Nyheter

Miljøkriminalitet: – Det er de som bevisst bryter regelverket

Landets miljøverstinger nøler ikke med å ty til ulovligheter gang på gang. – Noen er bare grunnleggende uenig med regelverket og respekterer det ikke, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

– Hvem er disse personene som ikke nøler med å bryte lover og regler på miljøområdet gjentatte ganger?

– Det kan være folk som vedvarende fisker ulovlig, eller som fortsetter med ulovlig snøskuterkjøring eller kjøring med firehjulinger på barmark, svarer Hambro.

– Potensielt store skader

I fjor leverte Miljødirektoratet 345 anmeldelser til politiet, 13 flere enn i 2021, men 40 færre enn i 2020. De fleste av fjorårets anmeldelser gjaldt ulovlig kjøring med snøskuter eller firehjulinger (ATV) på barmark.

Brudd på nettopp motorferdselsloven har vært den vanligste årsaken til at Miljødirektoratet har gått til anmeldelser også de seneste foregående årene, og bare siden 2018 summerer disse anmeldelsene seg opp til hele 673, blant annet fordi enkelte fortsetter å bryte loven.

– Ulovlig kjøring med snøskuter eller firehjuling kan potensielt føre til store skader på både naturen og dyrelivet, opplyser Hambro.

Dette er noen av farene ved slik ulovlig kjøring, ifølge Miljødirektoratet:

  • Vilt som rein, elg og hjort blir redde når lyden og synet av motoriserte kjøretøy kommer for nærme.
  • Flukt fra de motoriserte kjøretøyene kan medføre at simler atskilles fra kalvene sine. I noen tilfeller vil de aldri finne hverandre igjen. I andre tilfeller blir kalven drept og spist av rovdyr, som ørn.
  • I tillegg søker vilt ofte minste motstands vei gjennom den tunge vintersnøen. Derfor går de ofte i snøskuterspor. Det forsterker risikoen for å møte snøskutere.
  • Ofte skjer det også at vilt følger snøskuterspor ned fra fjellet helt til de står på en trafikkert bilvei.
  • Det er i tillegg stor risiko ved motorisert ferdsel i rasutsatte snøskredområder.
Både gjentatte lovbrudd og manglende respekt for regelverket blir anmeldt, opplyser Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

– Vanskelig å komme til livs

– Vi anmelder som regel lovbrudd der det er skade eller fare for skade på miljøet, fortsetter Hambro.

– Vi anmelder også gjentatte lovbrudd fra samme person eller virksomhet, eller der hvor lovbruddene skyldes manglende respekt for regelverket og manglende styring med virksomheten.

– Må dere bare leve med at noen gir blaffen i å etterleve lover og regler?

– De fleste, både folk og bedrifter, ønsker å følge regelverket. Så er det noen som slurver med å følge det, og så er det de som bevisst bryter regelverket. Sånn er det med all kriminalitet i samfunnet, uansett om det er snakk om tyverier, ran eller drap. Det er vanskelig å komme all kriminalitet til livs, svarer Hambro.

– Har dere virkemidlene dere trenger for å stanse miljøverstingene?

– I 2018 tok vi i bruk overtredelsesgebyr for første gang, for brudd på motorferdselsloven, og i 2021 og 2022 ved brudd på klimakvoteloven, lakse‐ og innlandsfiskloven og naturmangfoldloven. Nå er overtredelsesgebyr rett rundt hjørnet også når det gjelder brudd på forurensningsloven og produktkontrolloven, så da får vi virkemidlene vi trenger, svarer Hambro.

Miljødirektoratet, ved Statens naturoppsyn, forsøker å demme opp for den ulovlige snøskuterkjøringen, også ved motorferdselskontroller.

Må punge ut med tusener

Miljødirektoratet brukte overtredelsesgebyr 46 ganger i fjor.

– Overtredelsesgebyr utvider verktøykassa vi har for å sørge for at miljøregelverket blir fulgt og til å følge opp dem som bryter det. Mindre alvorlige lovbrudd som ikke er så alvorlige at de politianmeldes, sanksjonerer vi med overtredelsesgebyr, sier Hambro.

Eksempler på slike lovbrudd er ulovlig fiske i soner med begrensninger (munningsfredningssoner), manglende betaling av fiskeravgift, og brudd på kravet om innførsel‐ og utførselstillatelse ved internasjonal handel med truede arter.

– Overtredelsesgebyr betyr at den som bryter regelverket får et administrativt gebyr i stedet for å bli anmeldt til politiet. Det gjør at de mindre alvorlige lovbruddene får en rask og effektiv reaksjon som kan gi en allmennpreventiv effekt. Vi bruker stadig oftere dette virkemiddelet for å følge opp dem som bryter miljøregelverket, særlig ved brudd på naturmangfoldloven, sier Hambro.

Ved brudd på motorferdselsloven varierer overtredelsesgebyrene mellom 500 og 3.000 kroner, får Dagsavisen opplyst fra Miljødirektoratet.

Ved brudd på lakse- og innlandsfiskloven er gebyrene fra 3.000 til 12.000 kroner.

Ved brudd på naturmangfoldloven avhenger gebyrets størrelse av hvilken forskrift som er overtrådt, og om det er en person eller et foretak som er lovbryteren. Så langt har enkeltpersoner fått gebyr for brudd på naturmangfoldloven på fra 3.000 til 20.000 kroner, mens foretak har fått beskjed om å punge ut med fra 25.000 til 350.000 kroner.

Fritidsfiske er en populær aktivitet i Norge, men langt fra all fisking skjer på en reglementert måte, konstaterer Miljødirektoratet. Fiskere må blant annet forholde seg til at det er minstemål for en rekke fiskeslag.

Ønsker tips om miljøkrim

Overtredelsesgebyr ved brudd på klimakvoteloven er en særskilt sanksjon ved manglende innlevering av klimakvoter innen den årlige oppgjørsfristen 30. april. Overtredelsesgebyr etter klimakvoteloven utmåles alltid som 100 euro per manglende klimakvote. Det er ilagt overtredelsesgebyr ved ett tilfelle, og da på hele 400 millioner kroner. Det gikk til flyselskapet Norwegian høsten 2021.

– For oss er likevel ikke det viktigste å ta flest mulig med buksa nede, men å sørge for at flest mulig holder buksa oppe, fortsetter Hambro.

– Det gjør vi ved å informere og ved annet forebyggende arbeid slik at flest mulig blir klar over regelverket de må følge. Vi ser også at tilsyn virker, som ved ulovlig fiske. Vi ser at det blir mindre ulovlig fiske etter tilsyn. Tilsyn er viktig for å forhindre miljøkriminalitet.

160 av forholdene som Miljødirektoratet anmeldte i fjor, gjaldt brudd på motorferdselsloven. 110 av anmeldelsene gjaldt naturmangfoldloven, 40 viltloven, 31 lakse- og innlandsfiskeloven og 4 forurensningsloven.

For å kunne slå ned på flere lovbrudd, ønsker Miljødirektoratet «tips og varsler» fra publikum om «mulige ulovlige miljøforhold».

Dette er Miljødirektoratets eksempler på hva de er interesserte å få kunnskap om:

  • Ulovlig utslipp til luft, vann og grunn.
  • Import og salg av ulovlige produkter, kjemikalier, truede arter eller fremmede organismer (et av forholdene som Miljødirektoratet anmeldte i fjor, gjaldt ulovlig innførsel av reptiler, og er nå under etterforskning av politiet).
  • Ulovlig jakt og fiske, ulovlig snøskuterkjøring, ulovlige garn.
  • Misbruk av midler fra tilskuddsordninger.

Mer fra Dagsavisen