Det viser siste resultat i undersøkelsen Fattigdomsbarometeret, som gjennomføres av Opinion på vegne av Frelsesarmeen hvert kvartal. Undersøkelsen måler hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen.
– Mer enn halvparten av de som kommer til våre hjelpesentraler er barnefamilier. Hit kommer også mange enslige og eldre. Vi ser generelt en økning i alle grupper, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad.
Nå melder 22 prosent av de spurte at de opplever å svikte i foreldrerollen på grunn av økonomi.
Les også: Oljepioner Josef er 69 år og totalt pleietrengende
– Jeg tror veldig mange vet om at dette er et problem. Jeg tror alle merker at det har blitt dyrere. Forskjellen er å være berørt av dyrtid, og å være rammet av det. Mange som klarte seg akkurat før, klarer seg ikke nå fordi kostnadene er blitt for store. Vi må være veldig påpasselig å se hva som skjer fremover. Vi har absolutt et økende fattigdomsproblem i Norge nå, sier Herikstad.
24 prosent svarer i undersøkelsen at de har droppet eller begrenset kjøp av klær og utstyr barna har behov for. Dette er økning fra 16 prosent sammenlignet med august i fjor. Nær hver tiende forelder svarer også at de legger seg sultne fordi de ikke har råd til å spise seg mett, ifølge Frelsesarmeen.
Les også: Forsikringstips før ferien: – Tre ting som er viktig å huske på (+)
Flere trenger hjelp til mat
Matsentralen Norge er et nettverk av åtte matsentraler som legger til rette for å omfordele overskuddsmat fra matbransjen til ideelle organisasjoner som Frelsesarmeen. Årlig deler de ut tilsvarende 12 millioner måltider. Behovet er sterkt økende, ifølge daglig leder for Matsentralen i Oslo, Cristiano Aubert.
– Problemet er dessverre ikke noe nytt, det er omfanget som er nytt. Det er rett og slett flere som sliter. For Oslo sin del hadde vi i juli en kraftig vekst på 47 prosent mot juli i fjor. Alle matsentralene under ett i landet, hadde en vekst på 8,5 prosent i samme periode, sier Aubert.
– I fjor var det en kraftig økning i barnefamilier, og enslige forsørgere som benyttet seg av tjenesten vår. Jeg kjenner meg jo igjen fra da mine barn var yngre. Man trenger mye utstyr og klær, og det tærer på økonomien. Når man da hele tiden lever på knivseggen økonomisk, er det begrenset hvor lenge man klarer seg før man trenger hjelp, sier Aubert.
Samtidig sier matsentralsjefen i Oslo at han tror det er mindre skambelagt å snakke om fattigdom nå.
– Jeg tror det begynner å bli mer ufarlig å snakke om fattigdom enn det var før korona. Under pandemien var det flere som ble dyttet ut i fattigdom. Det ble mer snakk om fattigdom, og om at mange hadde det vanskelig. Dette er en del av samfunnet. Samtidig er det nok noen som ikke forstår at dette er et problem i Norge, sier Aubert.
Les også: Spaltist: Noe er galt med verdens skattesystem
Peker på for lave ytelser
I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for andre kvartal oppgir 32 prosent av foreldrene at de sliter med å få endene til å møtes og hele 56 prosent av disse svarer at de opplever at de ikke strekker til som foreldre på grunn av sin økonomiske situasjon. Mange av de som er hardest rammet av dyrtiden, og som har behov for hjelp til mat og klær, er i utgangspunktet avhengig av ytelser fra Nav.
Frelsesarmeen viser blant annet til Sifos vurdering fra tidligere i år, som konkluderer med at «dagens veiledende satser er for lave for at samtlige brukergrupper skal kunne opprettholde et forsvarlig livsopphold i perioden de mottar økonomisk sosialhjelp».
– Vi må prate med flest mulig og forsøke å hjelpe dem over i støtteapparatet. Vi ser at nivået på stønadene er veldig lave i forhold til kostnadene, vi mener ytelsene må opp for å kompensere noe for den prisøkningen som har vært i samfunnet. De er for lave mot den eksplosive økningen vi har hatt i prisnivå, sier Herikstad.
Les også: Blodrøde børstall verden over – hvorfor skjer det? (+)
Les også: Republikanske senatorer bekymret over Trumps sikkerhetspolitikk (+)
