– Over halvparten i våre matkøer er barnefamilier og Frelsesarmeen mener, som Forbruksforskningsinstituttet SIFO har konkludert med, at sosialhjelpssatsene må opp på et nivå som dekker et forsvarlig livsopphold. Det gjør de ikke i dag. Det store flertallet av de som står i våre matkøer går allerede på en eller flere ytelser hos Nav.
Det skriver presserådgiver i Frelsesarmeen, Håkon Løtveit i en e-post til Dagsavisen.
I august skrev Dagsavisen om undersøkelsen «Frelsesarmeens fattigdomsbarometer» som viste at nær én av fire droppet nødvendig utstyr og klær til barna grunnet dårlig økonomi.
Les også: UDI snur: Sara Valieva får likevel opphold: – Veldig lettet (+)
Frelsesarmeen og Opinion måler hvert kvartal hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen som sådan, foreldre og deres barn. Dette for å kunne vite mer om utviklingen i behovet for hjelp og omsorg ute i samfunnet, og vurdere denne opp mot hjelpen Frelsesarmeen gir.
Nå viser tall fra undersøkelsen for tredje kvartal at 45 prosent av barnefamiliene har kjøpt mindre mat, eller mindre sunn mat siste halvår. For hele befolkningen er tallet 37 prosent.
Én av tre har ikke hatt råd til å spise en fullverdig middag hver dag, og om lag halvparten av disse har hoppet over måltider eller spist mindre enn ønsket, ifølge undersøkelsen, ifølge Frelsesarmeen.
14 prosent av foreldrene i undersøkelsen oppgir å ha hoppet over måltider de siste seks månedene fordi de ikke har råd.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Har ikke gitt «folk flest» bedre råd
– Folk flest har ikke fått det økonomisk bedre med denne regjeringen. Tvert imot. Prisene på mat og andre basisvarer har økt markant, og renteutgiftene til folk har skutt i været. Noen skatte- og avgiftslettelser av betydning har heller ikke kommet.
Det sier Hans Andreas Limi, finanspolitisk talsperson og første nestleder i Frp.
Limi mener det er rom for å gjøre flere tiltak som kan bøte på situasjonen.
– Frp mener det er flere tiltak man kan gjøre for å avhjelpe situasjonen. Vi har blant annet foreslått å halvere momsen på mat, 100 prosent dekning for strømpris over 50 øre per kilowattime, heve personfradraget på inntekt, senke drivstoffavgiftene – for å nevne noe. Alt dette ville ført til at folk fikk litt romsligere økonomi, sier Limi.
Stor utgiftsøkning
En eksempelfamilie på fire personer må nå bruke godt over 44.000 kroner mer på mat og drikke enn for tre år siden – uten at den har gjort endringer i forbruket. Det er en økning på 33 prosent, viser beregninger Forbruksforskningsinstituttet SIFO har gjort for NTB.
Samtidig skriver Sifo i en utredning fra i år at dagens veiledende satser for sosialhjelp er for lave til å kunne leve et forsvarlig liv i Norge. Det er disse satsene kommunene bruker når de beregner hva en person som kvalifiserer for det skal få i sosialhjelp.
«Vår vurdering er at dagens veiledende satser er for lave å opprettholde et forsvarlig livsopphold.»
Det skriver Sifo i en rapport hvor de gir nasjonale råd og anbefalinger for hva som bør inngå i et forsvarlig livsopphold i Norge.
Tall fra levekårsundersøkelsen gjennomført av SSB i 2023 viser at over én av fem personer i Norge bor i en husholdning som ikke har råd til å klare en uforutsett kostnad.
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
Bedre privatøkonomi før mer sosialhjelp
Hans Andreas Limi mener en god del av tiltakene Frp foreslår vil gjøre det unødvendig å heve de veiledende satsene på sosialhjelp, slik Sifo og Frelsesarmeen etterlyser.
– En «vanlig» familie med to barn ville fått lettelser på rundt 2000 kroner per måned og en student rundt 1500 kroner per måned. Sosialhjelpen styres av kommunene etter veiledende satser som vi ikke vil øke fordi vårt budsjett sikrer en bedre privatøkonomi for alle, sier Limi og legger til:
– Et annet viktig moment er at vi er nødt til å føre en langt mer forutsigbar skatte- og avgiftspolitikk enn det den nåværende regjeringen gjør. Finanspolitikken som er blitt ført har bidratt til å gjøre Norge mindre attraktivt å investere i, noe som igjen svekker kronen, bidrar til økt inflasjon og forårsaker at styringsrenten og folks boliglånsrenter holder seg på høye nivåer. Det fremlagte budsjett for 2025 kan bidra til å forlenge perioden med høye renter.
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
---
Om Frelsesarmeens fattigdomsbarometer
- Frelsesarmeen og Opinion måler hvert kvartal hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen som sådan, foreldre og deres barn.
- Undersøkelsen ble gjort i uke 34 og 35 i et landsrepresentativt utvalg på 1000 personer over 18 år.
---
Les også: Høstutstillingen: Har vi for mange kunstnere? (+)
Dette svarer Barne- og familiedepartementet
Barne- og familieminister Kjersti Toppe var torsdag i møte med andre regjeringsmedlemmer, og kunne ikke svare på Dagsavisens spørsmål. Statssekretær Trine Fagervik (Sp) svarer for departementet.
– Burde satsene for sosialhjelp økes slik Sifo foreslår?
– Her må vi vise til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som er ansvarlig for sosialhjelpen. Men samtidig vil jeg trekke fram at regjeringen har økt barnetrygden for enslige forsørgere. Og vi har endra sosialtjenesteloven, slik at barnetrygda ikke blir medregnet i utmåling av sosialhjelp. Det er viktige grep som regjeringen har gjort for barnefamiliene med dårligst råd, skriver Fagervik i en e-post til Dagsavisen.
– Har regjeringen truffet godt nok med utjevnende økonomisk politikk når mat blir en økonomisk utfordring for fattige familier i Norge?
– Ekspertgruppen om barn i fattige familier pekte på to hovedgrep når det gjelder å forebygge familiefattigdom: Det ene var den universelle barnetrygden, og det andre var tilgjengelige barnehager. Vår regjering har nettopp prioritert disse to områdene, med en kraftig satsing på økt barnetrygd og billigere barnehager for alle. Så jeg mener at vi handler ut fra det vi vet treffer fattige familier best.
Barne- og familiedepartementet skriver at billigere barnehage bidrar til å sikre en trygg økonomi for barnefamilier.
– Regjeringen er opptatt av å sikre en trygg økonomi for barnefamilier, og derfor har vi styrket det universelle velferdstilbudet for alle barn. Barnehagen har blitt billigere for alle, det er innført gratis kjernetid i SFO for 1., 2. og 3.-klassinger, og barnetrygden er økt med en helårseffekt på til sammen 7,8 milliarder kroner. Vi har også økt bevilgningen til rimeligere eller gratis aktivitetstilbud gjennom ordningen Tilskudd for å inkludere barn og unge med til sammen 231 millioner kroner i denne regjeringsperioden. Totalt sett mener jeg at dette er viktige grep for å sikre barnefamilier økt kjøpekraft og bedre råd, skriver Fagervik.
– Er dette en utvikling man kan forvente å se noen strakstiltak for å snu?
– Regjeringen har allerede satt i gang flere tiltak for å snu utviklingen og sikre en trygg økonomi for barnefamilier. Like muligheter for alle barn og unge er en av de viktigste prioriteringene til regjeringen. Regjeringen vil forsterke arbeidet med å redusere økonomiske og sosiale forskjeller. Det krever et bredt samarbeid. Derfor har regjeringen satt i gang arbeidet med en stortingsmelding som kommer våren 2025, om sosial utjevning og mobilitet blant barn og unge, skriver Fagervik og legger til:
– For et år siden fikk vi også overlevert en ekspertgruppe-rapport med anbefalinger til hvordan regjeringen bør styrke levekårene og livskvaliteten til barn i fattige familier og forebygge at fattigdom går i arv. Rapporten har vært på høring, og innspillene fra høringen er viktige i arbeidet med den nevnte stortingsmeldingen.
Les også: UDI snur: Sara Valieva får likevel opphold: – Veldig lettet (+)
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
