Haivinter i Oslofjorden

Det påstår i hvert fall de som spiser den. Det franske navnet på den er saumonett, mens engelskmennene kaller den rock salmon eller rock eel. Begge navnene tyder på en smak av laks eller ål. Særlig i engelsk del av Nordsjøen blir det fisket på den.
Spesielt for alle haier er det høye urinnivået i vevet. Det gjør at de ikke trenger å drikke vann. Til gjengjeld krever det at den må sløyes straks, og kjøttet må vannes i eddik for å unngå smak av amoniakk.
Mye hai
I øyeblikket er pigghåfisket i Oslofjorden bedre enn på mange år. Mens den haien svømmer fritt i vannmassene, holder rødhaien seg på bunnen. Der ligger den stille om dagen og jager etter mat om natten. Helst bløtdyr, kreps og små bunnfisk.
Alle levende skapninger avgir en viss elektrisk strøm. Den småflekkete rødhaien oppfatter den sjøl om byttet ligger nedgravd i sanden. På den måten kan den grave fram og angripe flyndrer som er dekket av sand.
Hørselen er også god, slik at den lytter seg fram til byttet. Til gjengjeld er synet dårlig, selv om den småflekkede rødhaien har øyne som minner om en katt. Dessuten har den som alle haier en kropp skapt for å svømme hurtig.
Få blodtørstige
Skrekkfilmer, gamle fabler og historier fortalt av sjøfolk har gjort haiene til en forhatt dyregruppe. Den avskyen vi føler gjenspeiler seg i språket vårt. Ord som bolighaier og narkotikahaier forteller det meste.
Riktignok er haiene kjøttetere, men særlig blodtørstige er de færreste av dem. De mest beryktede lever i tropiske og subtropiske farvann. Hvithaien har det dårligste ryktet. Arten kan bli over ti meter og er farlig for mennesker.
Blåhai forekommer av og til i våre farvann. Den blir fire meter lang, regnes som farlig og er neppe noen hyggelig badepartner.
Det er til gjengjeld verdens største hai, hvalhaien. Den kan bli over 15 meter lang, men lever bare av plankton og småfisk. Dykkere kan uten fare svømme omkring sammen med den. Vår brugde blir nesten like stor, og lever også bare av plankton.