Nyheter

Kinas økonomi fortsetter å vakle: – Arbeidsmarkedet i sentrum for bekymringen

Ferske nøkkeltall fra giganten i øst understreker hvor alvorlig det står til med økonomien. Eksperter etterlyser finanspolitiske lettelser, mens Vesten strammer til med tollsatser på kinesiske varer.

Eiendomsmarkedet i Kina fortsetter å tynge økonomien. Nå peker også pilene nedover i produksjonsindustrien landet i stor grad har belaget seg på for økonomisk vekst gjennom eksport. Flere eksperter antyder nå at myndighetene i Beijing vil måtte stimulere økonomien ytterligere om landet skal nå vekstmålet på 5 prosent i 2024. Kina forsøker å øke kinesisk forbruk, men innbyggere er tilbakeholden med å bruke penger.

Ifølge tall publisert fra kinesisk Statistisk sentralbyrå (National Bureau of Statistics) falt «Purchasing Managers’ Index» (PMI), eller Innkjøpssjefenes indeks, som indikerer om industrisektoren vokser, ligger stabilt, eller krymper, fra 49,4 i juli til 49,1 i august. Aktiviteten ved kinesiske fabrikker krympet med det for fjerde måned på rad, med tiltakende blinking i varsellamper om deflasjon.

Professor i makroøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Gernot Peter Doppelhofer, sier kinesiske myndigheter prøver å gripe inn i økonomien i enda større grad enn før som et forsøk i å rette opp i tilbakegangen.

– Når det gjelder retningen regjeringen har tatt, er jeg skeptisk til om vekstmodellen som har fungert godt for Kina tidligere, vil fungere like godt i fremtiden. Kina har i hovedsak fulgt en handelsledet vekststrategi, med viktige deler av økonomien enten under direkte kontroll av regjeringen med statsdrevne selskaper, eller indirekte gjennom eliter knyttet til kommunistpartiet, sier Doppelhofer.

Les også: Mímir Kristjánsson: – Verdens eldste selvbedrag er å ta én øl (+)

Gernot Doppelhofer

Han mener regjeringen i Kina nå ser innover, og ønsker å få opp kinesisk forbruk.

– Nylig har de kinesiske myndighetene signalisert at de vil prioritere «kontroll» over økonomien, og dermed også det bredere samfunnet. Den kinesiske regjeringen ser ut til å ville erstatte avhengigheten av internasjonal handel med en mer innenlands vekstagenda, altså kinesisk forbruk, men det er uklart om dette vil opprettholde økonomisk vekst i fremtiden, særlig når man står overfor demografiske endringer og økt usikkerhet, sier Doppelhofer.

I en uttalelse som fulgte med PMI-dataene, skriver analytiker Zhao Qinghe, at den siste nedgangen i økonomien skyldes høye temperaturer, kraftig regn, og en sesongmessig nedgang i produksjonen i noen bransjer, ifølge Bloomberg.

Les også: Mener Trump kan ha valgt feil visepresidentkandidat (+)

Evergrande

Problemer i eiendomsmarkedet tynger Kinas økonomi på 17 billioner dollar, og nylige tiltak fra myndigheter, som å kutte i styringsrenten, har ennå ikke klart å snu utviklingen. Økonomer i banker som UBS Group og JP Morgan Chase & Co. forventer ikke at Kina vil klare å nå vekstmål, mens andre eksperter etterlyser økt stimulans fra myndighetene for å bedre stemningen.

– Vi mener at mer finanspolitisk lettelse er nødvendig for å sikre målet om en årlig vekst på rundt 5 prosent, skrev Goldman Sachs-økonomene Yuting Yang og Andrew Tilton i et notat etter de at tallene fra kinesiske myndigheter ble offentliggjort lørdag, ifølge The Japan Times.

Ifølge Goldman Sachs er den totale verdien av usolgte boliger, uferdige prosjekter og ubrukt land i Kina omtrent 30 billioner yuan, skriver CNN.

Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)

– Noen av utfordringene for den kinesiske modellen er mer strukturelle i natur. Også graden av gjeldssetting, for eksempel i eiendomssektoren, er bekymringsfull. Dette kan føre til perioder med ustabilitet, for eksempel i finansmarkedene og banksektoren, som igjen kan påvirke økonomien negativt. En avtakende internasjonal økonomi og relativt høye renter for å bekjempe global inflasjon demper også vekstutsiktene for den kinesiske økonomien, sier Doppelhofer.

Data hittil i år viser økende risiko for at inntektene fra skatt og salg av land vil komme til kort i forhold til budsjettprognosen for året, skriver Goldman Sachs-økonomene. Dette vil tynge offentlige utgifter dersom det ikke blir en oppjustering av det offisielle underskuddsmålet, og ingen ekstra budsjetterte kvoter for utstedelse av statsobligasjoner.

Garanterer konflikt

Kina har satt i gang sitt enorme eksportmaskineri som et forsøk på å bedre situasjonen i økonomien. Beijings løsning på en svak kinesisk økonomi er å sette landets industrisektor på steroider. Det legger press på bedrifter over hele verden, og legger til rette for en ny global handelskrig, skriver The Wall Street Journal.

– Verdensøkonomien har et Kina-formet hull i seg, skriver økonomikommentator Greg Ip i Avisen.

Ip mener Kinas lave konsum, samtidig med store investeringer og eksport garanterer konflikt med andre land.

– Mexico, Chile, Indonesia og Tyrkia har alle kunngjort eller sagt at de vurderer å innføre toll på Kina i år. Denne uken kunngjorde Canada nye tollsatser på kinesiske elektriske kjøretøy, stål og aluminium, i tråd med de som allerede er kunngjort av USA, skriver Ip.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Kina El-bil

EU tar grep

Den nylige avgjørelsen fra EU om å innføre toll på importerte kinesiske elektriske kjøretøy er bare et av de nyeste tegnene på de økende spenningene. USA hevet tidligere i år avgiftene på kinesisk stål, aluminium, elektriske kjøretøy, solceller og andre produkter. Tyrkia har økt tollsatsene på kinesiske elektriske kjøretøy, mens Pakistan har hevet tollsatsene på kinesisk kontorrekvisita og gummi.

Statlige subsidier, som lenge har vært sentrale i Kinas økonomiske strategi, har også økt betydelig de siste årene. Selskaper notert på børsene i Shenzhen og Shanghai rapporterte om 33 milliarder dollar i statlige subsidier i 2023, ifølge tall fra dataleverandøren Wind – 23 prosent mer enn i 2019.

EUs nye tollsatser for individuelle produsenter av elektriske kjøretøy varierer fra 17,4 til 37,6 prosent. I tillegg kommer en 10 prosent toll som allerede var på plass for alle elektriske biler importert fra Kina. Hensikten er å jevne ut konkurransen fra Kinesiske El-biler subsidiert av kinesiske myndigheter i det europeiske markedet.

Les også: Dette mener folket om norsk asylmottak i Afrika (+)

Høy arbeidsledighet

Ungdomsledigheten er fortsatt høy i Kina. Nesten 12 millioner universitetsutdannede står i år overfor en rekordhøy jobbmangel. Samtidig rapporteres det om omfattende oppsigelser i hvitsnippsektorer, inkludert finans, mens Tesla, IBM og ByteDance (TikTok) også har kuttet jobber de siste månedene, skriver Reuters.

– Arbeidsmarkedene er uten tvil i sentrum for den kinesiske regjeringens økonomiske bekymringer. Kina har fremdeles betydelige deler av arbeidsstyrken som arbeider i tradisjonelle sektorer, og som vil søke arbeid i mer produktive, høyere betalende industrier. Slike strukturelle transformasjoner er vanlige når land går gjennom en strukturell overgang fra fattige til fremvoksende og deretter til moderne økonomier, sier Doppelhofer.

Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere

UNgdomsledigheten i Kina.

Arbeidsledigheten blant unge i byene for de omtrent 100 millioner kineserne i alderen 16–24 økte til 17,1 prosent i juli. Et tall som ifølge analytikere skjuler millioner av arbeidsledige i rurale områder. Kina sluttet å publisere data om ungdomsledighet etter at den nådde et rekordhøyt nivå på 21,3 prosent i juni 2023, og endret senere kriteriene for å ekskludere nåværende studenter.

Truer Japan

Kina har truet med alvorlig økonomisk gjengjeldelse mot Japan hvis myndighetene i landet ytterligere begrenser salg og vedlikehold av utstyr for mikrochip-produksjon til kinesiske selskaper, i tråd med de USA-ledede forsøkene på å begrense Kinas tilgang til teknologien, skriver Bloomberg.

Ifølge avisen har kinesiske embetspersoner gang på gang gitt uttrykk for dette standpunktet i samtaler med sine japanske motparter.

Den japanske bilprodusenten Toyota skal i samtaler med japanske myndigheter ha sagt at det er fare for at Kina kutter Japans tilgang til mineraler som trengs i bilproduksjonen.

USA har presset Japan til å innføre restriksjoner på muligheten for selskaper til å selge avansert utstyr for mikrochip-produksjon til Kina, som en del av en langvarig kampanje for å begrense Kinas fremgang innen teknologien.

Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)

Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)

Mer fra Dagsavisen