Pelslus truer fjellreven: Kan fryse i hjel

– Pelslus ble første gang oppdaget i fjellrev på Svalbard i rev som var fangstet i november 2019, opplyser seniorforsker Eva Fuglei ved Norsk Polarinstitutt.

– Hos om lag 10 prosent av revene fangstet sesongen 2019-2020, ble det påvist pelslus. I sesongen etter, 2020-2021, var forekomsten av lus på 12,5 prosent.

– Den siste sesongen vi har data fra er 2021-2022, og da hadde forekomsten av pelslus øket kraftig og var på over 70 prosent.

Pelsen blir dårligere

Fjellrevene risikerer å fryse i hjel etter at de har blitt angrepet av pelslus.

– Pelslus finnes oftest på hode, nakke og rygg. Blodsugende lus biter seg gjennom huden for å suge blod og da oppstår en allergisk reaksjon i huden som klør, og kløingen til fjellreven sliter bort pelsen, forteller Fuglei.

– Når pelsen slites bort og faller av, kan det oppstå sår og rifter i huden. Dette betyr at pelslusene reduserer kvaliteten på vinterpelsen til fjellreven. Fjellrev er et arktisk dyr godt tilpasset ekstrem kulde, og det er vinterpelsen som gjør at den kan leve så langt mot nord og vandre på kryss og tvers av Nordpolen, fortsetter Fuglei.

– Fjellrev har den best isolerende pelsen i verden og når pelsen blir tynnere på ryggen, og kvaliteten på pelsen blir dårligere, vil også pelsens isolerende egenskaper bli dårligere og varmetapet øke akkurat der.

– Dette antar vi vil påvirke vinteroverlevelsen til fjellreven negativt.

– Kan det gjøres noe for å fjerne pelslus hos fjellrev som har fått det?

– Hos hunder behandler man enkelt med parasittmidler. Dette er ikke noe man vanligvis gjør i ville bestander, og det er vanskelig å fjerne lus hos ville dyr, svarer Fuglei.

[ Miljøkriminalitet: – Det er de som bevisst bryter regelverket ]

Kan endre jakta

I Norsk rødliste for arter 2021 omtales fjellreven i Fastlands-Norge som «sterkt truet», noe som er hakket bedre enn den dårligste kategorien – «kritisk truet». Fjellrevene på Svalbard havner derimot i kategorien «livskraftig».

«Fjellreven finnes over det meste av Svalbard», ifølge Rødlista. Dermed er det åpnet for jakt på Svalbard i perioden fra 1. november til 15. mars hvert år.

Det er drevet fangst av fjellrev på Svalbard i flere hundre år. Nå blir de aller fleste fjellrevene tatt i en type modernisert lemfelle utviklet på Svalbard. Siden 1997 er det fangstet mellom 327 og 24 fjellrev årlig der, i gjennomsnitt om lag 100 rev i året, opplyser Fuglei.

– Kan oppdagelsen av pelslus få betydning for omfanget av jakten på fjellrev på Svalbard?

– Ja det kan det, svarer Fuglei.

– Sysselmesterens miljøvernavdeling, representant for Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening, forsker/veterinær fra Veterinærinstituttet og meg selv som fjellrevforsker, hadde et møte før fangsten startet 1. november 2022, hvor vi diskuterte situasjonen.

Til tross for den «eksplosive utviklingen» av pelslus, for å bruke Fugleis formulering, ble det enighet om «et begrenset uttak» av fjellrev under dette møtet.

– Et begrenset uttak er nødvendig for at vi skal få kunnskap om forekomsten av pelslus, sier Fuglei.

Det kan likevel endre seg.

– Vi holder på å utvikle en metodikk for å følge utviklingen av pelslus uten å måtte bruke fangst, det vil si uten dødelige metoder, opplyser Fuglei.

– Det er også slik at pels med lus ikke er ønskelig for dem som fangster. En av fangstpersonene måtte kassere mer enn 70 prosent av skinnene sine i sesongen 2021-2022, tilføyer Fuglei.

[ Starter stort skogprosjekt: – Med mer kunnskap vil vi få flere naturelskere ]

10 millioner i året

Også i Fastlands-Norge har det vært jakt på fjellrev, helt fram til 1930. Da ble fjellreven totalfredet, etter at jakta hadde ført til en «dramatisk reduksjon av bestanden», ifølge Miljødirektoratet.

Likevel fortsatte nedgangen i bestanden etter fredningen, og på et tidspunkt var det ikke mer enn 40 til 60 voksne fjellrever i hele Skandinavia. «Flere delbestander døde ut og arten sto i fare for å dø ut», selv om det ble iverksatt mottiltak.

Så, for 20 år siden i år, kom den første handlingsplanen for fjellrev i Norge, og den er siden blitt videreført.

«Tiltakenes kostnad har vært om lag 10 millioner kroner per år, pluss intern tidsbruk», skriver Miljødirektoratet i en evalueringsrapport om det som så langt er gjort for å redde fjellreven.

– Ressursbruken har gitt de resultatene som er ønsket, med vekst i bestanden og positiv utvikling på rødlista, konstaterer seniorrådgiver Karen Lone i Viltseksjonen i Miljødirektoratet.

«Det ble i 2020 dokumentert 43 ynglinger og identifisert 174 voksne individer i Norge basert på hi-overvåking og innsamling av DNA», går det fram av Norsk rødliste for arter 2021.

[ Statlige rovviltkontakter har sau og rein: – Et potensielt stort habilitetsproblem ]

Legger ut hundefôr

De to viktigste tiltakene for å øke antallet fjellrev i Norge, har vært å legge ut 10–12 tonn med hundefôr i året til fjellrevene, og avl og utsetting av valper. På Sæterfjellet i Oppdal er det opprettet en egen avlsstasjon for fjellrev.

– Hvorfor har det vært nødvendig å avle opp fjellrev? Kunne man ikke heller ha fanget fjellrev fra den livskraftige bestanden på Svalbard og satt dem ut igjen i Fastlands-Norge?

– Bestanden i Fastlands-Norge har vært atskilt fra bestanden på Svalbard lenge. Avlsprogrammet har tatt utgangspunkt i den lille, gjenværende fennoskandiske bestanden rundt tusenårsskiftet, og har lyktes med å bevare de genetiske linjene herfra, svarer Karen Lone i Miljødirektoratet.

Fennoskandia er et område som omfatter Norge, Sverige, Finland, Kolahalvøya og Karelen i Russland.

Jobben er likevel ikke gjort, selv etter tiår med innsats. «Bevaringsarbeidet bør ha en tidshorisont på ytterligere 10–15 år», anbefaler Miljødirektoratet.

• Truslene mot fjellreven i Fastlands-Norge er mange. Dette er noen av dem, ifølge Miljødirektoratet:
• Bestanden er så liten og oppdelt at den har vanskelig for å vokse.
• Sterkere konkurranse fra rødreven, som har økt i antall og blitt mer vanlig i fjellet.
• Innavl og «innavlsdepresjon» har ført til økt dødelighet og redusert reproduksjon.
• Sykdommer og parasitter truer overlevelsen til små delbestander.
• «Forstyrrelser fra menneskelig aktivitet kan også være negativt», konstaterer Miljødirektoratet i tillegg.

[ Lovløse jegere går fri: – Det er svært urovekkende ]

Helt ny luseart

Miljødirektoratet påpeker dessuten at manglende og mer uregelmessige toppår for lemen på grunn av klimaendringer, fører til matmangel for fjellrevene og mangel på reproduksjon.

– Kan det at pelslus er blitt funnet hos fjellrev på Svalbard ha noe med klimaendringene å gjøre?

– Det vet vi foreløpig ikke, men et varmere klima er foreslått å kunne påvirke forekomst av sykdommer ved å øke overlevelsen til for eksempel parasitter som lever utenpå og ikke inni dyr, svarer Eva Fuglei ved Norsk Polarinstitutt.

– Det vi vet er at lusene lever dypt nede i pelsen til reven hvor kroppsvarmen til reven gir dem et lunt miljø. Lusene liker ikke kulde og overlever ikke lenge på døde rever. Lusene er avhengige av å spise blod fra verten sin og vil ikke overleve lenge etter at de har falt av reven – fire til sju dager, og enda kortere tid ved minusgrader.

I tillegg til fjellrev, jaktes det også på rein, sel og flere fuglearter på Svalbard. Innen juni neste år skal en ny samlet strategi for forvaltningen av de høstbare artene der, være klar. Miljødirektoratet vil i arbeidet med denne strategien gjøre konkrete vurderinger til «hvordan man tar hensyn til effekten av klimaendringer i dette økosystemet og på disse artene», opplyser Karen Lone.

– Hvor kan pelsluene på Svalbard ha kommet fra?

– Det vet vi foreløpig ikke. Men det interessante er at pelslus nesten samtidig ble oppdaget i fjellrev i Nunavut i Canada, i mai 2019, svarer Eva Fuglei.

– Sammen med veterinær og forsker Rebecca Davidson ved Veterinærinstituttet i Tromsø, startet jeg raskt et samarbeid med canadiske veterinærer og forskere og sendte over våre Svalbard-lus. Undersøkelser viste at det er samme luseart i fjellrev på Svalbard som i Nunavut.

– Vi mistenkte at fjellrev kunne ha fått lus fra hunder, men det har de ikke. Vi vet derfor foreløpig ikke fra hvor eller hvordan fjellrev har blitt smittet av pelslus.

– Undersøkelsene viser at det er en helt ny blodsugende luseart som ikke er beskrevet tidligere.

[ Derfor ble Freya-statuen fjernet: – Trist, men forventa ]

[ 135 millioner fugler er utsatt for blyforgiftning i Europa: Forbyr blyhagl i 30 land ]