Barselopprøret: – Dette er helt forferdelig å lese

Mandag kunne Dagsavisen fortelle historien om Melissa Marie Skjølsvik som opplevde at fødselen ble et mareritt. Etter nødkeisersnitt endte hun opp i Molde og sønnen Miran Lucas i Ålesund, langt unna deres hjem i Kristiansund hvor fødestuen har stengt.

Dermed så hun ikke sin egen sønn før etter 27 timer, fortalte Skjølsvik.

Historien er opprørende å lese, synes nestleder i Barselopprøret, Cecilia Ingulstad.

– Dette er helt forferdelig å lese. Jeg blir så sint, fordi disse tingene ikke bør skje igjen. Dette skal ikke noen oppleve. Jeg trodde vi hadde hørt nok sånne historier, sier Ingulstad, som stiller spørsmål til hva som har skjedd, hvis dette er den nye normalen for standard ved norske sykehus.

Helse- og omsorgsdepartementet er forelagt artikkelen om Melissa Marie. Svaret deres kan du lese nederst i saken.

Blir ikke hørt

Barselopprøret ble startet i februar 2021 av Aïda Leistad Thomassen og Cecilia Ingulstad, og er en organisasjon som jobber for bedring av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge. De har særlig fokus på barselomsorgen, og oppstarten kom som en følge av deres egne erfaringer som fødende.

– Det som trengs for å skape endringer i tilbudet til fødende og kvinner i barsel, er en holdningsendring, mener Ingulstad.

I historien til Melissa Marie Skjølsvik, er det et gjennomgangstema at hun opplever å ikke blir hørt.

– Jeg mener hun ikke blir hørt, når hun blir sendt hjem etter å ha oppsøkt fødselshjelp den andre gangen. Hun blir ikke hørt den andre gangen hun kontakter sykehuset, i forhold til alvorlighetsgraden i forløpet. Og hun blir ikke hørt når hun før operasjonen sier at hun ikke er bedøvet, og legen likevel skjærer i henne.

– Mye kunne vært unngått hvis kvinnen opplever å bli mer lyttet til og få den hjelpen hun skulle ha fått. Vi vet mye om hvordan traumatiske fødsler eller barsler preger dem, både i forholdet mellom mor og barn, men også i parforhold. De går med et traume de ikke får hjelp til å bearbeide, og det går ofte ut over dem mellom.

Hun reagerer også sterkt på at Skjølsvik som nybakt mor sier at hun ikke fikk vite om barnet hadde overlevd fødselen.

– Tenk å ligge i flere timer, og ikke vite om barnet har overlevd. Jeg vil tro alle kan tenke seg hvor forferdelig det er. Dette har vi hørt flere ganger, at kvinner i nødkeisersnitt ikke har fått beskjed om, så her må sykehusene få rutine for hvordan de skal ivareta informasjonsbehovet til mammaen. På toppen av dette, selv om sykehuset helt tydelig har gjort mange feil, får hun ikke en åpenbar beklagelse. Det er viktig, for å klare å gå videre og komme over det som har skjedd.

[ Julie Valsø om ABC-fødsel: – Alt føltes grundigere, tryggere og mindre stressende ]

Et lojalitetsspørsmål

Ingulstad ønsker seg en gjennomgående holdningsendring rundt fødende kvinner og barseltiden.

– Holdningsendring, fordi mer ressurser og penger kommer når man ser at dette er viktig. Brannmenn er på jobb selv om det ikke brenner. Akuttavdelingen har bemanning selv om det ikke er pasienter inne. Man må se på fødsel som det samme. Se og lytte til kvinnene. Vi har forskningen, kvinnene har sagt det og jordmødrene har sagt det.

I tillegg peker hun på kontinuitet i forløpet.

– Det er viktig at kvinnen har samme lege. Det at legen kjenner personen, sikrer et bedre forløp. Det er jo derfor vi har fastlegeordningen. Her virker det som at hun har møtt nye personer hele tiden, og at sykehuset ikke har hatt en plan for hvordan hun skal følges opp, at ikke reisetid også er tatt i betraktning.

[ Debatt: Barselopprøret: Helt tyst om vold på fødestua ]

Snurpet inn

Barselopprøret startet etter pandemien, da Aïda Leistad Thomassen og Cecilia Ingulstad var blant kvinnene som opplevde hvordan helseforetakene strammet inn reglene langt mer, enn hva helsemyndighetene anbefalte.

– Hvordan opplever dere at barselomsorgen har endret seg etter pandemien, er det bedring, eller forverring av tilbudet til norske kvinner?

– Jeg fødte under pandemien og opplevde selv at sykehusene var mye strengere enn anbefalingen, ved at vi ikke fikk ha med partner og fikk redusert liggetid fra tre døgn til 48 timer. Dette ble ikke rapportert om i etterkant, og viser hvor lite oppmerksomhet det er rundt det, og sier mye om holdningene til det. I tillegg har flere sykehus holdt på 48-timersregelen i etterkant.

– Hvorfor strammes dette ytterligere inn, tror du?

– Det er en trend som har vart lenge, i å redusere sykesenger. I 1980 hadde vi 22.000 somatiske liggeplasser. I 2021 var det redusert til 10.000 omtrent. Problemet er ikke bare reduserte liggeplasser og dermed kortere liggetid i barsel, men også at sykehusene på 2000-tallene opprettet barselhotell. Som jo høres fint ut, men som er en ytterligere nedbemanning i tilbudet og der mange av tjenestene drives av private. Som et eksempel er det 20 rom på Ullevål, med mor og barn er det 40 pasienter. På natten har de én nattevakt. Det sier seg selv, at da har man ikke tid til å følge opp familiene.

– Vet dere noe om hvilke tilbud som finnes i andre, sammenlignbare land?

– I Sverige er det sentralisert enda mer, så mye at de på på et tidspunkt har gitt foreldre kurs i hvordan man motta barn i bil om ikke rekker fram. De har også redusert liggetid mange steder, og mange jordmødre har sluttet i protest. Også i Danmark har det vært protester, der de har stilt krav til 48 timer på sykehus. Der har de lagt ned barselhotellene, og ser samme problemer som vi har her.

[ «Ida» (28) beskriver opplevelsene på fødestua som maktmisbruk ]

Mangel på fagfolk

Helse- og omsorgsdepartementet er forelagt artikkelen om Melissa Marie. De svarer i e-post at barseltiden i sykehus er mellom 2-3 dager for kvinner som har født ukomplisert og dette har vært stabilt de siste ti årene.

– Medisinsk kunnskap og erfaring tilsier at det ikke er nødvendig med et langt sykeleie etter en normal fødsel. Det er også slik at flere kvinner ønsker seg raskt hjem til kjente omgivelser etter fødsel. Sykehusoppholdet skal tilpasses kvinnen og den nyfødtes behov, opplyser de.

– Når det gjelder stengingen av fødeavdelingen i Kristiansund, så skjedde det fordi det var mangel på fagfolk.

Videre skriver de at i møtet som ble holdt 21. oktober 2022 ble det konstatert at Helse Midt-Norge hadde fulgt opp anmodningsvedtaket fra Stortinget, men at de ikke hadde lykkes med å rekruttere tilstrekkelig med fagfolk til å sikre en stabil drift og en faglig forsvarlig fødeavdeling i Kristiansund.

– For at avdelingen skal kunne åpne igjen må et faglig forsvarlig tilbud komme på plass. Foretaksmøtet vil ikke instruere om en gjenåpning uten at dette grunnlaget er til stede.

I foretaksmøtet ga helse- og omsorgsministeren også rammer for den videre oppfølgingen av føde- og sykehustilbudet i Kristiansund – både på kort sikt og etter at det nye sykehuset på Hjelset skal tas i bruk.

– Helse Midt-Norge RHF ble blant annet bedt om å utarbeide en plan for hvordan de kan styrke tilbudet for fødende og innen barselomsorgen på Nordmøre nå og etter 2025, avslutter de.

[ Vedum lovet åpen fødeavdeling så lenge Senterpartiet er i regjering. Resultatet ble tre uker ]