– Jeg håper vi kommer langt i løpet av 2024 med å inngå kontrakter om ombruksplattformer og sirkulære tjenester – som omtrekking og reparasjoner av stoler, for å sikre lang levetid på møbler.
Det sier Kjetil Østgård, avdelingsdirektør i avdeling for kontrakt og regelverk i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), til Dagsavisen.
DFØs samfunnsoppdrag er å «bidra til effektiv ressursbruk i staten og til at staten når sine mål gjennom god styring, organisering, ledelse og gode beslutningsgrunnlag».
– Hvor mange vil bli omfattet av disse kontraktene?
– Cirka 190 statlige virksomheter med om lag 150.000 årsverk er omfattet, svarer Østgård.
– Hvordan er ombruksplattformene ment å fungere?
– Ombruksplattformene vil sikre ombruk av møbler i staten. Hvis en etat for eksempel har noen skap til overs, skal en annen etat som mangler skap, kunne overta dem, svarer Østgård.
– Har du eksempler på statlige virksomheter dette kan være aktuelt for?
– Det er aktuelt for eksempelvis departementer, direktorater og høyskoler, svarer Østgård.
Ombruksplattform også i Oslo
Også for Oslo kommune – som er Norges største innkjøper etter staten, er gjenbruk av møbler høyaktuelt. I disse dager starter etableringen av en ombruksplattform for kommunens virksomheter, som er ment å fungere på lignende vis som det DFØ planlegger.
Via en nettside skal virksomhetene både få mulighet til å registrere ikke bare møbler, men også inventar og materiell de ikke lenger trenger, og undersøke om det finnes møbler og annet de selv har behov for, som andre virksomheter har til overs.
Ombruksplattformen vil dermed, ifølge Oslo kommune, gjøre det lettere å:
- Ombruke framfor å kjøpe nytt.
- Få oversikt over hva kommunen eier ned til minste stol.
- Få oversikt over hva som skal flyttes hvor i store flytteprosjekter.
- Rapportere på CO₂-besparelser, avfallsreduksjon og innkjøpsreduksjon.
Per dags dato er møbler og inventar en stor utgiftspost for Oslo kommune. Bare i fjor ble det brukt over 100 millioner kroner på slikt, får Dagsavisen opplyst. Samtidig har flere av virksomhetene, blant annet barnehager og skoler, egne lagre med møbler de ikke lenger har bruk for, får Dagsavisen også opplyst.
[ – Lysforurensningen øker i et rasende tempo ]
– Har meldt om behov
– Hvorfor kjøpte Oslo kommune møbler og inventar for over 100 millioner kroner i fjor når det finnes lagre med brukte møbler?
– Kommunens virksomheter er desentraliserte og kjøper møbler og inventar for å dekke sitt behov, svarer finansbyråd Hallstein Bjercke (V).
– Samtidig skjer det stadige endringer i en stor kommune som gjør at man kanskje trenger færre møtebord enn før, eller at et behov er endret og det blir møbler til overs, fortsetter han.
– Er det mye fullt brukbare brukte møbler som kommunale virksomheter bare kaster?
– Vi har ikke oversikt over det som kastes i dag, men håper ombruksplattformen på sikt vil løse dette, svarer Bjercke.
– Når tas ombruksplattformen i bruk?
– Det planlegges for full drift fra mai/juni 2024. Noen få utvalgte virksomheter som er med på et forprosjekt, får ta ombruksplattformen i bruk allerede fra februar 2024.
– Vi det koste noe å bruke ombruksplattformen?
– Å bruke ombruksplattformen som ansatt, enten for å gi bort eller skaffe møbler eller inventar, skal være gratis, svarer Bjercke.
[ - Det å bli klådd og tafset på ses på som vanlig ]
Har store forventninger
Finansbyråden har store forventninger til hva som kan bli oppnådd ved bruk av den digitale ombruksplattformen.
– Økt internt ombruk i kommunen, reduksjon av nyinnkjøp, innkjøpskostnader, avfall og klimaavtrykk, mer effektiv bruk av kommunens arealer og bedre praksis for ombruk, reparasjon og redesign, ramser Bjercke opp.
– I tillegg håper vi en ringvirkning vil være å fremme lokalt næringsliv, innovasjon og arbeidstrening.
– På sikt ser vi for oss at løsningen skal utvides til å inkludere både transporttjenester, lagerløsninger og reparasjonstjenester. På den måten legger vi enda bedre til rette for å enklest mulig kunne ombruke, sier Bjercke også.
Dette er i tråd med det nye byrådets ambisjon om å «gjøre Oslo til et forbilde innenfor sirkulær økonomi».
– Deling, gjenbruk, ombruk og materialgjenvinning er helt sentralt når vi skal nå klimamålene og kutte utslipp, sier Bjercke.
– At Oslo kommune må bli sirkulær er det bred enighet om i bystyret. Arbeidet med ombruksplattformen ble igangsatt av det forrige byrådet og er helt i tråd med dagens blågrønne byråd sin politikk.
[ Naturvernforbundet: Stans nye motorveier nå ]
– Som på Finn.no
For å få på plass den nye ombruksplattformen har Oslo kommune inngått en avtale med teknologiselskapet Loopfront.
Selskapets digitale plattform «for ombruk og sirkulære prosesser» ble tatt i bruk i 2019, og nå er en rekke kommuner, som Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, blant kundene.
Kommersiell leder Taru Holm i Loopfront, trekker paralleller til en svært populær og vel etablert tjeneste, når hun skal forklare hvordan ombruksplattformen deres fungerer.
– Som på Finn.no søker du for eksempel etter en stol, finner bilder av aktuelle stoler og velger den du vil ha, i stedet for å kjøpe en ny, forklarer Holm.
– Når ombruksplattformen tas i bruk, starter du med å fokusere på det du eier, men ikke bruker, og som kan egne seg til gjenbruk. Det skaper synlighet for andre. Etter hvert som registreringen skaleres opp, kan det oppnås voldsomme gevinster, sier Arild Nilsen, daglig leder i Loopfront.
– Vi har vært vant til bruk og kast, men nå tar vi et steg tilbake for å ta vare på det man har og sjekke hva man eier, før man kjøper noe nytt.
[ Forskningsprosjekt kan stanse insektdød ]
Trondheim: Sparer millioner
Taru Holm nevner Trondheim som et eksempel på hva som kan oppnås med ombruksplattformen til Loopfront.
– For 2023 kan vi vise til 12 millioner kroner i sparte innkjøpskostnader på grunn av brukte materialer og møbler som har blitt omsatt internt, opplyser Petter Wibe Nerbye, gjenbrukskoordinator i Trondheim eiendom.
– Vi har rigget en organisasjon bak dette, som også har sin kostnad. Lager, personell og andre driftsutgifter koster oss 5 millioner kroner for samme periode. Grovt sett kan vi da si at vi sparer 7 millioner kroner i 2023.
– Det som er viktigere for oss er at vi også har spart 250 tonn CO₂-ekvivalenter gjennom unngåtte innkjøp, og at vi har unngått over 300 tonn med avfall, tilføyer Nerbye.
– Hva slags produkter blir primært lagt ut på ombruksplattformen?
– Vi bruker plattformen til så mangt – fra kaffetraktere til betonghulldekker (prefabrikkerte etasjeskillere, journ. anmrk.), men hovedtyngden av møbler er ofte bord, stoler, skap, kontorstoler og skrivebord, svarer Nerbye.
– I Trondheim kommune har vi kjøpt møbler av god kvalitet lenge, så mye er godt egnet for ombruk. De blir som regel tilgjengelige på grunn av flytting og omstrukturering, men også noen ganger når enhetene bytter til nye møbler.
– Hvordan er interessen for brukte møbler i stedet for nye?
– Vi opplever stor pågang, spesielt innenfor helse og oppvekst. Når kommuneadministrasjonen nå skal få rehabiliterte lokaler, er det en ambisjon om at 70 prosent av de eksisterende møblene skal ombrukes i prosjektet. De resterende 30 prosent går i stor grad til andre kommunale enheter.
[ Forsvaret skal kutte i klimautslippene: Anbefaler å utrede bruk av kjernekraft ]
Importerte 375.000 tonn
Foreløpig er det nasjonale ombruket av møbler likevel på et beskjedent nivå. I 2021 var det samlede ombruket på 694 tonn, via bruktbutikker, bruktmarkeder, nettbutikker og på andre vis, ifølge et «grovt anslag» gjort av Miljødirektoratet.
Interessen var størst for garderober og andre typer skap. Det ble også omsatt en god del bord, sofaer og stoler og også senger.
Dette ombruket blekner likevel fullstendig sammenlignet med importen av nye møbler. Den var på nær 375.000 tonn i 2021, ifølge en rapport fra Virke.
– Er ombruk av møbler noe som opptar møbelforretningene, eller er det primære målet salg av nye møbler?
– Det grønne skiftet og sirkulær økonomi opptar også møbelhandlerne, og bransjen vil måtte tilpasse seg EUs reguleringer framover, svarer Ingrid Thinn Bjerke, bransjedirektør hus og hjem i Virke.
– Møbelbransjen ønsker primært å selge møbler av høy kvalitet som varer lenge. Noen forhandlere ser det som en forretningsmulighet å selge brukte møbler. Samtidig er det allerede et etablert bruktmarked for møbler på Finn og ikke minst på loppemarkeder.
– Hvor lenge er nye møbler ment å vare?
– Det er alltid to års klagefrist når man kjøper en vare av en profesjonell selger. For varer som er ment å vare vesentlig lenger, er det en klagefrist på fem år. Møbler tilhører stort sett den siste kategorien.
[ Hard kamp om penger til tryggere skoleveier ]
– Mottar betydelige mengder
Likevel kommer det store mengder med møbler inn til fyllingene.
– Norsk Gjenvinning mottar betydelige mengder møbler årlig, opplyser Charlotte Koritzinsky Luisa, leder bygg og anlegg i Norsk Gjenvinning – «Norges største leverandør av gjenvinnings- og miljøtjenester».
– Vi tilbyr spesifikke fraksjoner for møbler, og i løpet av 2022 håndterte vi omtrent 1.000 tonn av dette avfallet. Men hovedsakelig blir møblene levert inn som restavfall, og det fører til underrapporterte tall, påpeker Luisa.
– Hvem er det som kvitter seg med møbler?
– Vi får inn alle typer møbler, for eksempel fra flyttebyråer når bedrifter flytter fra et kontor til et annet, skadesanerere og kommuner i forbindelse med loppemarkeder, svarer Luisa.
Franzefoss, Ragn Sells og Stena Recycling er andre private aktører som tar imot møbler og inventar folk kvitter seg med, opplyser Avfall Norge, som organiserer den norske gjenvinningsbransjen. Hvor store mengder med møbler som totalt kastes, finnes det ingen nasjonal statistikk på, påpeker både Norsk Gjenvinning og Avfall Norge.
– Men det kan nevnes at i NRK-programmet Sløsesjokket fra 2021, ble det estimert at 200 lastebiler med kontormøbler kastes hver uke i Norge – cirka 140.000 tonn i året, sier kommunikasjonsrådgiver Stine Okkelmo Thorp i Avfall Norge.
Også i andre land blir enorme mengder med møbler kastet. Charlotte Koritzinsky Luisa viser i den anledning til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), som på sine nettsider skriver at «det kastes omkring 10 millioner tonn møbler i EU hvert år, og av dette estimeres det at kun 10 prosent blir resirkulert.»
[ Oversvømmes av reparasjonsoppdrag: – Det øker for fort ]
– Ingen særlige reguleringer
– Er det noen krav til håndteringen av møbler som kastes?
– Det er ingen særlige reguleringer som gjelder møbler som kastes, med mindre de inneholder elektriske komponenter som gjør dem til EE-avfall eller om de inneholder stoffer som gjør dem til farlig avfall, svarer seksjonsleder Jone Rivrud Rygg i Miljødirektoratet.
– Ut over det vil kommuner som oftest følge opp privatpersoner som kaster møbler på avfallsmottaket, slik at de havner i riktig kategori, for eksempel treavfall, plastavfall, metallavfall eller restavfall, fortsetter Rygg.
– Vet dere i Miljødirektoratet hvordan utviklingen har vært når det gjelder kasting av møbler?
– Vi har ikke gode, sammenstilte data for hvor stor andel møbler utgjør av avfallet, selv om enkelte kommuner har gjort plukkanalyser av restavfall på avfallsmottakene sine, svarer Rygg.
– Vi har derfor heller ikke oversikt over utviklingen av mengden avfall fra kasserte møbler. Men det er nærliggende å anta at mengden har gått vesentlig opp de siste tiårene, fordi det har vært forbruksvekst samtidig som lavpriskjeder har fått en stor del av markedet.
[ Unikt insektfunn i Sirdal: – Dette kan jo være vår tiger ]
– Kan komme krav
– Gjør Miljødirektoratet noe for å bidra til redusert kasting av møbler?
– I øyeblikket har vi ikke nasjonale virkemidler som er rettet spesielt mot reduksjon av mengden møbler som kastes, svarer Rygg.
– Det kan imidlertid komme krav til økodesign for møbler, som skal sikre at de brukes lengst mulig og om igjen under EUs økodesignforordning. Dette vil ha positiv effekt på kvaliteten til møbler som selges, og dermed forventer vi at avfallsmengdene vil kunne reduseres.
– Har Miljødirektoratet noen anbefalinger til dem som vurderer å kvitte seg med møbler?
– Et generelt råd kan være å reparere eller oppgradere før man bytter ut møbler, og selge eller gi bort møbler man ønsker å bytte. Ved nykjøp bør man kjøpe brukte møbler, eller møbler som er av god kvalitet og som er egnet for reparasjon, for eksempel omtrekking, svarer Rygg.
De totale avfallsmengdene – inkludert alt avfallet fra både husholdninger, industrien, bygg- og anlegg og andre kilder, var på 12.072 millioner tonn i 2022, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det var 495 millioner tonn mer enn året før.
De seneste ti årene har den gjennomsnittlige årlige avfallsmengden vært på 11.481 millioner tonn, 591 millioner tonn mindre enn i fjor.
