Naturvernforbundet: Stans nye motorveier nå

– Klimautvalget er tydelig på at UFF-prinsippet må legges til grunn: unngå, flytte og forbedre, sier fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet.

– Å unngå unødig transport handler i stor grad om å ikke stimulere til og legge til rette for en videre vekst. Derfor må vi heller forbedre og vedlikeholde de veiene vi har framfor å bygge nye. Dette vil også redusere det store klima- og naturfotavtrykket fra byggingen av nye veier.

– Endre politikken nå

– Mener du at vi helt må slutte å bygge nye veier?

– Hensynet til både klima, natur, matjord og økonomi tilsier at det ikke er rom for flere firefelts motorveier, svarer Schlaupitz.

– Noen utbygginger med lavere standard er det rom for der hvor det er store utfordringer med for eksempel ras og trafikksikkerhet, men ellers er det vedlikehold og utbedring av eksisterende veier det må satses på.

– Og det gjelder å endre politikken nå, gjennom ny Nasjonal transportplan, som kommer neste år, fortsetter Schlaupitz.

– Om dette ikke skjer, vil det ta mange år før vi ser reelle endringer. Det har vi ikke tid til når vi har tydelige mål for klima og natur som skal innfris innen 2030, understreker han.

– Derfor er det viktig at Stortinget, nå under behandlingen av statsbudsjettet for 2024, stanser nye motorveiprosjekter i påvente av ny Nasjonal transportplan.

(Mer informasjon om UFF-prinsippet i faktaboksen i slutten av denne saken)

[ Forskningsprosjekt kan stanse insektdød ]

«Vedlikehold framfor utbygging»

Klimautvalget ble nedsatt av Solbergregjeringen for å utrede hvilke veivalg Norge står overfor, for å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Utvalget overleverte sin utredning til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i slutten av oktober. Det ble da mest oppmerksomhet om anbefalingen om full stans i oljeletingen.

Men utvalget har også kommet med flere anbefalinger som gjelder transportsektoren.

Dette er noen av dem:

• Det legges mindre vekt på å legge til rette for høy hastighet i veisystemet, det vil begrense samlet energibruk og ha positive ringvirkninger på arealbruk.
• Tiltak som reduserer etterspørselen etter transport blir prioritert, både når det gjelder transport av varer og av personer.
• Det innføres et krav om «prosjektvask» for vedtatte samferdselsprosjekter som ikke er gjennomført, slik at nedbygging av karbonrike områder og verdifull natur begrenses vesentlig.
• Eksisterende infrastruktur utnyttes og vedlikeholdes framfor utbygging av ny infrastruktur.

[ Forsvaret skal kutte i klimautslippene: Anbefaler å utrede bruk av kjernekraft ]

– Mindre behov for transport

– Ett viktig budskap på tvers av alle områder fra utvalget, er at vi må planlegge ut fra at ressursene er begrenset. Det gjelder også mobilitet, sier Martin Skancke, som ledet Klimautvalget, til Dagsavisen.

– Vi kan fortsatt ha et transportsystem i 2050 (når Norge skal være et lavutslippssamfunn, journ. anmrk.) som dekker behovene våre om vi planlegger ut fra målene og legger til grunn at alle ressurser er begrenset, fortsetter Skancke.

– Utvalget peker på at det er viktig å vektlegge det som gir unngått ressursbruk. Det vil si at byer, tettsteder og viktig infrastruktur planlegges slik at transportbehovene reduseres.

– Eksempler på løsninger som betyr mindre behov for transport er gode løsninger for hjemmekontor og digitale møter, og god planlegging av plassering av viktige funksjoner som sykehus og også arbeidsplasser.

– Planlegging på disse premissene vil gi redusert press på areal, energi og materialer i tillegg til lavere investeringer totalt sett, påpeker Skancke.

[ Hard kamp om penger til tryggere skoleveier ]

– 210-225 milliarder kroner

Klimautvalget anbefaler derfor at alle sentrale styrings- og politikkdokumenter – som Nasjonal transportplan, skal ta utgangspunkt i klimamålene.

Også Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet, tror at det å følge denne anbefalingen vil slå gunstig ut på hvor mye det vil koste oss – på flere vis, å nå klimamålene og bli et lavutslippssamfunn.

– Naturvernforbundet la i fjor fram rapporten «Behov for en grønnere veipolitikk – 23 strekninger der planene må endres». Den viser at alternative veiløsninger på de analyserte strekningene, vil redusere byggekostnadene med 210-225 milliarder kroner i 2021-priser, sier Schlaupitz.

– Siden UFF-prinsippet også handler om å flytte transport til areal- og energieffektive løsninger, trengs mye av disse pengene for å utbedre og vedlikeholde dagens veier og infrastruktur, og til mer satsning på sykkel, kollektivtransport og bane. Men det trengs neppe like mye, fortsetter han.

Den nevnte rapporten konkluderer også med at Naturvernforbundets alternative veiløsninger vil redusere klimafotavtrykket fra veibyggingen med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter og kutte beslaget av arealer med 20-25.000 dekar.

[ Oversvømmes av reparasjonsoppdrag: – Det øker for fort ]

«Ramme rundt all politikk»

Regjeringen har selv lagt grunnlaget for den transportpolitikken som Naturvernforbundet ønsker seg, mener Schlaupitz.

– Hurdalsplattformen sier jo egentlig dette allerede: «Klima og natur skal være en ramme rundt all politikk», påpeker han.

– Det som haster aller mest opp mot ny Nasjonal transportplan, er å gjennomføre en prosjektvask av ikke-igangsatte samferdselsprosjekter.

– Hvilke kriterier bør legges til grunn for prosjektvaskingen, for å oppnå at nedbyggingen av karbonrike områder og verdifull natur «begrenses vesentlig», i tråd med det Klimautvalget anbefaler?

– Naturavtalen er et godt utgangspunkt her, siden den er tydelig på at vi må verne og restaurere langt mer natur, svarer Schlaupitz.

– Og så er klimagassutslipp fra arealbeslag og bygging et viktig kriterium. I tillegg må prosjektene vurderes ut fra om de bidrar positivt til å innfri UFF-prinsippet.

Slik Schlaupitz vurderer det, la regjeringen grunnlaget for prosjektvask av veiprosjekter i høst, da den endret veinormalene.

Disse endringene vil blant annet innebære mer bygging av flere to- og trefeltsveier i stedet for firefeltsveier som krever større arealer.

– Vi ser på dette som et riktig grep, blant annet fordi vi kan ta bedre vare på naturen vår og at det gir utbyggere mulighet til å bygge billigere, sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap), i en pressemelding om dette i slutten av september.

[ – Vi er avhengige av en intakt natur ]

Naturvernforbundet: Maks 90 km/t

– Klimautvalget mener også at det bør «legges mindre vekt på å legge til rette for høy hastighet i veisystemet.» Hva bør være høyeste fartsgrense?

– Det viktigste må være å unngå å bygge nye motorveier, av hensyn til både klima, energi, natur og matjord. Vi ser at 110 kilometer i timen er særdeles problematisk, svarer Schlaupitz.

– Å sette 90 kilometer i timen som øverste fartsgrense, vil være et grep som tar energi- og miljøutfordringene på alvor.

Slik er motorveiplanene

Statens vegvesen har oppstart for flere motorveiprosjekter i 2024, får Dagsavisen opplyst:

• E134 Oslofjordtunnelen – 14 kilometer utvides fra to til fire felt.
• E18/E39 Gartnerløkka – Kolsdalen, 1.400 meter med firefelts vei.
• E136 Breivika – Lerstad, 3,3 kilometer med firefelts vei.

I tillegg er Statens vegvesen allerede i gang med flere motorveiprosjekter:

• RV555 Sotrasambandet, 9,4 kilometer med firefelts vei.
• E18 Lysaker – Ramstadsletta, 4,4 kilometer med ny E18 med sambruks-/kollektivfelt.
• E39 Osli – Hove, 3 kilometer utvides fra to til fire felt.
• E39 Rogfast, 26,7 kilometer med firefelts vei.
• E16 Bjørum – Skaret, 8,4 kilometer med firefelts vei.
• RV4 Roa – Gran, inkludert Jaren – Lygnebakken, 4 kilometer med firefelts vei.

Også Nye Veier AS skal starte byggingen av ny motorvei kommende år.

• E6 Berkåk – Vindåsliene, 15 kilometer med firefelts vei, til erstatning for dagens tofelts vei uten midtdeler. Den nye veien skal tas i bruk i 2027.

Nye Veier har dessuten flere pågående motorveiprosjekter:

• E18 Rugtvedt – Langangen.
• E6 Kvithammar – Åsen.
• E39 Lyngdal øst – Lyngdal vest.
• E6 Storhove – Øyer.

---

UFF-prinsippet

UFF-prinsippet – «unngå, flytte og forbedre» – er opprinnelig et rammeverk for politikkutforming innen transport og samferdsel, slik at den miljømessige påvirkningen kan bli mindre.

«Unngå» viser til alle tiltak som reduserer unødvendig energibruk.

«Flytte» innebærer et bytte til alternative, mer effektive løsninger.

«Forbedre» går ut på teknologisk forbedring av eksisterende løsninger.

Bruk av UFF-prinsippet synliggjør også hvordan klimatiltak effektivt kan bidra til utslippskutt og klimatilpasning.

UFF-prinsippet, også omtalt som UFF-rammeverket, ble utviklet i Tyskland på 1990-tallet, og begrepet ble først brukt i en rapport fra det tyske parlamentet.

På engelsk omtales dette som «ASI-approach – avoid, shift, improve».

Kilder: Miljødirektoratet og Wikipedia

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen