Kultur

Ash Olsen: – Jeg vil ut av Norge i alle fall

Ash Olsen har holdt låtene for seg selv i flere år. Nå kommer debutalbumet.

På Storo, i et rom som lukter som et tatoveringsstudio fylt med bøker, sitter Fredrikstads stjerneskudd, Ash Olsen. Internasjonal presse løfter henne fram som noe helt eget. I slutten av juni er hun klar for Roskilde-festivalen.

– I fjor sa jeg til gutta at neste år spiller vi på Roskilde. Det var litt manifestering for meg, men så skjedde det faen meg. Det føltes veldig bra for det er en av festivalene jeg har hatt lyst til å dra på lenge, sier Olsen til Dagsavisen.

Ash Olsen kombinerer avslappede svarte bukser med malingsflekker, med perle- og kjettingkjeder og tatovering på halsen. Hun beskriver seg selv om superspirituell. Albumet «Golden Child» er på mange ulike måter knyttet opp mot det spirituelle, også når det kommer til tittelen gjennom en såkalt «reading».

– Jeg hadde en reading med en dame som trakk kort på meg. Hun sa at jeg var et «golden child» som er en gruppe med mennesker som føler seg alene, og at de ikke passer inn, men fortsatt har mye å komme med.

Ensom ulv

Ash Olsen forteller at hun foretrekker å være alene eller med dyrene sine. Mennesker er hun mindre glad i. På det nye albumet har hun en sang som heter «Lone Wolf» som beskriver akkurat dette. Likevel har hun valgt et yrke hvor hun er avhengig av å omgås en god del med fans og de som liker å høre på musikken hennes.

– Du forteller at du helst liker å være alene. Hvordan er det da å bli kjent igjen på gata og ha folk som kommer bort til deg?

– Det er helt jævlig, men samtidig så er det også veldig hyggelig. Det er to sider av saken for jeg blir ukomfortabel med en gang, men så tar kjærligheten det vekk på en måte. Jeg får veldig mye ut av å snakke med mennesker som liker musikken min og som faktisk har lyst til å snakke med meg. Da blir jeg plutselig enda mer åpen og det er ikke noe som er bedre enn det.

Debutalbum

«Golden Child» blir det første albumet til rapperen fra Fredrikstad. Tidligere har Olsen gitt ut EP-en «Ashy» i 2021, og er blant annet kjent for singlene «Kitkat», «Wildin» og «Tuttifrutti».

– Det er litt mer spennende enn en EP. Et debutalbum er en ganske stor ting. Jeg føler at det kanskje er starten på reisen, sier Olsen.

Mange av låtene har Olsen sittet på i tre-fire år, og hun er veldig klar til å dele de med verden.

– Jeg føler at de sier litt mer om hvem jeg er som artist og at jeg får vist meg på et bredere spekter.

Jente i 20 årene foran en blomsterbusk med lilla blomster. Hun har håret oppsatt, et perlekjede og en grå genser. Hun ser ned.

Mange av sangene til Olsen har tidligere handlet om sex og damer. Disse temaene er heller ikke fraværende på «Golden Child», men hun utforsker også sine mer sårbare sider. Selv beskriver rapperen albumet som allsidig, og det er en av de mer sårbare sangene hun trekker fram som favoritten.

– «Low» er den låten som åpnet mest dører for meg innenfor musikken, hvor jeg innså «wow, jeg kan gjøre det her også». Det var en åpenbaring at jeg klarte å få til en slik låt for jeg har alltid hatt lyst til å være mer følsom og synge mer.

Hun har ikke et klart svar på om albumet sier mest om henne for tre år siden, eller nå. Spørsmålet får rapperen til å rette seg litt opp i sofaen og le mykt.

– Det er et litt vanskelig spørsmål for det er jo mer da. Jeg er på et annet sted nå, men det er fortsatt en viktig del av min reise som artist, så jeg er veldig gira på å få det ut og se hva folk synes.

Borte bra, hjemme best

I sommer skal Ash Olsen spille flere konserter i Norge, men har allerede opptrådd på The Great Escape-festivalen i England. Det er denne veien hun ønsker å gå videre.

– Jeg vil ut av Norge i alle fall. Jeg vil komme meg til helvete bort herfra. Nei da, men jeg vil til Amerika i alle fall og gjøre flere ting utenlands, sier hun og ler.

Jente iført svarte bukser og en grå genser står foran en murvegg med grønne planter nedover.

Selv om drømmene er store og ønsket er å komme seg ut i den store verden, er det vanskelig for rapperen å se for seg å forlate Fredrikstad. Spesielt med tanke på at hun har fem hunder som venter på henne hjemme på gården.

– Fy faen det er himmelen for meg. Jeg elsker dyr over alt på denne jorden.

Fredrikstad

Hjemme på gården i Fredrikstad har Olsen også studioet sitt i tillegg til alle dyrene. Der bor produsenten hennes Malte Andreas Höglund når han kommer fra Sverige til Fredrikstad slik at de kan lage musikk. Isolasjonen er det hun liker best med å være hjemme i Fredrikstad.

– Jeg elsker å være alene, og i studio greier jeg å gi alt av meg selv. Med én gang jeg kommer på en idé så er det bare å gå rett ut i studio og gjøre det. I tillegg bor vi rett ved skogen så det bare er natur rundt. Det føles godt for sjelen min å være der.

Hun ler godt når hun får spørsmål om hvilke andre steder hun besøker når hun er i Fredrikstad. Svaret er rett og slett at hun bare holder seg på gården.

Men selv om hjemme er best, er borte også ganske bra. Noe annet ville vært trist da det ser ut til å bli mye reising på Olsen framover.

– Jeg må bare «gønne» på. Jeg kan ikke gjøre noe mer enn det, sier hun.

– Jeg er superspirituell

I hele oppveksten til Olsen, var familien svært spirituelle, men det tok tid før det smittet over på henne. Fram til en alder av 18 år var tanken «få det vekk, dere er sjuke i hodet alle sammen», men etter å ha blitt tvunget med på en reading med moren sin endret noe seg.

– Jeg fikk et helt nytt syn på hva livet er. Det å stole på universet ga meg veldig mye, og jeg har gjort det siden. Jeg er veldig opptatt av energier og at ting skal føles bra. Alt som går gærent var ikke meant to be. Det er en mening bak alt og det føles veldig fint. Når produsenten Höglund bor i studioet kan de gjerne gå flere dager uten å snakke fordi han skjønner når Olsen har behov for pauser.

– Både jeg og Malte er superspirituelle. Han sitter med krystaller i studioet og har salvie som han brenner. På det spirituelle språket ser vi ikke bare trynene til hverandre, men også sjelene. Det er oss to, og vi er på samme lag. Hvis én av oss ikke har det bra så graver vi til vi kommer til en løsning.





Mer fra Dagsavisen