Kunstig intelligens truer prestisjeyrkene

Den nye typen automatisering – systemer for kunstig intelligens som ChatGPT, Googles Bard og Midjourney – er i ferd med å endre hele samfunnet. Disse verktøyene kan raskt behandle og syntetisere informasjon og generere nytt innhold raskt og rimelig.

De jobbene som nå er mest utsatt for automatisering, er kontorjobber som krever mer kognitive ferdigheter, kreativitet og høy utdannelse. En rekke undersøkelser har vist at det er større sannsynlighet for at de berørte arbeidstakerne er høytlønte, og at det er litt mer sannsynlig at de er kvinner, skriver New York Times.

[ «Snehvit er ikke lenger et barn, så f**k you», er den kontante beskjeden  ]

ChatGPT er imidlertid det første verktøyet som henvender seg så direkte til et så bredt spekter av funksjonærer, og som er så tilgjengelig at folk kan bruke det i sin egen jobb. Og verktøyet blir stadig bedre, med en ny utgave som ble lansert denne måneden. Ifølge en undersøkelse utført av jobbsøkenettstedet ZipRecruiter etter lanseringen av ChatGPT sa 62 prosent av jobbsøkerne at de var bekymret for at kunstig intelligens kunne ødelegge karrieren deres.

Helsearbeidere

ChatGPT er i USA testet som verktøy i helsetjenesten og traff 72 prosent korrekt i kliniske beslutninger. Det er på nivå med en nyutdannet lege, melder NTB.

Studien ble ledet av forskere fra Massachusetts i USA og er nylig publisert i Journal of Medical Internett Research.

ChatGPT er basert på kunstig intelligens (KI) og kan brukes til å generere svar på spørsmål og skrive samtaler. Den fikk prøve seg på å stille diagnoser og ta beslutninger om videre behandling innen alt fra akuttmedisin til primærhelsetjeneste. Hensikten var å se nærmere på hvordan KI fungerer som verktøy i helsevesenet.

Ifølge medforfatter Marc Succi viste resultatene at ChatGPT kan bistå helsepersonell gjennom hele behandlingsforløpet, fra første diagnose, via testing og konkluderende diagnose, og til rett behandling.

– Vi anslår at denne evnen er på nivå med en nyuteksaminert fra legestudiet, for eksempel leger i spesialisering, sier Succi, og mener teknologien viser potensial som verktøy i helsevesenet.

[ – Jeg vil gi en stemme til de som er ekskludert fra politikken ]

Mer fakta ga bedre svar

ChatGPT presterte best når den skulle stille endelig diagnose på grunnlag av mye informasjon. Der traff den 77 prosent korrekt. Dårligst presterte den når det skulle stilles differensialdiagnose, altså se etter mulige alternativer for å forklare symptom eller funn. Da var treffprosenten 60 prosent.

ChatGPT tok rett beslutning rundt behandling og eventuell medisinering i 68 prosent av tilfellene som ble simulert.

Forskerne trekker fram at ChatGPT i motsetning til en del mennesker ikke har fordommer og ikke vil for eksempel kjønnsdiskriminere.

På den annen side er det en svakhet at den ikke er så god på differensialdiagnoser, noe Succi mener er noe av det viktigste leger gjør.

– Legene er virkelig ekspertene og bidrar med det viktigste i de tidlige stadiene av pasientbehandling, når det er knapt med informasjon, og det er nødvendig å operere ut fra en liste over mulige diagnoser, sier han.

[ NRK selger «Side om side»-huset ]

Vegard Slettvoll er i gang med fjerde år av medisinstudiet ved Universitet i Bergen. Han mener helsevesenet gjør seg selv en tjeneste ved å forberede seg på å bruke verktøy som ChatGPT.

– Dette er teknologi som er kommet for å bli, og det vil komme mer avanserte verktøy. Det er samtidig viktig å huske at dette er å regne som en copilot og ikke en fasit, sier han til NTB.

Illustratører og fotografer

Tenk deg en film- og motebransje der stjernene ikke lenger aldres eller krever lønn og gode arbeidsforhold? I dag trues også kreative yrker av ny teknologi og AI. Bildedelingsplattformer som Instagram og Flickr flommer over av bilder og illustrasjoner laget av kunstig intelligens som Midjourney.

Fantastiske aktører som for eksempel @landofarca – som har skapt et helt AI-generert popkulturelt univers med 84,5 millioner følgere på Instagram – ble først møtt med jubel og komplimenter, men opplever i dag også sterk kritikk fra illustratører og fotografer som raser over at yrket deres trues, samtidig til at de stiller spørsmål til hvor teknologien henter sine ressurser.

Da motemagasinene presenterte de første digitale fotomodellene rundt 2018 var det ingen som trodde så mye på at dette kunne bli fremtiden. Tvert imot var det stor jubel fra bransjen selv, som Harper’s Bazaar som til og med listet opp topp 3 virtuelle modeller å følge på Instagram: Noonoouri, Shudu og sist men ikke minst den virtuelle influenseren Lil Miquela som i dag har millioner av følgere og hyres inn som blogger av merkevareprodusenter.

Magasinet hevdet videre at virtuelle modeller er en genial måte å spare tid, arbeid og penger på, og at «selv om man kanskje ikke ønsker å tro at de er skapt av en datamaskin, var det umulig å ikke bli blendet av deres feilfrie hud og dukkeaktige fremtoning». I dag bekymrer dette mange, ikke minst de streikende skuespillerne i USA.

[ Virtuelle gamle damer på rockeklubb ]

Statister erstattes

Og, i USA raser skuespillere over filmselskapene som ønsker å eie deres fysiske fremtoninger med tanke på at de skal kunne omgjøres til avatarer. Den pågående SAG-AFTRA-streiken har handlet om kampen for bedre lønn og jobbsikkerhet. Mens hovedrolleinnehavere og manusforfattere kjemper for kontrakter som hindrer AI i å gripe inn i karrierene deres, står filmstatister for tur.

NPR rapporterte at Alexandria Rubalcaba jobbet som statist for Disney Plus’ WandaVision i fire uker før produksjonsteamet ba henne om å stille opp i en traktortilhenger. Hun og dusinvis av andre filmstatister stilte seg foran en rekke kameraer på metallrigger bak briller og utførte ulike ansiktsuttrykk. Produksjonsteamet skannet ansiktene og kroppene deres i 15 minutter som forberedelse til å lage digitale kopier. Rubalcaba ante ikke hvordan eller om den digitale avataren hennes ville bli brukt på skjermen. Uansett hva som skjer, får hun tydeligvis ikke betalt for det.

Denne statisten, som tjener 187 dollar om dagen, sier at ingen har gitt henne tillatelse til å bli en digital avatar.

– Hva om jeg ikke vil være med i MarioVision eller SarahVision? Jeg er redd for at kunstig intelligens etter hvert kommer til å luke ut filmstatister. Da har de ikke bruk for oss lenger, sa Rubalcaba, men Disney ønsket ikke å kommentere saken.

[ En liten revolusjon for bildeling i hovedstaden. ]