Ber om folkeopplysning: – Det står om få minutter for å redde liv

Forrige uke skrev Dagsavisen om Ole Eivind Henden som ble hentet av luftambulanse på fjelltur i sommer. Bare minutter etter at han ble hentet, stanset hjertet hans. Heldigvis for Henden, var han koblet til hjertestarter og fikk tilbake hjerterytmen etter to sjokk.

På landsbasis er det derimot rundt 3.000 mennesker som får plutselig og uventet hjertestans utenfor sykehus hvert år. Omtrent to av tre tilfeller skjer i eget hjem.

Ring hvis du er i tvil

Hjertestans skyldes ofte hjerteinfarkt, men kan også oppstå av andre grunner. Det var klassiske symptomer på hjerteinfarkt som fikk Ole Eivind Henden til å ringe 113 da han var alene på fjelltur i sommer. Han var ikke helt sikker, men husket en regel hadde lært: Er du i tvil, så er du ikke i tvil.

– Hvis han ikke hadde tatt symptomene på alvor, hadde hjertet hans stanset før luftambulansen rakk å hente ham. Det er en kombinasjon av flaks og god kunnskap om hva man bør gjøre i slike situasjoner, sier luftambulanselege Andreas Krüger til Dagsavisen, og understreker at han kun kjenner historien fra beskrivelsen i avisen.

Krüger er professor i akuttmedisin ved NTNU, og fagsjef utvikling ved stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Det er kjempeviktig at befolkninga er opplært i hva man skal gjøre hvis de selv får symptomer på hjerteinfarkt, eller hvis noen rundt har fått hjertestans, sier han.

Står om minutter

Kommer du opp i en situasjon der du mistenker hjertestans må du ringe 113 umiddelbart, og starte hjerte-lunge-redning fram til nødetatene er på stedet.

– Det er svært viktig å gi hjelp umiddelbart. Det står om få minutter for å redde liv, sier Krüger.

– Sjansen for å overleve en hjertestans faller brått de første 15 minuttene. Det tar ofte en del minutter før nødetatene kommer fram. Derfor er det kritisk at de som observerer hendelsen starter å gi hjelp med en gang, sier han.

Tall fra Hjertestansregisteret fra 2022 viser at pasienter som fikk plutselig uventet hjertestans utenfor sykehus, fikk hjerte-lunge-redning av tilstedeværende i 83 prosent av tilfellene før ambulansen kom.

Men bare 28 prosent av dem som fikk hjertestans utenfor sykehus, fikk tilbake egen hjerterytme etter behandling i ambulanse.

Ber om hjertestartere

Krüger understreker at det er kritisk å ringe etter hjelp på riktig tidspunkt. Hjerte-lunge-redning bidrar til å gi oksygen og blodsirkulasjon, i påvente av selve behandlingen. Hvis hjertet har stoppet vil man forsøke å restarte hjertet med strøm fra en hjertestarter.

– Effekten av dette strømstøtet er veldig avhengig av tiden hjertestansen har vart. Det gjelder å få benyttet hjertestarteren raskest mulig. Her må vi tenke nytt: kanskje det mest effektive kunne vært å forskriftsfeste hjertestartere i alle nye bygg, sier han.

Hvis du ringer via 113-appen til Norsk Luftambulanse kan posisjonen din automatisk bli sendt til nødsentralen. I tillegg viser den hvor nærmeste hjertestarter er. Det er dessuten viktig å vite at det kan finnes flere hjertestartere i nærheten, som ikke vises i kartet til Norsk Luftambulanse.

– Det er viktig å gjøre seg kjent med hvor nærmeste hjertestarter er, der du oppholder deg til daglig. Hjerte-lunge-redning er som å holde båten flytende før den kommer seg på verksted. Hjertestarteren er selve behandlinga, sier legen.

Vage symptomer

Ole Eivind Henden ringte i tide, og understreket til Dagsavisen at symptomene han hadde er typiske og velkjente for hjerteinfarkt, og lettere for alarmsentralen å identifisere.

Også Andreas Krüger peker på at det kan være vanskelig å vite om symptomene man kjenner, er tegn på hjerteinfarkt eller noe annet.

– Ømhet i brystet kan være et tegn på mye forskjellig. Det kan være panikkangst, vanlig ømhet i muskulaturen, nakkesmerter som stråler ut i armene. Det er mye som kan skje i kroppen, sier han.

– Blir man veldig uvel og svimmel under en aktivitet så ser vi på det som et tilleggstegn på at det kan være hjerteinfarkt.

Omtrent hver tredje person som gjennomgår et hjerteinfarkt har ikke typiske symptomer som brystsmerter. Derfor skal også anfall med uforklarlig, dårlig allmenntilstand tas alvorlig.

Ulikt for kvinner

Vibeke Juliebø er invasiv kardiolog ved Hjerteavdelingen på Ahus Nordbyhagen, og skriver på sykehusets nettside at kvinner oftere har mer uvanlige symptomer på hjerteinfarkt, som generell uvelhetsfølelse og kvalme.

– De kan også ha smerter andre steder enn i brystet, for eksempel i rygg, mage eller nakke, skriver hun.

Det er flere menn enn kvinner som får hjerteinfarkt. I 2022 var 68 prosent av tilfellene menn, og 32 prosent kvinner, ifølge årsrapporten til Norsk hjerteinfarktregister.

Gjennomsnittsalderen for menn som får hjerteinfarkt er 69 år, og for kvinner er den 76 år. Halvparten av pasientene flyttes mellom sykehus i behandlingsforløpet for å motta høyspesialisert behandling, ifølge rapporten.

Også hjertestans er en tilstand som rammer menn oftere enn kvinner, og den eldre generasjon er mer utsatt enn de yngre. Ifølge 2021-rapporten fra Norsk hjertestansregister som utgis av Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS), var 66 prosent av tilfellene i 2021 menn, og 34 prosent kvinner.

Hennika Lillo-Stenberg

Journalist