Vokter den russiske bjørnen

PASVIK (Dagsavisen): Utsikten er formidabel og vakttårnet OP Bjørnsundhøyden har kontroll over den sørlige delen av grensen mot Russland. Lenger nord kan vi skimte OP 247 som sørger for at deler av den nordlige grensen blir overvåket. Til sammen er det sju observasjonstårn langs den russiske grensen. Bilder er det ikke lov å ta. Når vi beveger oss oppover til toppen av tårnet må alt legges igjen nede, til og med bilnøklene.

Nesten to år etter at Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina, raser krigen fortsatt. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj reiser rundt for å sanke støtte, mens Russlands president Vladimir Putin angivelig føler seg presset til å gjøre framskritt på slagmarken før valget i mars. Over 2000 kilometer unna fronten vokter norske soldater grensen mot Russland.

I Pasvik har bjørnen har gått i hi og det er verken russiske soldater eller noen ulovlige grensepasseringer å se når vi er oppe i tårnet. Den russiske bjørnen er et symbol for Russland.

Luksus i tårnet

Tre vernepliktige har seks måneders tjeneste i vakttårnet. Tårnet rager i høyden, mens nede bor de tre som skifter om vaktholdet. De vernepliktige er oppdelt i flere lag. De som er permanent i tårnet og de som tilhører de mobile enhetene som driver med regelrett patruljering. De bor under litt mer kummerlig forhold i enkle hytter langs grensen.

[ Med Russland som nabo: – Som å miste en halvbror ]

– Tårnene har dusj og alt mulig, altså mer velferd enn hos oss på hytta. Når vi er ute på patrulje går vi innom tårnet for å få en annen type mat, en dusj, sier Noah Tordenskjold Lie Bredesen som tilhører de mobile patruljene.

De kan være ute på oppdrag i tre til fire uker. Da er det greit å være interessert i jakt når man har vaktfri. For villmarka i Pasvik er et eldorado for dem som er interessert i jakt, fiske og friluftsliv.

Siden tårnet er tilkoblet strøm og vann er det bedre muligheter til å oppbevare mat. Flere esker med mat har akkurat ankommet og blir plassert til kjøling. Tonje Andrea Lervik Pedersen er en av tre som tjenestegjør i tårnet.

– Jeg søkte meg til Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). Jeg ville ha en litt mer krevende, mer militær førstegangstjeneste. På stasjonen sa de at da burde du dra til GSV. Det er den beste tjenesten man kan ha. Du sitter igjen med så mye bra erfaring, masse gode venner, sier Pedersen.

– Mamma liker det ikke

Å passe på grensen mot Russland er en jobb, en jobb som soldat. Men alle vet jo hvilken nabo de sitter og ser på hver eneste dag.

– Du kan ikke la være å ikke tenke på det. Men samtidig så er det sånn, de er jo mennesker de også. Ingen hjemme er spesielt bekymret for at jeg er her. Krigen var jo allerede i gang før jeg dro hit, sier hun.

[ Samarbeid med Russland lagt på is: – Et tap ]

Derimot likte ikke moren til Noah Bredesen at han skulle avtjente førstegangstjenesten langs den russiske grensen.

– Ja, mamma er skikkelig på det at, åh, må du opp dit? Jeg er så redd for deg og sånne ting. Det er kommer mange meldinger, sier han.

Kommunikasjonskanalen

Tre etater har ansvaret for vaktholdet langs den 198 kilometer lange grensen mellom Norge og Russland. Politiet har hovedansvaret. De håndhever grenseloven og skal forhindre lovbrudd. Politiet har gitt Forsvaret og grensevaktene oppdraget med selve overvåkingen av grensen med en begrenset politimyndighet.

[ Arne (72) ble tatt på grensa til Russland - må møte i retten ]

Den tredje aktøren er grensekommissæren som også er den som står for kommunikasjonen med russerne.

– Min rolle i dette samarbeidet er utelukkende å sørge for at de overenskomstene vi har med Russland blir overholdt. Jeg har ikke noe med myndighetsutøvelsen på grensen, eller noe lignende. Jeg er kommunikasjonskanalen til Russland, enkelt og greit, sier grensekommissær Jens-Arne Høilund.

Det er grensekommissæren som blir varslet når russerne tror at det foregår en ulovlig grensekryssing, som da den tidligere Wagner-soldaten Andrej Medvedev krysset grensen tidligere i år. Da ringte den russiske grensekommissæren til Høilund. Kommunikasjonen med Russland skjer både fysisk og direkte telefonkontakt og har ikke vært berørt av utviklingen i Russland.

– Dette samarbeidet baserer seg på en avtale fra 1949. Det har gått ufortrødent gjennom kald krig, det har gått gjennom perestrojka og det har blitt videreført hele perioden. Samarbeidet stoppet i en viss grad under covid. Da russere russerne lettet på covid-restriksjonene i juli i fjor, har vi gjenopptatt det rutinemessig arbeid. Vårt arbeid er rettet mot praktisk arbeid på grensen. Det er ikke noe politikk i det. Grensen er der, noen må merke dem, noen må rydde skau for at den skal være der og noen må snakke sammen dersom avtaler blir brutt, sier Høilund.

Den mentale innstillingen

Lenger nord, ved Høybukt og flyplassen i Kirkenes er hovedkvarteret for GSV. Der holder sjefen for Jegerbataljonen ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), oberstløytnant Michael Spanne Rozmara til. Det har ikke vært store endringer i tjenesten og hva de gjør langs grensen. Men én endring har skjedd:

– Det har gjort mye med den mentale innstillingen, så jeg vil først og fremst si at den største endringen som har skjedd for oss, er en mental endring. Vi har forberedt oss, vi har utdannet oss som en militær styrke, vi har gjennomført vårt grenseoppdrag på vegne av politiet som Schengen-yttergrense. Det har blitt veldig aktualisert som viktig og er en del av forsvaret av Norge, sier sjef Jegerbataljonen ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), oberstløytnant Michael Spanne Rozmara.

[ Nabo om avhopperen: – Hvordan han har klart å komme seg over der, det er en gåte ]

GSV utfører et rutinemessig oppdrag, uavhengig av hvordan den storpolitiske spenningen er ute i verden. Men det påvirker både soldater og omgivelsene at Russland er midt i en aggressiv angrepskrig i Ukraina.

– Vi har merket det på soldatene og ikke minst omgivelsene rundt, hvor familie, venner stiller spørsmål om det er farlig å være i førstehåndslinjen? Er det farlig å være i Kirkenes? Det er jo ikke noe farlig å være i Kirkenes. Endringen på grenselinjen er ikke noe som direkte endrer å være soldat her, sier Rozmara.

– Bortsett fra at situasjonen i Russland har endret seg. Det finnes en intern dynamikk som skjer i et naboland som kan påvirke oss. Derfor har vi en kontinuerlig trusselvurdering sett lys av det stående oppdraget vi har, sier han.

– Har de operative operasjonene forandret seg?

– Nei. Vi gjør det samme som vi gjorde før. Vi fortsetter å overvåke grenselinjen. Så varierer det hele tiden intensiteten hvordan vi gjør det og hvor vi er. Det baserer seg på hva vi kan forvente, sier Rozmara.

– Men føler du noe trussel fra Russland?

– Nei, men jeg ser jo de sikkerhetspolitiske utfordringene i verden og at endringer skjer raskt. Jeg kan ikke unnlate å tenke på hva det i verste fall kan kreve av min avdeling som står i førstelinje, sier Rozmara.

Motivert

Å rekruttere vernepliktige til GSV er ikke vanskelig. Forsvaret får høyt motiverte soldater der flere tenker en karriere i Forsvaret.

– Jeg søkte meg bevisst til GSV. Jeg ville egentlig dit der det var lengst unna hjemmet mitt for å virkelig kjenne på hvordan det var å flytte hjemmefra. Men jeg hadde også hørt så mye bra om GSV, sier Noah Bredesen.

[ Antatt Wagner-avhopper som søkte asyl i Norge vil tilbake til Russland ]

Sindre Jule, også han trønder fra Steinkjer, har en annen motivasjon for å søke seg til GSV:

– Hovedgrunnen var at faren min var her for 30 år siden, og jeg har derfor hørt veldig mye godt om tjenesten. Jeg har også hatt kompiser som har vært her og snakket mye bra og at det er fysisk og psykisk krevende. Det er en utfordring jeg ville ha, sier Jule.

Hjemme i Steinkjer var det ingen som hevet bekymrede øyenbryn. Faren synes det er artig at han skal få oppleve noe av det samme som han fikk oppleve. Men det er tøft å komme gjennom nåløyet.

– Vi kriger om plassene, vi kriger om stillingene, men det er folk som er motiverte. Det er spennende. Du finner de håndverkerne som er ferdige med fagbrevet i januar og kommer inn i januar, og du har dem som har ligget på sofaen i et halvår etter videregående. Så det er et lite spenn. Men de fleste er dem som er ganske flinke og er motiverte, sier Noah Bredesen.

Ansvar, respekt og mot

Troppssjef og løytnant Mads Krogstad fra Fredrikstad er enig i at det er motiverte soldater som søker seg til GSV. At naboen driver en aggressiv krig, ser ikke ut til å avskrekke vernepliktige til å søke seg til grensetjenesten.

– Vi opplever at det kommer flinke og motivert soldater hit og at kvaliteten er fortsatt høy, sier Krogstad.

Det som har forandret seg, er at interessen utenfra har vært veldig stor. Både medier og folk har kommet for å se hvor grensen er og hva det er som foregår her oppe, ifølge Krogstad. Turistene har kommet tilbake og en stor del av jobben til grensevaktene er å informere om grenseloven og hva som er tillatt og ikke.

[ Kvinne fikk 8.000 i bot etter å ha hatt hånden over grensen mot Russland ]

På selve grensestasjonen henger tre plakater med overskriftene ansvar, respekt og mot. Soldatene skal vise respekt for befolkningen, dette er også en viktig del av opplæringen for soldatene. De skal snakke ordentlig med folk.

– Vi vil ha et best mulig forhold til de sivile. Folk ringer gjerne til stasjonen når de trenger hjelp eller folk blir syke i stedet for til sykehuset i Kirkenes. Da hjelpe vi dem. Det er en tillit som er bygd opp over lang tid. Vi må ha den innstillingen at sivile er både et hjelpemiddel og at det er folk vi skal hjelpe, sier Tonje Pedersen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen