Tirsdag ble sluttrapporten lagt fram for kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Forskerne fra OsloMet konkluderer med at det er stor variasjon i førskoleaktivitetene, et spektrum som går fra det «skolske» på den ene siden til tur og frilek på den andre. I tillegg har strukturert læringsaktivitet tatt over for leken.
– Det er lite bruk av frilek og lekinspirerte aktiviteter i undervisningen som støtter læringen, fastslår professor ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet, Elisabeth Bjørnestad, som presenterte rapporten.
Imidlertid fordrer uteskolen engasjerende arbeidsoppgaver samt en kombinasjon av frilek og lekinspirerte og utforskende læringsaktiviteter, som både lærere og barn – ifølge Bjørnestad – rapporterer er motiverende.
– Uteskolen favner mye av både intensjonen til seksårsreformen og den nye læreplanen fra 2020, og det er en genuin mulighet til å ta det med inn i klasserommet igjen, sier Bjørnestad.
Intensjonen med seksårsreformen var å ta det beste fra både barnehage og skole, og å gi alle barn et likeverdig pedagogisk tilbud uavhengig av bosted og sosioøkonomisk bakgrunn.
Lekens vilkår
Klasserommene er ifølge Bjørnestad og forskerne fra OsloMet i liten grad tilrettelagt for frilek inne, og gjennom tiden er klasserommet gått fra å ha mange lekesoner til «mindre» klasserom og færre lekesoner.
I tillegg viser rapporten at lærere sjelden deltar i leken. Det krever mange voksne, lekkompetanse og fleksibilitet, mens klasseromspraksisen har trekk av en strukturert, lærerstyrt skoledag.
Funnene viser også at klasserommet er et inkluderende miljø, der både relasjonene mellom elevene, og mellom lærer og elev, er gode.
Det gleder kunnskapsministeren.
– Kompetente ansatte er en avgjørende forutsetning for at reformen skal fungere. Forskerne er tydelige på at vi må ha mer lek. Den nye lærerplanen, som ble innført for fire år siden, viser til lekundervisningen for at elevene skal ha et godt utgangspunkt for læring. Rammeverket er klart og det må fylles med lek og handlingsrom for lærerne, sier Kari Nessa Nordtun til Dagsavisen.
– Seksårsreformen er kommet for å bli, legger hun til.
Det viktigste er den offentlige debatten om viktigheten av lek, der fagmiljøene er viktige bidragsytere, mener hun.
– Nå vil jeg ta disse tiltakene til partene i sektoren, som kan peke på hva man kan gjøre.
Hun påpeker videre at mer rom inne og utstyr til å utfolde seg i leken er interessante innspill. Forskerne kom nemlig med en rekke anbefalinger for en bedre tilrettelagt skole for de yngste elevene.
---
Forskernes anbefalinger
- Økt pedagogtetthet og inkludering av pedagoger med kompetanse på de yngste.
- Økt kompetanse på lek og begynneropplæring.
- Sørge for at arealer og lokaler er tilpasset seksåringene og egnet for lek.
- Økt handlingsrom for lærerne.
- Heldagsskole for de yngste kan gi økt fleksibilitet og tilpasning.
- Økt vekt på matematikk på førstetrinn.
- Staten bør utvikle veiledere og styrke oppfølgingen av skolelærere.
- Skoleeiere må styrke rekruttering og kompetanse på førstetrinn.
---
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Vil fortsatt skrote
Hege Bae Nyholt (Rødt) ba nylig ministeren «ta til fornuft» og skrote seksårsreformen.
– Det er interessant at ministeren slår fast at reformen er kommet for å bli, sier hun til Dagsavisen etter å ha sett presentasjonen av evalueringen.
Ifølge Nyholt viser rapporten at seksårsreformen på ingen måte er hva den var tenkt som, og mener fortsatt at den bør skrotes.
– Alternativt må man gå inn på alle disse viktige og gode tiltakene, øke bemanningen, sikre lek og rom for lek og sikre at pedagogene har kompetanse på lek.
– Lærerne må i tillegg settes i en posisjon hvor de kan utføre faget sitt, de må være nok ansatte, og de må ha både fysiske og økonomiske rammer som gjør det mulig, sier Nyholt.
Hun understreker videre forskjellen på frilek eller rollelek og lek initiert av læreren, mens kunnskapsministeren sier til Dagsavisen at vi trenger mer av all slags lek.
– Om det er veilederlek, om det er frilek; det er viktig at vi har begge deler.
Saken fortsetter under faktaboksene.
---
Seksårsreformen
- Reformen ble innført i 1997, og senket alder for skolestart fra syv til seks år.
- Lek skulle ha en sentral plass i skoledagen for 1. til 4. trinn.
- Førsteklasse skulle ha et klart førskolepreg med læring gjennom lek.
Kilde: regjeringen.no
---
---
Evalueringen
Hele forskningsprosjektet svarte ut følgende spørsmål:
- Hvordan ivaretas de yngste barna i skolen i dag, og i hvilken grad er denne praksis i tråd med anbefalinger gitt i tidligere forskning?
- I hvilken grad er intensjonene i seksårsreformen ivaretatt i dagens skolesystem?
Kilde: OsloMet
---
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Førskole som alternativ
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mener at Stortinget har sviktet barna ved å ta leken fra dem.
– Både Nordtun og forskerne bak evalueringen slår fast at leken har en liten plass i skolen i dag, men vil ikke gjøre noe særlig med det. Det er nedslående.
Han sier videre at evalueringen viser at vi trenger å erstatte 1. klasse med en førskole, slik man har i Danmark, Sverige og Finland.
– I førskolen skal barnas egne behov danne grunnlaget for pedagogikken, og det skal være mye tid til frilek og fysisk aktivitet inne og ute. Vi må gjøre skolen klar for barna, ikke barna klare for skolen.
Også Nyholt peker på alternative løsninger, og at barnehagelærere har en annen kompetanse knyttet til lek enn allmennlærere.
– Kanskje må barnehagelærerne inn i skolen igjen, kanskje man kan innføre et slags år 0 à la Danmark. Det finnes mange måter å løse dette på, men vi kan ikke fortsette på den veien vi er på nå, hvor barna begynner på skolen 5,5 år gamle, ikke klare, for mye stillesitting og med forventninger om at man skal lære bokstaver og tall, sier hun.
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
