Forfatter om Putin-frykt: – Nato er fortsatt verdens mektigste

Storbritannias forsvarsminister Grant Shapps advarer mot konsekvensene av en eventuell russisk seier i Ukraina i et ferskt intervju med The Telegraph.

– Vesten må sørge for at Russland taper i Ukraina, ellers risikerer vi angrep fra diktaturer som Kina, sier Shapps til avisen.

Regimer som ikke tror på demokrati følger nøye med på utfallet av krigen i Ukraina, hevder briten, og nevner Iran og Nord-Korea som eksempler. Han mener disse kan gå til angrep på land i Vesten hvis de oppfatter at Vesten har gått tom for slagkraft.

– Storbritannia lever i farligere og farligere tider, advarer forsvarsministeren.

– En skjerping i trusselbildet fra ledere i Vesten

Finlands tidligere statsminister Sanna Marin var inne på samme spor under sitt Oslo-besøk nylig.

– Hvis Russland ikke taper, sender det et signal til andre autoritære regimer. Et signal om at dette (krigen, journ.anm.) lønner seg, og at man kan vinne noe selv om man har verdens øyne på seg, sa hun fra scenen.

Også Latvias utenriksminister Krišjānis Kariņš og den danske Russland-eksperten Jørgen Meedom Staun har advart mot at Russlands ambisjoner ikke stopper med Ukraina.

Sylo Taraku er statsviter, forfatter og samfunnsdebattant, og kom i fjor med boken «Krigens kontinent – Europa etter den kalde krigen». Han mener det er viktig å nyansere bildet.

– Disse uttalelsene illustrerer en skjerping i fremstillingen av trusselbildet blant vestlige ledere. Fra å si at Russland kommer til å invadere det ene europeiske landet etter det andre, advarer man nå om at også Kina og andre autoritære stater er klare til å angripe Vesten hvis Russland vinner krigen i Ukraina, innleder han til Dagsavisen.

– Det er all grunn til å ta sikkerhetssituasjonen på alvor, men jeg synes slike analyser blir altfor simplistiske, legger forfatteren til.

[ Forsker hevder Russland har gjort «forbrytelsen over alle forbrytelser» ]

Peker på Russlands samarbeidspartnere

Sylo Taraku flyktet selv fra krigen i Kosovo til Norge tidlig på 1990-tallet. I sin ferske bok viser han hvordan kriger i Europa siden 1990 – deriblant krigen i Ukraina – kan sees som en følge av oppløsningen av Jugoslavia og Sovjetunionen og de store omveltningene som fulgte i kjølvannet av dette. Forfatteren trekker de store linjene fra tiden etter den kalde krigen og fram til i dag.

Taraku sier det ikke eksisterer «en generell konflikt mellom autoritære stater og demokratier med et innebygd krigspotensial». Han forklarer:

– Vestlige land selger jo våpen til en rekke autoritære regimer, noe som ville vært uforsvarlig hvis disse landene representerte en reell sikkerhetstrussel mot oss. Dessuten samarbeider store demokratiske land som India, Sør-Afrika og Brasil med Russland, til tross for vestlige sanksjoner. Det geopolitiske landskapet er med andre ord mer komplekst enn todelingen «de gode mot de onde».

Dagsavisen har tidligere omtalt den såkalte Brics-gruppen, som er et samarbeidsforum bestående av blant andre Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika – alle land som har hatt en økende økonomisk og politisk innflytelse de siste tiårene.

[ Lavrovs kraftsalve mot USA: – Alt startet med Bush ]

Natos styrke

Taraku peker på at USA har lidd nederlag, senest med krigene i Irak og Afghanistan, uten at det har resultert i at autokratiske land har gått til angrep mot Vesten.

– Skulle Russland vinne krigen mot Ukraina, så kan det riktignok føre til en ytterligere svekkelse av Vestens globale dominans. Men det betyr ikke at Vesten oppfattes som så svakt at det vil være opportunt å gå til krig mot Vesten. Nato-alliansen med USA i spissen er fortsatt verdens mektigste, og med god margin, sier forfatteren og tilføyer:

– Etter andre verdenskrig har vi ikke hatt noen kriger mellom stormakter, nettopp fordi det er nærmest umulig å vinne slike kriger. Sikkerhetspolitiske analyser må ta utgangspunkt i at stater er rasjonelle aktører.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Når det er sagt, så representerer regionale konflikter og spenninger en stor utfordring for sikkerhetssituasjonen i verden i dag, innrømmer Taraku.

– Det er avgjørende å hindre en eskalering av krigene i Ukraina og Gaza, i tillegg til å redusere spenningene mellom Kina og USA om Taiwan. Når det gjelder krigen i Ukraina, så tyder alt på at ingen av partene kommer til å vinne den krigen. Men Ukraina trenger fortsatt støtte for å kunne forsvare seg, og for å kunne sikre seg en sterk posisjon i eventuelle fredsforhandlinger med Russland, mener forfatteren.

Les også: Peker på Putins neste mål: – Vi må være klare

Les også: Forsker om Peskovs advarsel: – Det handler om å skape frykt

Les også: Ekspert ser endring hos Putin: – Snakker nå om en eksistensiell krig

[ Slik føres russernes propagandakrig mot Vesten (+) ]

[ Sanna Marin om Putins krig: – Nå må vi våkne ]

[ Skjebneår venter Ukraina i kampen mot Russland ]