Havet sluker fiskeutstyr: Tonnevis hentes opp

– Bodø Sportsdykkerklubb har siden 2005 gjennomført systematisk rydding av tapte fiskesluker i Saltstraumen. Totalt har vi ryddet cirka 10 tonn.

– Vi regner at hver sluk i snitt veier 30 gram. 10 tonn med fiskesluker tilsvarer da 333.333 stykker, forklarer Jan-Gunnar Berg, leder i Bodø Sportsdykkerklubb.

Ny nedslående rekord

Tap av fiskeredskaper er et stort nasjonalt problem fordi det fører til mye forsøpling som også går hardt ut over mange arter i kyst- og havområdene våre, konstaterer Fiskeridirektoratet.

I over 40 år har direktoratet gjennomført opprenskningstokt for å fjerne fiskeredskaper som yrkesfiskere har mistet. I år ble det satt ny negativ rekord i og med at 1.339 garn ble tatt opp fra havbunnen. Rekorden som ble slått, var fra 1992, med 1.180 garn.

I tillegg ble det tatt opp kilometervis med liner, tauverk og trålvaier under årets opprenskningstokt fra Ålesund i sør til Kirkenes i nord.

Siden 2019 har Fiskeridirektoratet i tillegg hatt egne prosjekter for lokal opprenskning av tapte fiskeredskaper i områder med mye fritidsfiske og kystnært yrkesfiske.

– De fleste meldinger om tap av fiskeredskaper kommer til oss via «Fritidsfiskeappen», forteller Olav Lekve, senior kommunikasjonsrådgiver i Fiskeridirektoratet.

I oppfølgingen av disse meldingene har Fiskeridirektoratet i år hatt opprenskningsaksjoner både ved Kristiansand, Horten og i Hardangerfjorden. Også Fiskeridirektoratets Sjøtjeneste tar fiskeredskaper opp av sjøen etter tips fra fiskere og publikum.

[ Etterlyser nasjonalt jernbanenett: To av tre kommuner uten stasjoner ]

Omfattende spøkelsesfiske

Så langt i år er det meldt fra om 1.673 tapte fiskeredskaper via Fritidsfiskeappen. Langt flere er blitt funnet – hele 3.304. Av dem er nær 80 prosent funnet av dykkerklubber.

– Vi har god erfaring med mange av landets dykkerklubber, som gjennom flere år har organisert lokale ryddeaksjoner mange steder langs kysten, sier Lekve.

– Disse gjør en stor innsats for miljøet og for dyrevelferden ved at spesielt teiner og garn blir fjernet fra havbunnen.

– Hva tenker du resultatene som Bodø Sportsdykkerklubb forteller om?

– Vi er veldig glad for innsatsen til Bodø Sportsdykkerklubb. 10 tonn sluker høres veldig mye ut, spesielt når vi tenker på at det er fra et relativt lite område. Samtidig vet vi at Saltstraumen er et av landets mest populære fiskeområder, og da vil tap av redskap dessverre bli et problem.

– Hva slags fiskeredskaper er det i hovedsak som mistes? Sluker, slik som det meldes om fra Bodø?

– Det mistes nok veldig mange sluker uten at vi har tall på dette. Vi er mest opptatt av å få opp teiner og garn fordi disse representerer et stort forsøplingsproblem og ikke minst at de fortsetter å fiske etter at de er gått tapt – også kalt «spøkelsesfiske». Det representerer et uholdbart, unødvendig og uregistrert uttak av fisk og skalldyr. Det er også et alvorlig dyrevelferdsproblem.

[ Militære styrker er klimaverstinger: – Bidrar direkte til global oppvarming ]

Saboterer fiskeutstyr

– Hvorfor mistes så mange fiskeredskaper?

– Årsakene til tap av fiskeredskaper kan være nokså sammensatt. Det kan være rene uhell, dårlig vær og i noen tilfelle sabotasje. I tillegg er det nok slik at mange fritidsfiskere mangler kunnskap både om hvordan de skal håndtere redskapene, og om området hvor de har tenkt å bruke dem, svare Lekve.

– Hvordan saboteres fiskeredskaper?

– Først og fremst ved at noen kapper tauene til andres teiner, eller fjerner dem fordi de ønsker å sette sine egne teiner på steder der det allerede er teiner – på gode fiskeplasser. Vi får av og til meldinger om slike hendelser, men det er vanskelig å avsløre dette uten at slik aktivitet faktisk blir observert, svarer Lekve.

For at fritidsfiskere skal bli mer ansvarlige når de er ute og fisker, har Fiskeridirektoratet nå utviklet et eget digitalt kurs for dem.

Lekve tilføyer at det nå også blir arbeidet med å utvikle fiskeredskaper som skal utgjøre et mindre forsøplingsproblem, og samtidig frigjøre fangst hvis de går tapt.

Det kan skje ved at materialene som benyttes enten går i oppløsning eller flyter opp etter en tid, eller også ved at materialene ikke innebærer et like stort miljøproblem som enkelte av dagens materialer. Mer om det lenger nede i denne saken.

[ 1.354 Oslo-arter på rødlista: Nå er redningsplanen klar ]

Vil flytte på fiskere

Saltstraumen, drøyt tre mil fra Bodø sentrum, omtales som «verdens sterkeste malstrøm» på nettsidene til Visit Bodø.

«Hver sjette time skal vannmasser på hele 400 millioner kubikkmeter passere det 3 kilometer lange og 150 meter brede sundet i en hastighet på opptil 20 knop. Dette skaper enorme krefter i form av strømvirvler som kan bli opptil 10 meter i diameter og 4–5 meter dype», kan vi også lese der.

– Fisket foregår i hovedsak fra land med stang, forteller Jan-Gunnar Berg, leder i Bodø Sportsdykkerklubb.

– Fiskeplassene ved Kjelen, Ørnneset-Oksbåsen, Kvitberget og Kapstøskjæret er de plassene vi finner flest sluker. Det fiskes også andre steder i Saltstraumen, for eksempel ved brufoten av Saltstraumbrua, men her er strømmen så sterk at vi ikke kan rydde. Statsforvalteren ønsker derfor å begrense fisket i de områdene for å redusere forsøplingen.

Seniorrådgiver Åsmund Andersen hos Statsforvalteren i Nordland, kan bekrefte at ting er på gang.

– Vi planlegger før neste sesong å få satt opp skilting der vi vil forsøke å kanalisere sportsfiskerne vekk fra områder der det er lett å sette seg fast eller for mye strøm og vanskelig for dykkerne å rydde, til noen færre områder der vi lettere kan få kontroll på ryddingen, forteller Andersen.

– Saltstraumen er en krevende fiskeplass, spesielt når man ikke er kjent i området, på grunn av de sterke strømmene, strømforhold som endrer seg i takt med tidevannet og mye tareskog å sette seg fast i. I tillegg er berggrunnen kalkrik, som gjør at bergene under vann blir ruglete og lette å sette seg fast i. Det gjør at det slites store mengder sluk i Saltstraumen, forklarer Andersen.

[ Fugleinfluensa drepte 24.000 fugler: – Stor fare for flere masseutbrudd ]

Fjerner farlig bly

Saltstraumen ble Norges første marine verneområde i 2013. Fram til 2020 hadde Bodø kommune ansvaret for forvaltningen av dette verneområdet, så overtok Statsforvalteren i Nordland.

En avtale om rydding av sluker i Saltstraumen, som Bodø Sportsdykkerklubb inngikk med Bodø kommune i 2005, ble da videreført.

– Dykkerklubben får et bidrag for antall kilo bly som leveres til godkjent mottak, opplyser Åsmund Andersen hos Statsforvalteren i Nordland.

Bly, som ifølge Miljødirektoratet er «akutt giftig for vannlevende organismer», brukes både i sluker og søkker. Nå er dette et høyaktuelt tema. Det europeiske kjemikaliebyrået Echa har nemlig foreslått forbud mot bruk av bly i forbindelse med blant annet fiske, og Miljødirektoratet ba i sommer om innspill til dette forslaget. Fristen for det utløper i disse dager.

– Problemet med sluker finnes visstnok også i Rystraumen marine verneområde i Troms og Skarnsundet marine verneområde i Trøndelag, sier Andersen.

­– Når områdene først er vernet er det forvaltningens ansvar å begrense det og rydde opp i det.

– Ellers vil jeg bemerke at jeg selv har observert en generell økning i antallet sportsfiskere som står og fisker fra land de seneste årene. Det har nok sammenheng med at mange har fått dårligere råd. Prisene på fisk i butikk har også økt kraftig, tilføyer Andersen.

[ Stor interesse for fremmede arter: – Jeg kan sitte i timevis og bare nyte synet ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen