Samarbeid med Russland lagt på is: – Et tap

PASVIK (Dagsavisen): Gradestokken viser minus 11, frostrimet har festet seg på trærne og skaper julekortkulisser. I sør sender sola sine siste stråler før den bikker horisonten og den mørkeste tiden senker seg. I øst, på den andre siden av Pasvikelva, er det også mørkt. Et russisk mørke som ingen vet om vil lysne igjen.

I Pasvik har det alltid vært et nært forhold til naboen i øst, og for forskerne og ansatte på Svanhovd har det alltid vært et nært samarbeid med russiske forskere. Men ikke nå.

– Vi har jo vært vant til å ha tett kontakt. Mange av oss har jo bekjente, og kanskje noen til og med venner, på tvers av grensen. Det er klart det er uvant, en vanskelig situasjon. Vi får ikke utvekslet informasjon skikkelig. Det er selvfølgelig et tap, sier forskningsleder Snorre Hagen ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) sin forskningsstasjon i bygda Svanvik i Pasvik.

Helt dødt

4. mars i fjor stoppet regjeringen alt forskningssamarbeid med Russland. Alle institusjonsavtaler mellom norske og russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner ble lagt på is. Det ble åpnet for en til en-samarbeid mellom forskere, og at de kritiske delene av samarbeidet opprettholdes, som atomsikkerhet og fiskeri.

[ Rasende Putin: – Dere prøver å rane oss ]

– I praksis er forskningssamarbeidet med Russland helt dødt. Fordi Svanhovd er en del av den norske myndighetsutøvelsen av miljøsamarbeidet i grenseområdet. Det betyr at vi får pengene våre til dette arbeidet direkte fra departementene. Derfor er dette myndighetssamarbeid som nå er stoppet, sier Hagen.

7. juni i år bevilget regjeringen tre ekstra millioner kroner til Nibio Svanhovd. Begrunnelsen var at Svanhovd er en «hjørnesteinsbedrift» i bygda Svanvik, og de statlige arbeidsplassene der er svært viktige for å opprettholde dette bygdesamfunnet. Dette vil styrke den faglige aktiviteten, bedre rekrutteringsgrunnlaget og bidra til å opprettholde bosetting i Pasvik, ifølge regjeringen.

– NIBIO Svanhovd representerer viktige statlige kompetansearbeidsplasser i Sør-Varanger. Ved å styrke dette miljøet øker regjeringen satsingen i et område med store muligheter. Jeg er også opptatt av at denne delen av landet skal drive med forskning og utvikling. På den måten styrkes arbeidsmarkedet, og unge mennesker med høy utdanning får flere muligheter i området, sa landbruks- og matminister Sandra Borch i juni.

Konsekvenser

Ifølge Hagen har samarbeidet med Russland variert over tid. Utgangspunktet har vært at Svanhovd har jobbet med ulike typer miljøproblematikk og overvåking, eller studier av artene og naturressursene i grenseområdet.

– Både i Finland, Russland og Norge er det mange verneområder nettopp i grenseområdet Stor-Pasvik. Det er full enighet om at dette er et verdifullt område som skal tas vare på for fremtiden. Det er egentlig sånn vi gradvis har etablert samarbeid med ulike aktører i Russland, særlig da med tanke på overvåking av ulike typer dyrebestander som finnes i området, sier Hagen.

Kontakten med disse aktørene er brutt og samarbeidet er også stoppet opp. Dette har også fått konsekvenser for forskningen. Tidsserien som er så viktig for forskerne blir brutt siden de ikke lengre får prøver og data fra russisk side.

[ Kritiserte den russiske regjeringen - fikk sparken som reiselivssjef ]

– Gjør det forskningen vanskelig?

– Ja, absolutt. Pasvikelva er jo et godt eksempel. Den er jo en elv hvor du har veldig tungt menneskelig fotavtrykk med sju vannkraftverk. Fem av dem er russiske, og det betyr i praksis at du har betydelige strekninger av Pasvikelva som ligger på russisk territorium. Når man da har gått fra et samarbeid hvor man får informasjon inn fra alle elvesoner, til nå plutselig å ikke få det fra de sonene som ligger i Russland. Det er et tap for den helhetlige kunnskapsproduksjonen, sier Hagen.

Svanhovd har søkt seg mot andre samarbeidspartnere. Prosjektene som tidligere ble gjort i samarbeid med russiske fagmiljøer videreføres med andre samarbeidspartnere i nord- og Barentsområdene, og regjeringen har vist vilje til å fortsette satsningen på Svanhovd, forteller Snorre Hagen.

– Dette er vi glade for og gir muligheten til fortsatt å forske tungt på den verdifulle naturen i området, sier forskningslederen.

En gammel gård

En vakker bjørkeallé fører deg fram til Svanhovd som mest av alt ser ut som en ærverdig storgård. Da Svanhovd ble etablert på 1930-tallet var Finland fienden og Norge ville ha en bosetning i Pasvik.

– Norge prøvde å få til et norsk samfunn her oppe på grensen. Den gangen var den store motivasjonen at man var redd for Finland. Da la man til rette for å bygge opp infrastruktur her på Svanvik, hvor Svanhovd var ett av elementene, forteller Hagen.

– Gården ble etablert som statens forsøks- og demonstrasjonsgård. Det var et mønsterbruk hvor man hadde som funksjon å legge til rette for å bistå nybyggere fra Norge med å etablere seg med landbruk i det nordlige klimaet. Man bisto med kunnskap, avlsdyr, maskiner, forskjellige ting som kunne bidra til at folk kom, og klarte å etablere seg her oppe. Men samtidig bygde man da faktisk opp hele lokalsamfunnet. Det var en kjempesatsing med tanke på hvor man lå i verden, sier han.

På slutten av 1980-tallet begynte Sovjetunionen å gå i oppløsing. Samtidig var det klart at man ikke hadde bruk for Svanhovd i tradisjonell forstand lenger. Da ble det gjort en utredning som konkluderte med at Svanhovd skulle bli et miljøsenter. Det ble åpnet i 1993.

[ Tre fellesnevnere i 100-åringenes blod ]

– De skulle ha som formål å legge til rette for godt samarbeid over grensen mot Russland. Innenfor det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet, sier Hagen.

Her ligger nasjonalparksenteret, det er hotellfasiliteter og møteplassfasiliteter. Det ble bygd opp med formålet om å være en nøytral møteplass i det norsk-russiske miljøsamarbeidet.

– Samtidig har det vært en aktiv møtearena. Etater fra både Norge og Russland har kommet og hatt møter her. I mange tilfeller har det vært som aktiv utøvelse av prosjektsamarbeid med Russland. Da er det gjerne prosjekter om biologisk overvåking eller forskning på ulike biologiske problemstillinger, sier Hagen.

DNA-laboratoriet

Da Nibio ble opprettet i 2015 overtok de driften av Svanhovd. I dag er Svanhovd en forskningsstasjon, et møtested og formidlingspunkt. Her ligger også et moderne DNA-laboratorium der mye av grunnlaget for forskningen som drives her blir lagt.

– Det er så viktig at man kan nesten ikke få sagt det. Nesten alt som blir gjort her blir analysert i laboratoriet. Det er her vi får resultatene våre, sier laboratorieleder Ida Fløystad.

Det er spesielt overvåking av store pattedyr som har vært viktig på forskningsstasjonen. Bjørneanalysen ble startet i 2004. Alle DNA-prøver som blir tatt av isbjørn på Svalbard blir analysert her.

Overvåkingen av brunbjørn har vært et av flere samarbeidsprosjekter mellom Norge og Russland, der også Finland har bidratt med materiale. Det har blitt et hull i datagrunnlaget etter at de russiske prøvene nå har uteblitt.

– Det er klart det påvirker oss når vi ikke har de russiske prøvene av populasjonen. Nå har vi hårfeller i både Norge, Finland og Russland, men vi får ikke noe fra den russiske siden. Bjørnene krysser grensen og vi får ikke hele bildet sammenlignet med tidligere, sier Fløystad. Hårfeller brukes til å overvåke brunbjørn.

[ Rovdyrene kommer tilbake i Europa ]

– Hva finner dere om brunbjørn?

– Vi har jo gjort mye forskjellig. Fra det helt lokale, å finne ut hvor mange bjørner det er i et område, eller i et beiteområde. Vi har jobbet i større skala i internasjonalt for å finne ut hva som har skjedd med brunbjørnstammen etter at den ble nesten utrydda, og så har kommet tilbake igjen. Vi var tidlig ute med å gjøre viktige ting på det området. I samarbeid med flere land har vi sett på genetisk diversitet, i hvilken grad er det genutveksling mellom populasjoner i ulike områder og om dette blir bedre over tid etter at det kom plass en mer rovdyrvennlig lovgivning, sier Snorre Hagen.

Kriminalitet

I Finnmark er det mange rein og det er naturlig at det forskes på den. Svanhovd bygger opp en genetisk database på rein i Finnmark i første omgang. Dette for å kunne identifisere genetisk avstand, og for å finne ut hvor reinen i de forskjellige flokkene er fra. Denne forskningen har også fått en uventet anvendelse.

– Vi bistår i en del politisaker med tyvslaktinger. Vi kjører da analyser for å sammenligne for eksempel blod på slaktekniv mot et kadaver for å se om det er match på om det er samme individ. Dette kan brukes i retten til å domfelle folk for tyvslakt. Dette er saker vi har fått mer av i det siste, sier Fløystad.

– Da har vi en praktisk anvendt forskning, mens vi samtidig bygger opp et mye større genetisk populasjonsbasert forskningsprosjekt, sier hun.

Pasvik er i villmarka, rundt fire mil fra Kirkenes, lengst øst i Norge. I øst er det en aggressiv nabo som Norge har kuttet kontakten med. Svanhovd har rundt 30 ansatte og er en stor arbeidsplass. Den sikrer bosettingen i et strategisk viktig område for Norge. Andre steder i Finnmark har store utfordringer med å tiltrekke seg fagfolk. Snorre Hagen og Ida Fløystad har bodd henholdsvis 13 og 10 år i Øst-Finnmark. Ingen på Svanhovd pendler og de har heller ikke noen problemer med å rekruttere den riktige fagkunnskapen.

– Nei, det er det faktisk ikke. Og særlig når det gjelder forskningsdelen av Svanhovd. Det har bare blitt mer og mer populært egentlig. Og det har nesten blitt et problem at så mange studenter også har lyst til å komme til oss. Vi har ikke kapasitet. Når vi lyser ut stillinger får vi jo masse søkere, sier Hagen.

Det er ingenting som tyder på at mørket i øst skremmer folk fra å flytte til Pasvik.

---

Svanhovd

• NIBIO Svanhovd ligger ved Pasvikelva og midt i den norske kilen som skiller Russland og Finland i nord. Det er et møtested der den østlige sibirske taigaen møter den vestlige boreale skogen.
• Stasjonen driver et moderne DNA-laboratorium, besøkssenter, botanisk hage og konferansesenter.
• Stasjonen huser også administrasjonen for Øvre Pasvik nasjonalpark, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Norges jeger- og fiskerforbund og 4H Norge.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen