– Liker du meg ikke, så trenger du ikke det. Greit det

INDRE ØSTFOLD (Dagsavisen): En alltid smilende danser, koreograf og kroppsdesigner møter Dagsavisen på den idylliske barndomsgården ved innsjøen Lyseren i Spydeberg. Atle Hoff har det travelt, det nærmer seg premiere og festival på låven, nylig omdøpt til Vøyen Arena.

Hoff gliser. Med en smule ironi og humor i stemmen peker han på den store logoen øverst i mønet:

– Atle er ikke bonde han vet du. Det er ikke sånn du skal drive en gård.

Ensom barndom

Lysekroner på låven og platåstøvler med glitter i gangvinduet vitner om en kreativ eier. For to år siden kjøpte han Vøyen gård i Indre Østfold. Moren døde i januar, faren bor i en kårbolig et steinkast unna. Lite tenkte nok 16-åringen Atle Hoff at han skulle komme tilbake på tunet 37 år senere – og overta gården. Med ambisiøse planer om å etablere en arena for opplevelser, kunst og bevegelse. Mer om det senere.

Med hendene på bakstussen hennes tenkte jeg faktisk; Nå står jeg med fingrene godt plantet langt inn i rumpeballene til Cindy Crawford.

—  Atle Hoff om første treningstime med supermodellen

Oppveksten på landet definerer Atle Hoff som god, med mange barn i nabolaget. Deltakelse i speideren og sosialt liv ved Lyserens strender er gode minner. Likevel innrømmer han at tilhørigheten manglet.

– Ja. Jeg var mye for meg selv. Leste bøker og var tidlig opptatt av å lytte til musikk. Skape bevegelser til lydbildene. Musikk og kroppsbevegelser i samspill fascinerte meg. Rastløsheten melde seg også tidlig.

Han stopper opp i noen sekunder.

– I tenårene begynte jeg å forstå at jeg var homofil. Akseptere min legning. Men også føle utenforskap.

Spydbergingen Atle Hoff har aldri lagt skjul på egen legning.

– I ungdomsårene følte jeg ingen tilhørighet. Men når jeg i dag snakker med andre om barndommen er det mange som ikke oppfattet meg på den måten. Det er spennende å tenke på hvordan observasjon av eget ego kan være – mens det ikke oppfattes slik utad.

Atle har følgende råd til unge som i dag kan hende føler de ikke passer helt inn forventede rammer:

– Du må ikke bli likt av alle. Ta vare på menneskene som er glad i deg. De gir deg styrke, glede, støtte, trøst og nyttige utfordringer.

[ Allerede som barn forsto sognepresten at han var homofil ]

Fra kokk til profesjonell danser

Tre yrker sto øverst på lista da Atle Hoff 16 år gammel pakket kofferten og startet på voksenlivet. Kokk, danser eller sanger var drømmene. Tenåringens inntreden i arbeidslivet startet som kokkelærling i et hotell på Kolbotn.

… skal jeg tippe vil jeg tro at dine foreldre var fornøyde med valget? Fast jobb og sikker inntekt som kokk.

– Nja. Ikke helt riktig definisjon det der. Mamma var veldig giret på at jeg burde satse på dansen. Fra jeg tok mine første skritt så hun at jeg hadde rytme. Lokalt var det få tilbud. Men hver høst hadde Ramstads danseskole et kurs her i Spydeberg. Nedre alder for deltakelse var fire år, mamma fikk meg med som treåring, smiler Atle.

Etter fullført fagutdanning som kokk dro Atle Hoff til Geilo og arbeidet på en gourmetrestaurant – deretter historiske Reenskaug hotell i Drøbak. Utadvendt, kreativ og sosial ble tilværelsen over grytene etter hvert kjedelig. Atle fikk alternere som bartender, servitør og resepsjonist.

To kolleger og venninner som var tidligere dansere ga næring til drømmer han egentlig hadde lagt på hylla. 22-åringen Atle Hoff elsket å danse. Med «attitude», inspirasjon og bevegelser fra catwalken var dansestilen Vogue en klar favoritt.

– Jentene mente jeg måtte satse på dansen. Jeg avslo med at jeg var for gammel til en dansekarriere. Likevel søkte jeg for å komme inn på Oslo Dance Center. Opptaket med ballett som prøvenummer ble ingen suksess. Men danseskoleeier Randi Frønsdal mente jeg hadde rytme i kroppen og ga meg en sjanse. At jeg var gutt, hjalp nok også på i miksen.

Helsemessig ble inntaket på Oslo Dance Center en gevinst for resten av livet, mener Atle.

– På audition fikk jeg beskjed fra legen som var med i utvelgelsen at ryggen min var altfor skjev, og at jeg aldri ville kunne bli danser. Jeg hadde kjent ryggsmerter i tiden som kokk. Som sagt, Randi ga meg muligheten. Ryggen ble rett og problemene forsvant.

[ Alexa-Kristin Camire var ti år da familien valgte å flytte fra Florida til Indre Østfold ]

USA mulighetenes land

Atles venninne ga seg ikke, noen år senere mente hun at begge burde søke studieplass ved Performing Arts School i Göteborg. Begge kom inn på skolen som utdanner internasjonale artister innen musikal, sang og dans.

– Tre fantastiske år, forteller Atle og forklarer:

– De fleste av mine medelever hadde danset hele livet, jeg følte at jeg startet som en av de dårligste. Det var bare en ting å gjøre. Satse beinhardt. Jobbe fokusert med de minste detaljer. Skole på dagtid, deretter egentrening og kveldstimer. Som 22-åring var dette min eneste sjanse. Jeg gikk ut blant de dyktigste studentene. I etterkant turnerte vi med vår egen musikal; «Per og Allens Pub».

Etter å ha flyttet tilbake til Norge fikk Atle Hoff engasjement som danser, sanger og skuespiller ved Trøndelag Teater. På plakaten; West Side Story, Bør Børson jr. og Spelemann på taket.

Noen elsker å gå rundt med en metalldetektor, andre danse ikledd en glitterdrakt. La folk få gjøre det man liker, eller står for!

—  Danser, skuespiller, kroppsdesigner og bonde Atle Hoff om egen legning.

Nåløyet for å få jobber var trangt på den tiden, forteller han.

– Det føltes til tider ganske motløst. Tankene begynte å spinne. Hvor mye energi skal jeg bruke for å komme inn i miljøet i Norge? Drømmene begynte å vokse. New York, Los Angeles. Dansens mekka, minnes Atle.

Et møte i gangen under prøvene på West Side Story endret fremtiden for Atle Hoff.

– Jeg hadde ikke vekslet mange ord med danseren Benedicte Schøyen, men visste at hun drev sitt eget studio i statene. Santa Monica Dance Studio. Jeg tok kontakt. Hun sa; «Kom, Atle». Deretter ballet det seg på. Etter tolv timer fikk jeg tilbud om jobb i dansekompaniet og undervisningsstilling i hennes studio. Som 29-åring.

Atle kikker på journalisten når spørsmålet om kulturforskjeller dukker opp.

– Overfladiske amerikanere? Jo da, jeg vet at mange nordmenn tenker sånn. For meg var det annerledes: Jeg kom hjem! Det ble åtte fantastiske år. Amerika, mulighetenes kontinent er absolutt reelt.

Store sceneshow, Music award, olympiske leker i Salt Lake City, gedigne trylleshow og danser i Ballet Magic. Lista for danseren fra Norge er lang.

– Du må ha tro, stålvilje, visjoner og drømmer for å lykkes, sier Atle Hoff, og fortsetter:

– Mulighetene er mange, men ingenting kommer gratis. I Norge konkurrerte jeg med hundre på ulike auditioner, i USA tusenvis. Du må tåle nederlag etter nederlag. Etter avslag på den sekstiåttende audition er det bare å krumme nakken, gå på igjen.

[ Fra rasshøl til redningsmann – Eddy Lyshaug er bipolar og har ADHD ]

Tett på Cindy Crawford og Janet Jones

Historiene er mange og kjendisfaktoren skyhøy når Atle Hoff forteller om sitt eventyrlige liv som instruktør, danser og personlig trener i USA. Være med i dansecrewet til artisten Alanis Morissette, et av Atles mange høydepunkter.

Som instruktør i Cardio Bar Workout, ble bekjentskapet med skuespilleren Janet Jones til et langvarig vennskap og arbeidsforhold. Etter å ha sett filmen «A chorus line» utallige ganger var Atle Hoff himmelfallen da Jones entret studioet og ba om en treningstime.

Det var starten på en lang karriere som familien Gretzkys personlige trener og ansvaret for å bygge opp et treningsstudio basert på hans egen signaturtrening. Bodydesign – kroppsdesign, ballett brutt ned i en treningsform. Og der stoppet heller ikke kontakten med verdenskjendiser. En dag fikk Atle en telefon fra en amerikansk supermodell og skuespiller.

«Hi, it’s Cindy Crawford. I heard you’re the best personal trainer in town. Do you have time for me?»

– Uæææh, var min første reaksjon. Oh my God. Ja, jeg ble satt ut. Hun kunne velge mellom alle trenere i hele verden. Cindy valgte Atle fra Spydeberg, gliser han, og legger til:

– Jeg er veldig fysisk når jeg trener andre. Med hendene på bakstussen hennes tenkte jeg faktisk; Nå står jeg med fingrene godt plantet langt inn i rumpeballene til Cindy Crawford.

Uten at Atle Hoff bevisst fulgte drømmen om å bli kjendistrener i USA har det gode omdømme også fulgt ham i Norge, som kjendistrener. Han har blant annet trent modellen Vendela Kirsebom. I mange år vært trener og støttespiller for artisten Hanne Krogh.

[ I over tre år har Ann-Cathrin Opsahl-Engen kjempet innbitt for sin alvorlig psykisk funksjonshemmede datter ]

Dans er universell

Atle Hoff har i flere år jobbet som frilanser. Som regissør og koreograf til flere danseoppsetninger. Spesielt trekker han fram ansvaret for en sjøsamisk forestilling til Sametingets hundreårsmarkering i 2017.

– Forestillingen viser hvor universell dansen er. Minoritetenes historie ofte like grusom over hele verden. Vi ble invitert til å vise forestillingen i Bangladesh. Flyktningkrisen i Myanmar. Dans skaper forståelse uten at man må kunne forstå teksten.

Atle Hoff har hatt et større navn i USA enn i Norge. Men i fjorårets TV2-serie «Jakten på kjærligheten» ble mange kjent med danseren fra Spydeberg. Som en av seks håpefulle friere til Jakten-bonden Tormod Bakke Johnsen. Hoff ble med helt til slutt, men avslutningsmiddagen på feriereisen til Ålesund førte ikke til videre forhold.

– Produksjonen oppfordret meg til å søke. Jeg er en utadvendt person i det meste jeg foretar meg, men når det gjelder interessen for en annen person og kjærlighetslivet er jeg tilbakeholden. Resultatet blir ofte at jeg heller skygger banen. Men etter å ha tenkt en stund valgte jeg å utfordre meg selv, gjøre noe utenfor komfortsonen. Jeg tenkte at jeg måtte være dønn ærlig. Ikke ta på meg «artistmasken Atle». Hele tiden under opptakene tenkte jeg det. Krevende. En intens prosess.

– Er det noen ny bondekjæreste i kikkerten?

Han smiler lurt:

– Nei. Nå er fokuset på utvikling av gården og arenaen. Men … vi får se.

[ Henriette fikk beskjed på jobbintervju: «Vi trenger ikke en som deg» ]

Boa på kjeledressen

Festival, store konserter, intimkonserter og utleie. Atle Hoff har mange planer for gården og hans egen Vøyen arena. Hvor nøkkelordene er: Opplevelser, kunst og bevegelse.

– Jeg har virkelig tro på prosjektet. Bringe kunst og bevegelse inn på tunet. Uavhengig av alder. Male med kroppen har jeg allerede gjennomført. Hvor barn på 12–13 år ble utfordret i kreativitet. Tilbakemeldingene var udelt positive. Det behøver ikke kun være traktorkjøring og fotball på fritiden for bygdas barn og unge.

Det er hektisk aktivitet på gården til Atle Hoff i Indre Østfold. Naturligvis har Atle og arenaen blitt en del av Indre Østfolds første Pride-markering. Ting skjer gjerne raskt når danseren først har bestemt seg for å gjennomføre. Som kjøpet av hjemgården. For å bruke hans egne ord om avgjørelsen: «Skal jeg bli bonde i Spydeberg? Ja. Hvorfor ikke gjøre noe jeg ikke kan. Det blir i så tilfelle ikke første gangen.»

– Stråhatt i septembersol er kan hende et tydeligere førstevalg for bonden Atle enn Felleskjøpets grønne kjeledress?

Han ler:

– Haha. Den berømte kjeledressen henger faktisk i gangen. Med ekstra pynt. En morsom bursdagspresang fra gode venninner som hadde «gjødslet» skuldre og ermer med glitter og påsydde boaer.

[ Rusfrie Anniken: – Det er ikke kult å ha fire tenner i munnen ]

Folk er folk

Danseren Atle Hoff med en fortid i Hollywood har kommet inn på tunet i Indre Østfold – med rød løper foran inngangspartiet, selv gjerne ikledd utallige varianter av fargerike plagg.

– Jeg har blitt tatt godt imot her i bygda. Verden går fremover, men har likevel ikke endret seg så mye på 30–40 år. Jeg står trygt i meg selv, er den jeg er. Liker du meg ikke, så trenger du ikke det. Greit det. Litt av målet med å satse på utvikling av arrangement på gården er at folk skal få lov til å være den man ønsker å være, sier danser, skuespiller, kroppsdesigner og bonde Atle Hoff – som avslutter med følgende tankespill:

– Noen elsker å gå rundt med en metalldetektor, andre danse ikledd en glitterdrakt. La folk få gjøre det man liker, eller står for, følelsene og gleden er jo akkurat den samme.

[ Anette og Leif-Åge bygger westernlandsby i Indre Østfold ]