Debatt

På høy tid at debatten om makt og likestilling også inntar fødselsomsorgen

Vi må tørre å ta den vanskelige samtalen om obstetrisk vold.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Fødestuen er et sted hvor kvinner møter helsepersonell med makt og autoritet. Vi hører utallige historier om at den fødende selv føler seg nederst på rangstigen.

Det er aldri enkelt å opponere mot en autoritet eller å si tydelig nei til den som «vet best». Spesielt ikke i sitt livs mest sårbare situasjon, noe fødsel er for de fleste.

Øverst f.v: Therese Rist (styremedlem i Barselopprøret), Malena Chronholm Bøyesen (jordmorstudent og medlem i BirthRights Norge) og Aïda Leistad Thomassen (leder i Barselopprøret). Nederst f.v: Cecilia Ingulstad (nestleder i Barselopprøret), Izabella Katharina Abouradoine Sætherø, Cathrine Trulsvik (jordmor, daglig leder i BirthRights Norge og arrangør av FødselsFestivalen) og Gro Vatne Brean, psykologspesialist, og styremedlem i Landsforeningen 1001 dager.

Informert samtykke og medbestemmelse er rettslige begreper som kan høres fremmede ut. Egentlig handler det ganske enkelt om «din kropp, ditt valg». Helsepersonell skal ikke bruke sin fagkunnskap til å pålegge deg en behandling, men dele av den slik at du kan ta de valgene som er best for deg.

Og det finnes sjelden noen fasit, i motsetning til hva man kan få inntrykk av. Du ingenting. Verken å gå på vekta hos jordmor, ultralyd, vaginalundersøkelser eller igangsettelser er annet enn tilbud. Det er imidlertid ikke rart man kan tro noe annet når språket som brukes om dette er så preget av «må» og «skal».

I realiteten er helsepersonell lovpålagt å demme opp for den skjeve maktbalansen mellom seg og pasienten ved å gi god og forståelig informasjon, innhente samtykke før det gis helsehjelp, og involvere deg i valg av behandlingsmetode. Hvorfor glipper det så ofte da?

Mange enkelthendelser handler nok om at fødselsomsorgens ressurser er kuttet til beinet. I en uforsvarlig hektisk hverdag er det lettere å for eksempel anbefale igangsetting enn å ta seg tid, lytte til den fødendes behov, og diskutere fordeler, ulemper og risiko. Samtidig er det ikke til å stikke under stol at dette også handler om kultur, holdninger og maktstrukturer.

Begrepet inkluderer både fysisk, verbalt og seksuelt misbruk som skjer innenfor fødestuens fire vegger.

Kanskje har forventningene om lydige fødekvinner så dypt historisk rotfeste at man tråkker over disse grensene uten å tenke seg om. Resultatet er at fødselsomsorgen er blitt et sted hvor overgrep omtales som «en beklagelig opplevelse» som «føles leit» eller «ikke sto til forventningene». Normaliseringen er skremmende.

Obstetrisk vold er anerkjent av FN som et samfunnsproblem på linje med annen vold mot kvinner. Begrepet inkluderer både fysisk, verbalt og seksuelt misbruk som skjer innenfor fødestuens fire vegger. Mye av det handler om at fødekvinnen neglisjeres, at hennes behov og ønsker ikke blir lyttet til, og at ulike prosedyrer – som vaginalundersøkelser eller klipping i underlivet – utføres uten samtykke.

En fersk studie fra Australia fastslår at nesten 12 prosent av kvinner som har født de siste 5 årene, har opplevd obstetrisk vold. Den utøves av både leger og jordmødre, av begge kjønn. En svensk og en nederlandsk studie, begge fra i fjor, viser samme tendens.

Studiene er banebrytende fordi det er gjort lite forskning på temaet tidligere, og fordi de konstaterer at dette skjer i stort omfang i vestlige land det er naturlig å sammenligne oss med. Obstetrisk vold er ikke et «u-landsproblem», og det er ingen grunn til å tro at det står bedre til her hjemme.

Også her er noe i emning. Det er stadig flere som innser at de har grunn til å klage etter en dårlig fødselsopplevelse, og stadig flere som våger å dele sine opplevelser. Vi ønsker at fødekvinnen skal ta mye større plass, både på fødestuen og i det offentlige ordskiftet.

Akkurat som #metoo-bevegelsen banet vei for åpenhet rundt seksuell trakassering, trenger vi å åpne for den vanskelige samtalen om obstetrisk vold. Det kan være nyttig å dra veksler på erfaringen fra nettopp #metoo – ikke fordi vi tror atferden på fødestuen nødvendigvis er seksuelt motivert, men fordi det er internaliserte maktstrukturer som gjør det mulig for den å foregå i stillhet.

Ansvaret må likevel plasseres der det hører hjemme. En fødselsopplevelse hvor du blir sett, hørt og respektert skal ikke avhenge av at du er «flink» og forberedt pasient.

Vi etterlyser mer fokus på informasjon, samtykke og medbestemmelse i helsefaglige utdanninger, og kompetanseheving internt på fødeavdelingene. Seminar om pasientmedvirkning burde være like naturlig som seminar om annen grunnleggende profesjonskunnskap.

Og når man vasker trappa, så starter man øverst: Holdningsendringer må begynne i ledelsen, både politisk og i helseforetakene.

Mer fra: Debatt