Donald Trump har en plan.
Men den skjer «alltid» om to uker

USAs president Donald Trump varsler stadig avgjørelser to uker fram i tid. – Han dekker over egen usikkerhet, forklarer ekspert.

USAs president Donald Trump på Det ovale kontor i Det hvite hus i Washington D.C.

Verden

Publisert Sist oppdatert

Saken oppsummert:

  • Det er blitt en vane for Donald Trump å kunngjøre viktige avgjørelser som skal tas om to uker.
  • Den norske professoren Hilmar Mjelde forklarer at denne strategien ofte fører til at mediene og offentligheten glemmer saken.
  • Trumps tilnærming til politiske kriser, som Iran/Israel-konflikten, viser Trumps tendens til å være rådvill og avhengig av rådgivere for å ta beslutninger, mener professoren.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

«I Trumps hvite hus skjer alt om to uker», skrev Bloomberg allerede i juni 2017, og påpekte at Trump har et gjentakende refreng: En «stor» avgjørelse kommer ofte om to uker, ifølge presidenten.

– «To uker» var veldig gjenkjennbart for meg da jeg så det. Donald Trump har i årevis gitt seg selv slike tidsfrister for å dekke over egen usikkerhet eller mangel på en plan, innleder Hilmar Mjelde til Dagsavisen.

Hilmar Mjelde.

Han er professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, og følger amerikansk politikk svært tett.

– Det («to uker», journ.anm.) gir et inntrykk av at han tar noe seriøst og tenker seg nøye om. Han vet at om to uker har media og offentligheten ofte glemt saken eller gått videre, fortsetter Mjelde.

I januar vendte «Trump 2.0» tilbake til Det hvite hus, og flere poengterer nå, som Mjelde, at USAs president fortsetter i samme spor som før.

– Ingen kjøper denne «to uker»-greia, sier Connecticut-senator Chris Murphy (D), ifølge Reuters.

Fyrte løs mot Joe Biden

Murphys utspill kom i kjølvannet av en Trump-uttalelse om Israel/Iran-konflikten:

– Siden det er en vesentlig sannsynlighet for forhandlinger med Iran i nær framtid, tar jeg min avgjørelse om å iverksette eller ikke innen de to neste ukene, sier Donald Trump i en uttalelse som ble gjengitt av pressesekretær Karoline Leavitt på en pressekonferanse i Det hvite hus torsdag.

Pressesekretær i Det hvite hus, Karoline Leavitt.

Journalisten Danny Kemp fra nyhetsbyrået AFP fulgte opp beskjeden fra Leavitt på direkten.

– President Trump har tidligere sagt om Russland og Ukraina – og har brukt formuleringen flere ganger – at «vi forventer en frist på to uker», og deretter ytterligere to uker, to uker til, og så videre. Hvordan kan vi være sikre på at han vil holde seg til dette når han skal ta beslutningen om Iran?

– Med disse fristene, som er gitt i forbindelse med Russland og Ukraina, må jeg bemerke at dette dreier seg om to veldig ulike, globale konflikter – konflikter som presidenten arvet fra den inkompetente Biden-administrasjonen, svarte Leavitt.

Hun fulgte opp med at Trump har brukt tid og krefter på å «rydde opp i krisene som den forrige administrasjonen forårsaket».

– Forrige gang president Trump sa to uker, da i forbindelse med Russland og Ukraina, så vi at de to partene hadde forhandlinger for første gang på flere år. Presidenten er alltid interessert i diplomatiske løsninger. Han ser alltid etter fred, men vil også vise styrke når det trengs, la Leavitt til.

Trump er ikke som de andre

Det er essensielt å forstå at Donald Trump ikke har noen ideologi, mener USA-ekspert Hilmar Mjelde.

– Trump driver ikke med politikkutforming eller strategisk planlegging, slik andre presidenter gjør. Det gjør ham rådvill i situasjoner som Iran-krisen og han skifter ofte fortløpende mening, basert på det den siste han snakker med sier.

Donald Trump vendte tilbake til Det hvite hus som USAs president i januar i år.

Det er en tendens til å overanalysere Trump, når realiteten vanligvis er mye enklere, fortsetter professoren.

– Trump er en øyeblikksperson. På 1980-tallet var han kjent for å komme inn på kontoret i Trump Organization uten en plan for dagen og bare ta ting på sparket, sier Mjelde.

Men når det gjelder konflikten mellom Iran og Israel, tror professoren at Trump er ekstremt i tvil.

– Han skjønner alvoret. Han pleier å bli veldig usikker og spør interne og eksterne rådgivere og bekjente «Hva mener du jeg bør gjøre», sier Mjelde og tilføyer:

– En beslutning om å delta i en krig er den vanskeligste og mest tyngende amerikanske presidenter tar. De går da ekstra runder med rådgiverne og legger virkelig hodet i bløt. Denne situasjonen minner om Barack Obama og hans «røde linje» om hvorvidt han skulle bombe Syria i 2013.

I 2013 ble Ghouta ved Damaskus rammet av et gassangrep etter at USAs president Barack Obama året før hadde omtalt bruk av kjemivåpen som en «rød linje» for hva USA kunne godta. Likevel gikk USA ikke til angrep mot regimet. (NTB)

PS! X-kontoen Republicans against Trump har republisert en videomontasje fra CNN om Trumps «to uker-tendens»:

Powered by Labrador CMS