Forskningsprosjekt kan stanse insektdød

– Tidligere har man ikke tenkt over at belysning kunne være negativt, men når vi nå vet at mange arter påvirkes av kunstig belysning, er det viktig å sette inn de tiltakene man kan, sier Helga Iselin Wåseth ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Startet forskning

I 2021 iverksatte Statens vegvesen forskningsprosjektet «Lysmiljø» i samarbeid med USN og NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi, for å redusere lysforurensningen fra veibelysning, «særlig av hensyn til insektene».

Wåseth er USNs prosjektleder i dette fortsatt pågående forskningsprosjektet.

En rekke internasjonale forskningsrapporter de seneste årene, har slått fast at bestandene av insekter går ned over hele verden.

Statens vegvesen har tidligere konstatert at «kunstig belysning har trolig vært en bidragsfaktor til tilbakegangen i antall insekter og insektsamfunn i den senere tid.»

«Å forstå hvordan kunstig belysning virker, er et viktig skritt for å gjenopprette insektfaunaen og opprettholde viktige økosystemer», har Statens vegvesen skrevet om betydningen av forskningsprosjektet Lysmiljø.

I år har forskere utplassert 24 insektfeller ved fylkesvei 325 i nærheten av Tønsberg, for å registrere hvilke flyvende insekter som påvirkes av veibelysningen.

– Blir fanget i lyset

– Noen arter blir tiltrukket av lys og kommer seg ikke videre derfra. Hvis insektene blir fanget i lyset kan de fort dø, enten fordi de blir utslitt eller fordi de blir et lett bytte for predatorer, som flaggermus, forteller Ulrike Bayr.

Hun er forsker ved Avdeling for landskapsovervåking ved NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi.

– Hva er egentlig lysforurensning?

– Lysforurensning kan defineres på flere måter. Det er vanlig å se på det som lys på avveie, svarer Helga Iselin Wåseth.

– Det lyset som for eksempel stråler ut i terrenget langs veien – der det ikke er bruk for det, er lysforurensning.

– Det overordnede målet med forskningsprosjektet Lysmiljø er å finne løsninger for veilys med minst mulig effekt på terrenget langs veien, fortsetter Wåseth.

– Samtidig er det viktig at synlighet og trygghet ivaretas, som jo er grunnen til at lyset er satt opp i utgangspunktet. Det er viktig at vi finner den gode balansen mellom våre behov, og arter i naturens behov for naturlig mørke.

[ Unikt insektfunn i Sirdal: – Dette kan jo være vår tiger ]

– Uoverkommelig barriere

Mens noen insekter blir tiltrukket av lys, er det andre som trekker unna belyste områder, forteller Ulrike Bayr ved NIBIO.

– For disse artene kan for eksempel en lang rekke med veilys bli en uoverkommelig barriere som splitter opp leveområdene deres. For mye kunstig lys kan også kamuflere naturlige lyssignaler fra månen og stjernene, som noen arter bruker til navigasjon, sier Bayr.

De negative konsekvensene av kunstig lys, stopper ikke med det.

– Vanligvis bruker insektene det naturlige skiftet mellom dag og natt for å avgjøre når de skal hvile eller være i aktivitet, fortsetter Bayr.

– Kunstig lys forstyrrer insektenes oppfatning av de naturlige lyssignalene og påvirker dermed hvor godt de klarer å orientere seg i omgivelsene, hvor godt de kommuniserer med andre individer av samme art og med andre arter de er avhengige av.

– Kunstig lys kan også forstyrre reguleringen av døgn- og årstidsrytmer. Dette kan ha negativ effekt på livsviktig aktivitet som for eksempel søk etter næring eller make, migrasjon, skjul, identifikasjon av egnede eggleggingsplasser og evnen til å beskytte seg mot naturlige fiender.

[ Tålmodighetsprøven er over: Nasjonalpark i Østmarka etter 4.198 dager ]

– Behov for datainnsamling

– Hva har insektfellene som har vært utplassert nær Tønsberg avdekket?

– Det er det litt for tidlig å si noe om, svarer Bayr.

– Vi har først nylig avsluttet feltforsøkene og er nå i gang med dataanalysene, noe som vil ta litt tid. Uansett har vi behov for datainnsamling over flere sesonger før vi kan konkludere noe med sikkerhet. Det er stor variasjon i dataene fordi insektpopulasjoner og værforhold svinger naturlig fra år til år.

I tillegg til at det er blitt fanget insekter nær Tønsberg, er det også foretatt lysmålinger, blant annet for å se hvordan lysforurensningen sprer seg i landskapet.

– Tilsier disse lysmålingene at det bør skje endringer i veibelysningen?

– Foreløpig har vi ikke kommet til noen konklusjoner. Vi har mye materiale som skal analyseres før vi kan si noe konkret, svarer Helga Iselin Wåseth ved USN.

Men …

– Det kan hende at vi for eksempel kan komme med anbefalinger om maksimumsnivå på veibelysningen, eller spesielle anbefalinger for avskjerminger eller farger på lyset i områder med sårbare arter eller nær naturreservater og lignende, sier Wåseth.

[ Oversvømmes av reparasjonsoppdrag: – Det øker for fort ]

Dimmer gradvis ned

Noe er allerede gjort med veibelysningen, med tanke på insektenes ve og vel, opplyser Erling Fjeldaas i Statens vegvesen.

Blant annet er det nå krav om at lyset på nye lysarmaturer skal dimmes gradvis ned til 40 prosent av full styrke om natta.

Vegvesenet har også tatt i bruk bevegelsessensorer som fungerer slik at lyset settes på for fullt når biler kommer, og så dempes igjen – typisk ned til 20 prosent av fullt lys, når det ikke er trafikk på veien.

Det er også innført krav om at det skal benyttes lyskilder som «bidrar til mindre atmosfærisk lysforurensning» enn tidligere. Dette reguleres av fargetemperaturen til lyskilden, noe som angis i den internasjonale enheten kelvin.

Som «supplerende tiltak» for å redusere lysforurensningen, anbefales tette støyskjermer og beplantning, i Tiltakskatalog for transport og miljø, som er et samarbeid mellom «de viktigste forskningsmiljøene på feltet og Statens vegvesen».

Ikke bare insekter vil kunne nyte godt av slike tiltak, går fram av en NIBIO-rapport fra i fjor.

«Det er minst like viktig å vurdere effektene lysbruken og eventuelle tiltak har på andre artsgrupper som pattedyr, planter, fisk eller fugler. Det er derfor meningsfylt å betrakte lysforurensing som en helhetlig problemstilling som berører mange ulike deler av økosystemet. Det er ikke tvil om at det beste for insekter – og miljøet for øvrig, er å unngå all bruk av kunstig belysning om natten», påpekes det i denne rapporten.

---

Viktige insekter

I Norge finnes det om lag 18.000 kjente insektarter. Over 1.100 av dem er kjente pollinatorer.

Pollinerende arter overfører pollen fra plante til plante, noe som er viktig for plantenes reproduksjon.

Flere av våre viktigste jordbruksplanter og matressurser – både frukt, bær, oljevekster og frøproduksjon, er avhengige av insektenes pollinering.

Bier, humler, dagsommerfugler, tussmørkesvermere, blomsterbukker, gullbasser og børstebiller er bare noen av insektgruppene med mange pollinerende arter.

Av de pollinerende artene er om lag 14 prosent vurdert som truet i Norsk rødliste for arter.

20 pollinerende arter regnes som utdødd i Norge, i Rødlista.

Det er i første rekke arealforandringer som fører til tap av leveområder for insektene, som er årsaken til at mange pollinatorer er rødlistet.

Utbygging, oppdyrking, grøfting og skogsdrift er blant det som bidrar til tap av leveområder.

Også klimaendringer og fremmede arter er faktorer som truer bestandene pollinerende insekter.

Det samme er kunstig belysning, både fra veibelysning og på andre måter.

Kilder: Artsdatabanken, regjeringen.no, Norsk rødliste for arter 2021 og Statens vegvesen

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen