Russland-eksperter: Derfor er Prigozjin fortsatt i live

Den 24. juni i år avanserte tusenvis av soldater fra den paramilitære gruppen Wagner mot Moskva. Opprøret, som av enkelte ble sett på som et kuppforsøk, ble fordømt av president Vladimir Putin. I en TV-sendt tale kalte han Wagners handlinger «forræderi» og lovet å slå ned opprøret.

Allerede senere samme dag kom partene til en enighet og kolonnen med soldater på vei mot Moskva ble stanset. Siden da har Wagner-topp Jevgenij Prigozjin holdt en lav profil, men skal fortsatt leve i beste velgående. Ifølge russiske myndigheter hadde han et møte med Putin bare noen dager etter opprøret.

Bellingcat-journalist Christo Grozev er overbevist om at denne saken vil få konsekvenser for Prigozjin på sikt.

– Putin gikk på TV og kalte Prigozjin en forræder. Alle vet hva de gjør med forrædere, og det har ikke Putin gjort. Han vil se ham død. Det kan han ikke gjøre ennå. Om seks måneder er Prigozjin enten død eller så blir det et nytt kupp, sier han i et ferskt intervju med Financial Times.

I etterkant av opprøret har mange lurt på hvorfor Prigozjin tilsynelatende har fått gå fri. Selv om opprøret ble stanset før Wagner-gruppen nådde Moskva, skal minst 13 russiske soldater ha blitt drept, ifølge anslag fra prorussiske militærbloggere. I tillegg skadet opprøret imaget til Putin og det russiske regimet. Mykhailo Podolyak, rådgiver for Ukrainas president, er blant dem som har kalt Wagner-opprøret «ydmykende» for Putin. Det samme gjorde Kristian Åtland, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

– Først og fremst tror jeg Putin er blitt svekket og ydmyket rent politisk. Han har ikke den autoriteten han hadde før denne hendelsen. Det har blitt demonstrert for hele verden, og Russland, hvor sårbart hans regime er. At et elitekupp er en reell mulighet, og kan bli slutten på hans regime, sa han til Dagsavisen kort tid etter opprøret.

[ Dette vet vi om mannen som trolig tar over som sjef for Wagner-gruppen ]

Tror den russiske eliten vil gå lei

Grozev har ansvar for dekningen av Russland i Bellingcat, et internasjonalt nettverk bestående av gravejournalister.

De siste årene har han stått bak en rekke store avsløringer. Han har blant annet bidratt til å avdekke at prorussiske separatister sto bak nedskytingen av MH17-flyet over Ukraina i 2014, der 298 personer ble drept. Han figurerer også i dokumentarfilmen «Navalny», der han klarer å knytte forgiftningen av den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj i 2020 til en rekke russiske etterretningsoffiserer.

Grozev og Bellingcat jobbet også med å identifisere russiske Mikhail Mikusjin, som var tilknyttet Universitetet i Tromsø. Der var han gjesteforsker under identiteten José Assis Giammaria fra Brasil. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener mannen er tilknyttet den militære russiske etterretningstjenesten GRU, og har siktet ham for spionasje.

Den bulgarske journalisten Grozev ble i 2022 stemplet som fremmedagent av Russland og bor nå i USA. I intervjuet med Financial Times sier han at et fremtidig kuppforsøk muligens kan komme fra den russiske eliten, men at det ikke har skjedd ennå fordi ingen ønsker å ta det første skrittet.

– Det er ubehagelig for resten av eliten å leve i et Nord-Korea 2.1 med fryste bankkontoer, sier han.

[ Russiske Daniil (29) kjemper mot sine egne landsmenn i Ukraina ]

Har fortsatt mye makt og innflytelse

Jakub M. Godzimirski, forsker og Russland-kjenner ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), har liten tro på at andre aktører med makt vil forsøke å gjennomføre et statskupp i Russland. At Prigozjin kan bli utsatt for et attentat mener han derimot er høyst sannsynlig.

– Spørsmålet er når og under hvilke omstendigheter, sier Godzimirski til Dagsavisen.

Han tror grunnen til at Prigozjin fortsatt lever, er fordi Wagner-toppen fortsatt har for mye makt og innflytelse til å tas av dage.

– Å forsøke å ta livet av Navalnyj var mye enklere. Navalnyj har ikke mange soldater med våpen som kan beskytte ham. Det har Prigozjin. Derfor må han forhandles med, han kan ikke bare tas av dage, sier forskeren.

En annen teori er at Prigozjin sitter på kompromitterende informasjon om Putin eller regimet hans. For eksempel om penger. Det gir ham i så fall en slags beskyttelse, forklarer Godzimirski.

– Putin tok sjansen på å møte ham. Det betyr kanskje at Prigozjin sitter på informasjon som gir ham en slags beskyttelse. Han har tross alt vært en del av dette systemet i mange år og fått mye penger fra det russiske statsbudsjettet. Det er mulig han vet noe som Putin ikke vil skal ut i offentligheten.

[ – Vi forventer at Norge vil støtte et ukrainsk NATO-medlemskap ]

– Avhengige av hverandre

Inna Sangadzhieva, avdelingssjef og Russland-ekspert ved Den norske Helsingforskomité, peker på at Prigozjin aldri har gått direkte ut mot Putin, men heller de formelle institusjonene i landet, som forsvarsdepartementet. Prigozjin representerer en uformell institusjon, som Putin lenge har vært avhengig av. Det vil han fortsatt være i tiden fremover, mener Sangadzhieva.

– Putin trenger en militær hær som ikke bryr seg om menneskerettigheter, lover og regler, og som vil hjelpe ham med å få en seier, sier hun.

Det er spekulasjoner om dette er grunnen til at Prigozjin fortsatt lever. Å la Wagner-toppen bli straffet for opprøret, vil gjøre det vanskeligere for Putin å nå hans to viktigste mål for den nærmeste framtid: Å avslutte krigen i Ukraina med en form for seier og å vinne det kommende valget i Russland i mars neste år.

– Putin trenger fortsatt Prigozjin. Jo mer støtte han taper internt i landet, jo mer trenger han uformelle institusjoner som Wagner. Så jeg vil tro at både Putin og Prigozjin lever veldig anspente liv nå, men de er fortsatt avhengige av hverandre.

[ Satellittbilder viser de enorme ødeleggelsene i Bakhmut ]

[ Polen frykter Wagner-soldater i forkledning ved grensen ]

---

Fakta om Wagner-gruppen

• Den russiske Wagner-gruppen er et privat, militært selskap med leiesoldater.
• Hvor mange fra gruppen som har deltatt for Russland i krigen i Ukraina, er ikke kjent. Mange av gruppens soldater er rekruttert fra russiske fengsler.
• Wagner-gruppen har sendt soldater til en rekke land, blant dem Syria, Libya, Mali, Den sentralafrikanske republikk, Sudan og Mosambik.
• Leiesoldater fra Wagner anklages for krigsforbrytelser i Syria, Libya og Mali.
• Gruppen ble grunnlagt av den tidligere GRU-offiseren Dmitrij Utkin og ledes av oligarken Jevgenij Prigozjin.
• Prigozjin utfordret Russlands president Vladimir Putin med å føre Wagner-styrker mot Moskva 24. juli.
• Opprøret ble avblåst etter en avtale om at Prigozjin fikk flytte til Belarus.

Kilde: NTB

---