Det konstaterer BKAs generalsekretær etter en konferanse på Island i regi av Nordisk ministerråd, som ønsker at eldre i større grad skal engasjere seg for klimasaken.
I dag er det bare et bitte lite fåtall av de eldre i de nordiske landene, som er aktive i klimaorganisasjoner for eldre, viser en kartlegging gjennomført for Nordisk ministerråd.
Samtidig utgjør de som er 65 år eller eldre, mellom 15 og 23 prosent av befolkningen i de nordiske landene – Island, Norge, Sverige, Danmark og Finland.
– Eldre utgjør en stor og voksende andel av befolkningen i de nordiske landene, påpeker Andrew Kroglund.
– Da er det også naturlig at de er involvert når klima i stadig større grad kommer på agendaen, og det kan ventes mye tøffere diskusjoner om blant annet oljepolitikken.
Kartlegge og styrke
Nordisk ministerråd er de nordiske regjeringenes offisielle samarbeidsorgan. Rådet arbeider for løsninger som kan føre til at de nordiske landene i fellesskap oppnår bedre resultater på ulike områder, enn på egen hånd.
I 2023 er det Island som har formannskapet i Nordisk ministerråd. I den anledning iverksatte det islandske miljø-, energi- og Klima- og miljødepartementet tidligere i år et prosjekt for å kartlegge og styrke eldres klimaarbeid i de nordiske landene.
Mye tilsier en slik satsing, mener initiativtakerne:
- Andelen eldre i befolkningen øker i de nordiske landene.
- Gjennomsnittsalderen i befolkningen øker.
- Helsetilstanden til dagens eldre er generelt bedre enn det den tidligere var for eldre.
- Det er en tendens at pensjonister har mer fritid og bedre økonomi enn yngre.
- Eldre har mye erfaring og kunnskap som kan komme til nytte i klimadebatten.
- Eldres aktive deltakelse i slikt arbeid vil både berike deres egne liv og forbedre levevilkårene for framtidige generasjoner.
[ Skulle foreslå tiltak for å redde sjøfugl – så ble arbeidet stanset ]
«Meget aktiv og stor»
Nå foreligger en rapport fra Nordisk ministerråd om «allerede eksisterende aktiviteter og nettverk i de nordiske landene».
Her framgår det at både Norge, Sverige, Danmark og Finland har aktive organisasjoner som «dedikerer seg til kampen mot klimaforandringene». Island mangler så langt en slik organisasjon.
Besteforeldrenes klimaaksjon har suverent flest medlemmer, blant de organisasjonene hvor medlemstallene blir oppgitt, i rapporten.
«Besteforeldrenes klimaaksjon er en meget aktiv og stor organisasjon, som hadde 6.870 medlemmer i januar 2023. Organisasjonen ble stiftet i 2006 og har siden da vokset år for år», konstateres det i rapporten.
I Sverige, med om lag 4,7 millioner flere innbyggere enn Norge, er «Gretas Gamlingar» størst, med «et sted mellom 1.300 og 2.500 medlemmer».
Den nevner også de svenske organisasjonene «Grandpartents for Future som «teller omkring 850 personer» og «Grandmas for Future» som er «en liten gruppe på 20 personer».
De danske og finske organisasjonene som omtales, er organisert slik at de enten ikke opererer med medlemmer, eller også er medlemstallene ikke oppgitt.
På Færøyene, Grønland og Åland er det ingen klimaorganisasjoner rettet spesifikt mot eldre, ifølge rapporten.
[ Havet sluker fiskeutstyr: Tonnevis hentes opp ]
– Norge er en raus stat
Andrew Kroglund tror han vet hvorfor Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) er størst i Norden.
– Forskjellen er at Norge er en raus stat som ønsker en høy grad av folkelig deltakelse i ulike demokratiske prosesser. Den belønner folk som gjør en dugnad for samfunnet. Har du over 5.000 medlemmer og orden i regnskapet, får du økonomisk støtte. I de fleste andre land – også de nordiske, er det vanskeligere, sier Kroglund.
I år får BKA i overkant av to millioner kroner i statsstøtte, i tillegg til at de får medlemskontingent fra sine snaut 7.000 medlemmer.
Dette medlemstallet – som altså er stort i nordisk sammenheng, blekner likevel sammenlignet med at det er om lag 900.000 nordmenn som er 67 år eller eldre, ifølge SSB.
– Så hvorfor har ikke BKA enda flere medlemmer?
– BKA opererer som et slags naturvernforbund, forteller Kroglund.
En del eldre kan derfor velge å melde seg inn i andre organisasjoner i stedet, tror han. Norges Naturvernforbund, for eksempel, har en egen gruppe for eldre som er interesserte i klimaspørsmål.
[ Etterlyser nasjonalt jernbanenett: To av tre kommuner uten stasjoner ]
Stor klimaskepsis
Samtidig er det slik at klima på ingen måte er et tema som opptar alle eldre i Norge.
– Ulike spørreundersøkelser viser at eldre mennesker ofte er mer skeptiske til menneskeskapte klimaendringer, sier Kroglund.
Faktisk.no konstaterte i mai at hver fjerde nordmann er klimaskeptiker.
Skepsisen er minst blant dem som er født etter 1989. Blant dem er det 85 prosent som mener at «klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig aktivitet».
Blant dem som nærmer seg pensjonsalderen, eller allerede er pensjonister, svarer bare i overkant av 60 prosent det samme.
Det framgår av en sak fra NRK om hva Faktisk.no har funnet ut.
Andrew Kroglund håper nå at noe av denne skepsisen vil forsvinne i og med initiativet til Nordisk ministerråd.
Samtidig er det slik at folk over 60 år klimaverstingene, konstaterer Gemini.no, som viser til en studie gjennomført ved NTNU i fjor.
I 2005 sto aldersgruppen over 60 år for 25 prosent av klimagassutslippene. I 2015 var andelen nær 33 prosent. Det forklares med at eldre ofte bor i store hus med høyt energiforbruk, og at de også har et generelt høyt forbruk fordi de ofte har mye penger på bok.
[ Militære styrker er klimaverstinger: – Bidrar direkte til global oppvarming ]
Ny visjon for Norden
I 2019 ble de nordiske statsministrene enige om en ny visjon for Nordisk ministerråd.
«Vi i Norden har som visjon at vi vil bli verdens mest bærekraftige og integrerte region fram mot 2030».
For at dette skal gå i oppfyllelse må også de eldre bli mer bærekraftige.
– Langt flere eldre må organisere seg og bli mer engasjert i klimaspørsmålet. De må ta klimaendringene inn over seg og endre eget atferdsmønster, sier Andrew Kroglund.
– Hele samfunnet vil være tjent med det, og det vil også bli lettere for politikerne å fatte upopulære klimavedtak da, mener han.
Etter konferansen på Island venter nå Kroglund spent på hvilke anbefalinger den islandske regjeringen vil komme med til regjeringene i de øvrige nordiske landene, for å støtte opp under eldres arbeid på klimaområdet.
Disse anbefalingene skal bli klare i løpet av de nærmeste månedene.
– BKA presser ellers på for at Nordisk ministerråd skal følge opp konferansen på Island ved å gi støtte til et større europeisk møte høsten 2024, for ulike besteforeldreorganisasjoner som arbeider med klima og natur, forteller Kroglund.
– Vi ser nå på muligheten til å tromme sammen til en slik europeisk konferanse i Oslo.
– Vi er også opptatt av å få dratt i gang et europeisk samarbeidsnettverk, og har støttet opprettelsen av «European Grandparents for Climate».
Dette nettverket kom med sitt første nyhetsbrev i september i fjor.
Nettverket skal ha fokus på implementeringen av EUs grønne vekststrategi – den såkalte «Green Deal», med sikte på utveksling av informasjon, kunnskap og strategier på tvers av landegrensene i Europa, framgår det av dette nyhetsbrevet.
[ FN-sjefen satte foten ned for Norge ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
