– Naturvernet lider i det framlagte budsjettforslaget, sier Lars Haltbrekken, medlem av Stortingets energi- og miljøkomité for SV, til Dagsavisen.
– Samtidig ser vi økt iver etter nye utbygginger rundt om i landet. Det trengs sterkere vern av naturen og da er stans i etablering av nye hyttefelt et viktig punkt.
– Regjeringen kutter i bevilgningene til skogvern med 170 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett for 2024. Tror du det kan føre til nye hyttefelt i områder som i stedet kunne ha blitt vernet?
– I verste fall kan det skje, svarer Haltbrekken.
Snart forhandlinger
Minst 30 prosent av alle land- og havområder på jorden skal bevares innen 2030, er målet i den globale naturavtalen som ble undertegnet i Montreal før jul i fjor. For at dette målet skal kunne nås, lanserte SV følgende forslag for Stortinget i forrige uke:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av naturavtalen, fremme et forslag som innebærer stans i etablering av nye hyttefelt.»
Forslaget ble nedstemt av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, men Haltbrekken forsikret da Dagsavisen om at «dette er en sak vi uansett kommer til å reise igjen.»
– Kommer det til å skje i de kommende budsjettforhandlingene med Ap og Sp?
– Vi kommer til å jobbe videre for å få flertall for stans i etablering av nye hyttefelt. Akkurat hvordan det skal skje kan jeg ikke si nå, svarer Haltbrekken.
– Hvorfor vil SV stanse etableringen av nye hyttefelt?
– Hyttebyggingen har gått for langt. De nye enorme hytteprosjektene fører til store tap av natur, er til hinder for både reindrifta og villreinen, og går på bekostning av trivselen til dem som allerede bor i områdene. Hyttebyer er en luksus som går på bekostning av klima og natur.
– I tillegg til å stanse nye hyttefelt mener vi kommunene må gå gjennom de allerede eksisterende planene for ny hyttebygging og redusere disse, tilføyer Haltbrekken.
[ Får ikke kjøre så mange tog som de ønsker ]
Snart en halv million
Også klima- og miljøminister Espen Barth Eide mener hyttebyggingen har gått for langt.
– Etter mitt klare syn har det vært for mye arealtap i forbindelse med hyttebygging, og det må vi gjøre noe med, sa Eide til Børsen i august.
– Istedenfor å bygge inn i terrenget og utnytte naturen, så har man nærmest planert deler av naturen, slik at det som var attraktiv natur blir mer bylignende, og det er jo også et ganske stort inngrep, fortsatte Eide.
I oktober i fjor var Eide inne på noe av det samme i et intervju med Dagsavisen.
– Det er fint med batterifabrikker og hyggelig med nye hyttefelt, men da mister vi arealer, uttalte Eide da.
Og arealer til hyttefelt, i form av verdifull natur, har gått tapt i stort monn de seneste årene. Det er nå om lag 450.000 hytter og andre fritidsbygg i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Rundt en fjerdedel av disse er satt opp de siste 20 åra, opplyser Haltbrekken.
I løpet av 2021 ble det gitt byggetillatelse til 7.454 nye hytter og fritidsleiligheter. Det er en oppgang på 54,3 prosent fra året før, og en klar rekord i perioden 2010-2021, konstaterer SSB også. Samtidig blir hyttene stadig større. I 2021 var gjennomsnittsarealet på 103,1 kvadratmeter for hyttene som fikk igangsettingstillatelse, mot 95,4 kvadratmeter i 2010.
Tall for 2022 foreligger ennå ikke.
[ Skulle foreslå tiltak for å redde sjøfugl – så ble arbeidet stanset ]
Kan bli én million hytter
Men hyttehungeren i den norske befolkningen er på ingen måte mettet med dette. 1.479 kvadratkilometer – noe som tilsvarer 200.000 fotballbaner, er satt av til nye hytter i kommunenes gjeldede arealplaner, ifølge en kartlegging utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Dette tilsvarer også tre og en halv ganger arealet til eksisterende områder hvor fritidsbyggene ligger tett i tett. Blir alle disse nye områdene bygd ut, kan antallet hytter komme opp i én million, ifølge NINA.
Hovedtyngden av tomtereservene for fritidsboliger finner vi i fjellskogen i innlandsstrøk, går det også fram av NINAs kartlegging.
– Vil dere kreve mer penger til vern av skog i budsjettforhandlingene?
– Vi begynner å bli ganske lei av at regjeringspartiene stadig prøver seg på omkamper om skogvernet, svarer Haltbrekken.
– Halvparten av de utrydningstruede artene bor i skogen. Skognæringens organisasjoner ber om mer penger for å verne mer skog. Da er det helt uforståelig at Sp går med på å kutte bevilgningene til skogvern.
– SV har de siste årene berga skogvernet flere ganger. Nå jobber vi med vårt alternative budsjett og vil komme tilbake til det.