite biologisk materiale for å kunne bruke det i etterforskningen sier lederen for Kriminalteknisk avsnitt ved Oslo politidistrikt politioverbetjent Terje Sigvartsen til Dagsavisen.

Ubegrensede muligheter

Han mener bruken av DNA gir nærmest ubegrensede muligheter til å knytte personer til sted og gjenstander. Det kan være nok at en person har tatt på en ting eller har etterlatt spytt eller hår. Dersom kriminalteknikeren finner celler i materialet kan det sendes inn for DNA-analyse ved Rettsmedisinsk institutt.

Men når DNA-profiler kan framstilles av små mengder biologisk materiale fra et åstedet øker også mulighetene for at det kan tilhøre personer som har vært der tidligere uten å ha noe med forbrytelsen å gjøre.

– Den største utfordringen er derfor å bevise at funnet av DNA har noe med det straffbare forholdet å gjøre sier Sigvartsen.

Powered by Labrador CMS