Trøbbel for hjørnesteinsbedrift etter Russland-sanksjoner: – Sanksjonene er en farse, en tragedie

KIRKENES (Dagsavisen): I april 2023 jobbet 87 personer på Kimek i Kirkenes. Ved juletider samme år var 52 personer på jobb. Regjeringens innstramming av sanksjonene mot Russland skapte store problemer for hjørnesteinsbedriften i Kirkenes.

Direktør Greger Mannsverk ved Kimek i Kirkenes mener sanksjonene mot Russland er en farse, en tragedie.

– Hvis de skulle ramme Russlands krigføring, må de først stoppe olje- og gassimporten. Da tar de økonomien. Da er det bråstopp der borte, sier Mannsverk.

Var på vei mot rekordår

Sør-Varanger var et gruvesamfunn og hjørnesteinsbedriften var en gang Syd-Varanger Gruver. Nå er gruven borte. Kimek er hjørnesteinen i Kirkenes-samfunnet, og midt i sentrum av byen ruver skipshallen der utallige russiske skip har blitt reparert. For det er nærheten til Russland som har skapt verdiene og suksessen til Kimek.

Ordrebøkene var fulle, og virksomheten til skipsreparasjonsverkstedet gikk på høygir. 2023 skulle bli rekordåret. Utfordringen er at kundene i all hovedsak er russiske skip og fiskefartøyer. Fram til 12. mai omfattet ikke sanksjonene mot Russland virksomheten til Kimek.

– Da kom det en presisering over hvordan sanksjonsforskriften skulle forstås, innenfor spesielt vår bransje, sier økonomidirektør Eirik Wikan i Kimek.

Da Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina, ble russiske fartøyer nektet adgang til norske havner fra den 8. mai 2022. Unntaket var russiske fiskefartøyer som fikk bruke havnene som før. I oktober samme år ble havnetilgangen ytterligere innsnevret til at russiske fartøy bare kunne bruke havnene i Båtsfjord, Tromsø og Kirkenes.

Og så kom pressemeldingen 12. mai som gjorde slutt på Kimeks mulighet til å reparere russiske fartøyer, og dermed truet hele virksomheten til bedriften.

– Vi hadde et møte med UD den 1. mars, der vi begynte å få litt sommerfugler i magen. Vi hadde fått noen tips om at kanskje det kunne tolkes at vi var i brudd med sanksjonene. Vi møtte en statssekretær og hans hoff med fire-fem stykker og ba om å få en avklaring på om vi var innenfor sanksjonsreglene og å få deres tolkning av reglene, sier Wikan.

[ Vokter den russiske bjørnen ]

Ingen reagerte på russiske fartøy

På dette møtet fikk Eirik Wikan og administrerende direktør Greger Mannsverk beskjed om at UD ikke visste om de var innenfor regelverket, men at de jobbet med saken og at de skulle få en rask og konkret avklaring.

– 12. mai kom svaret om at sånn har reglene vært lenge og det skulle alle ha forstått. I mellomtiden hadde vi hatt statsråder, statsminister og alle på besøk. De har gått i hallen og vi har vist dem at vi jobbet på russiske fartøy. Det var ikke én som hevet øyenbrynet, sier Greger Mannsverk.

Da svaret endelig kom den 12. mai var UD tydelig på at alt av teknisk bistand, også muntlig bistand, var brudd på sanksjonsregelverket. I ettertid har Kimek måtte søke om dispensasjon for sluttføring av to skip som lå inne for reparasjon og to russiske fartøyer som det har vært gjort nødreparasjon på.

Nå har Kimek søkt om å inspisere og reparere en russisk fiskebåt med skade i skroget. Men det går ikke fort.

– Vi søkte for tre uker siden om å få inspisere for å finne ut hvor skaden var og for å reparere. Vi fikk svar om at vi fikk lov til å inspisere, men ikke reparere. Noen dager etter fant vi skaden. For over to uker siden søkte vi om å få lov til å ta båten i dokk og reparere. Det har vi enda ikke fått svar på. Det ser ikke ut som de har startet behandlingen av saken, sier Mannsverk.

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Petersson (Ap) ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men sier sanksjonene er omfattende og saksmengden er stor, men fra regjeringens side er de opptatt av at aktører i Øst-Finnmark skal gis prioritet.

Les UDs svar lenger ned i saken.

[ Med Russland som nabo: – Som å miste en halvbror ]

Olje- og gass-unntak

Kimek er hardt rammet av sanksjonen mot Russland. Mannsverk mener at Kimek har hentet 100 millioner kroner ut av Russland. Han er kritisk til hvordan Norge tolker sanksjonsregelverket og viser til den tyske næringsministeren, Robert Habeck, som advarte mot å stoppe tilførselen av russisk gass, ifølge Bloomberg. Habeck mener at Tyskland må begrense eller kutte i sin egen industriproduksjon hvis dette skjer.

– Europa kjøper olje og gass for milliarder av kroner i uka fra Russland. Det er for at Europa må holde industrien sin i gang. Mens her har man enkelt stoppet Kirkenes og Sør-Varanger-samfunnet, og delvis Båtsfjord-samfunnet. Det gjør man med et pennestrøk. Det kan virke som at det er vi som finansierer krigen i Ukraina, sier Mannsverk.

– Vi har jo adoptert sanksjonsregelverket fra EU. EU har gjort unntak for det som er viktig for sine land. I Norge driter vi i det. Vi har vanligvis to til fire statsråder på besøk i året, pluss en statsminister hvert andre eller tredje år. De har fortalt hvor viktig jobb vi gjør med å holde folk-til-folk-samarbeid og næringssamarbeidet med Nordvest-Russland i gang. Det har jo vært vanvittig viktig for Norge som nasjon, sier Mannsverk.

Statssekretær i Utenriksdepartementet Eivind Vad Petersson skriver i en e-post at i Norge gjelder norske sanksjonsregler, fastsatt av regjeringen og basert på sanksjonsloven vedtatt av Stortinget.

[ Peker på Putins neste mål: – Vi må være klare ]

– Samtidig har Norge tradisjon for å slutte opp om EUs sanksjoner med noen få unntak, basert på en konkret vurdering i hvert tilfelle. Norge har med noen nasjonale tilpasninger sluttet opp om de historiske omfattende sanksjonene EU har innført mot Russland som reaksjon på angrepskrigen mot Ukraina, skriver Petersson.

– Sanksjoner er et av de viktigste tiltakene det internasjonale samfunn har til rådighet for å reagere mot Russlands folkerettsbrudd i Ukraina. Vi står sammen med EU og andre allierte for å sikre at sanksjonene treffer sterkt og effektivt, skriver statssekretæren.

Slutt på besøkene

Nå har statsrådene sluttet å komme til Kimek.

– Det er rart at så lenge det går bra her, da kommer de hit og blir tatt bilde av og soler seg i suksessen. I det øyeblikket vi sliter, da er det vanskelig å få kontakt med dem, sier Wikan.

Da Regjeringen besluttet å stramme inn på sanksjonene mot Russland, ble det bevilget 105 millioner kroner som et plaster på såret og for å bøte på skadene som blant andre Kimek opplever.

– Det kom ikke noe plaster på såret, for de fant jo ikke såret. Det er ingen av de pengene som er kommet i de to pakkene, som har truffet de bedriftene som er rammet. Oss har de ikke engang snakket med, sier Mannsverk.

[ Forfatter om Putin-frykt: – Nato er fortsatt verdens mektigste ]

Frykter konkursras

Det er stille på havna i Kirkenes sammenlignet med for ett år siden. Da lå det 22 fartøyer i havn, mesteparten russiske. I dag ligger det fire russiske båter til kai. Greger Mannsverks tanke er at Kimek skal handle lokalt og støtte opp om næringslivet i Kirkenes. Han mener at det får konsekvenser for Sør-Varanger at Kimeks virksomhet har blitt mindre. Ifølge Kimeks analyser har de spyttet inn 100 millioner kroner i lokalsamfunnet

– Det er klart at av de 100 millionene som Kimek brukte her lokalt, blir mesteparten av dem nå borte. Og det betyr igjen at det går ut over resten av næringslivet. Det går ut over matbutikken, det går ut over klesbutikken, det går ut over alt, og jeg frykter et konkursras i Sør-Varanger i juni når regnskapstallene for 2023 blir klare, sier Mannsverk.

Her er ordfører i Sør-Varanger, Magnus Mæland (H) delvis enig, men sier at det gjelder bedrifter som har rettet virksomheten mot Russland.

– Ja, det er dessverre slik at det vil påvirke bedrifter som har vært veldig eksponert mot Russland. 2022 var et godt år for disse. Men ved at du var veldig eksponert mot Russland, vil det få konsekvenser for din drift nå. Det er sånn kapitalismen fungerer. Hendelser kan snu rammevilkår. Krig har konsekvenser. EUs sanksjonspolitikk er viktig, og vi i Europa må stå sammen mot Russland, sier Mæland.

Kontakt med det russiske folket

Kimek-lederne derimot står fremdeles fast ved at man bør opprettholde kontakten med det russiske folk og at man må skille mellom president Vladimir Putin og den vanlig russer.

– Den du deler hagegjerdet med må du ha dialog med. Vi har et hagegjerde mot Russland, derfor er vi er nødt til å opprettholde dialogen. Vi skal fordømme invasjonen og krigen. Selvfølgelig gjør vi det. Men vi gjør en kardinalfeil i mitt hode med å sette likhetstegn mellom despoten som sitter i Kreml og den vanlige russer. Det er klart det er mange idioter også i Russland, men det er det gud hjelpe meg i Norge også. Vi blir vel sett på som sånn halvveis overløpere og en pariakaste fordi vi mener dette, sier Mannsverk.

[ Samarbeid med Russland lagt på is: – Et tap ]

Kimek har mange, eller hadde mange russiske ansatte. De har også folk med spesialkompetanse som de står i fare for å miste.

– Hvis ikke vi får arbeid, mister vi dem. I første oppsigelsesrunde røyk dem som holdt på med aksel, ror og ventiler. De som jobbet med maskinene. De fleste var russiske ansatte som hadde tatt med seg familien, flyttet til Kirkenes med katt og kaniner og kjøpt seg hus og leiligheter, sier Mannsverk:

– Det er et skrikende behov for denne type fagfolk på Vestlandet, men når du kommer med russisk pass er ingen interessert, legger han til.

[ Peker på Putins neste mål: – Vi må være klare ]

Høy terskel for unntak

Ifølge Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet er det forbudt å utføre reparasjoner på russiske fiskefartøy under dagens sanksjonsregelverk. Det er også forbudt å yte faglig bistand eller tjenester til russiske fartøy.

– Pengestrømmer er i utgangspunktet ikke relevant her. Unntak som er begrunnet med hensynet til maritim sikkerhet kan gjøres dersom man søker UD om tillatelse på forhånd. Det er imidlertid en høy terskel for å innvilge unntak fra sanksjonene, sier Vad Petersson.

– Kan også Norge tilpasse sanksjonene slik at det ikke rammer en norsk industribedrift så hardt som Kimek?

– EU har derfor innført historisk omfattende sanksjoner mot Russland, som Norge har sluttet opp om, med noen nasjonale tilpasninger. I utformingen av nasjonale tilpasninger kan ikke regjeringen legge avgjørende vekt på hensyn til enkeltbedrifter, men regjeringen har vært opptatt av å ivareta Norges nasjonale interesser i et fungerende fiskerisamarbeid i Barentshavet, og derfor åpnet for at russiske fiskefartøy fremdeles kan levere fisk i tre norske havner, sier statssekretæren.

– Kimek mener at de ikke får noen hjelp fra Regjeringen – hva mener UD?

– Bosetting, aktivitet og levende lokalsamfunn i Øst-Finnmark er av strategisk betydning for Norge. Sanksjonsregimet og den sterke reduksjonen i kontakten med Russland, har fått store konsekvenser for Kirkenes og Sør-Varanger. Regjeringen og Stortinget har bidratt med to tiltakspakker det siste året og vil fortsatt følge opp. Aktivitets- og tiltakspakken for Øst-Finnmark er på 105 millioner kroner. Den bygger opp under lokale satsinger på næringsutvikling, maritimt, infrastruktur, utdanning, kultur og helse. Tiltakspakken skal favne bredt fordi det er ikke bare enkeltaktører som Kimek, men hele lokalsamfunn som må gjøre den tøffe jobben som en omstilling krever, sier han.

Samfunnsbygger

I et nokså sint leserinnlegg i iFinnmark presenterer Greger Mannsverk seg som bedriftsleder og samfunnsbygger. Kimek har vært lokalt eid siden 2013 og de ansatte fikk tilbud om å kjøpe aksjer. En del gjorde det og derfor ble det viktig for Mannsverk å sørge for at den verdiskapningen som skjedde i bedriften, den skulle bli igjen i Sør-Varanger.

– Fra vi overtok i 2013, så er det avlagt 64 fagbrev hos oss. Det viktigste vi gjør er å ta vare på de unge. Gi dem en utdannelse. Vi har ikke klart å ansette alle, men det har aldri vært meningen. Men vi gir dem en vanvittig god bakgrunn for at de skal kunne finne seg en jobb, som de skal kunne leve av og trives i fremover. Og det er en del av samfunnsoppdraget. Hvis vi som driver bedrifter ikke bygger samfunn samtidig, gjør ikke vi jobben vår. Det jeg holder på med nå, er for barnebarna mine, sier Mannsverk.

Akkurat nå sliter Kimek, men det er aldri snakk om å gi opp.

– Vi skal komme oss gjennom dette. Vi er nødt til det. Vi har altfor mange familier som er avhengige av at Kimek går rundt. Men jeg trodde i min enfoldighet at vi skulle få litt hjelp fra myndighetene. For det var dem som tok fra oss 70 prosent av omsetningen over natta. Hvordan i helvete mener politikerne at distriktspolitikken skal fungere, sier Mannsverk.

– Forsvarskommisjonen og andre utredninger understreker hvor viktig det er med befolkning i Øst-Finnmark, men politikerne legger ikke to pinner i kors for å bidra til dette, sier Kimek-direktøren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen