Utgangspunktet er ikke det beste for dem alle.
– Jeg har aldri vært i en skog som ikke er en plantet skog, forteller Gytis Blaževičius, nestleder i Natur og Ungdom.
Det er han ikke alene om, ifølge Trude Myhre, skogbiolog i WWF Verdens naturfond.
– Mange har bare opplevd plantet skog og vet ikke om de naturverdiene som finnes særlig i gamle skoger. De vet ikke at det lever mange utrydningstruede arter der, og at en rekke norske skogsområder er internasjonalt verneverdige, sier Myhre.
– Med mer kunnskap og større engasjement for skog, vil vi få flere naturelskere, det er jeg sikker på, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF.
– Nå har vi fått muligheten til et langsiktig engasjement for skogen, slik at vi kan få løftet på den offentlige agendaen at skog er mer enn bare en økonomisk ressurs for skognæringen.
30-millionerprosjekt
Den muligheten har åpnet seg etter en tildeling på 30,65 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til WWF, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Sabima, til et treårig prosjekt.
Sparebankstiftelsen DNB er en «uavhengig stiftelse som gir bidrag til allmennyttige formål». Stiftelsen eier 8 prosent av aksjene i DNB, og det er utbyttet fra disse aksjene som brukes til «ulike samfunnsnyttige prosjekter», blant annet «meningsfylte aktiviteter for barn og unge innenfor natur og friluftsliv».
– Barn og unge er hovedmålgruppa vår, og vi er opptatt av at prosjektene vi støtter fremmer naturkunnskap, styrker klimavett og øker interessen for friluftsliv, sier Eva Grothe, rådgiver i Sparebankstiftelsen DNB.
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, mener Sparebankstiftelsen DNB viser mot ved å gi fire miljøorganisasjoner så mye penger til skogprosjektet deres.
– Det er tøft av stiftelsen å støtte oss. Det vil kunne bli kritikk fra en mektig skognæring som er vant til å få det som den vil, sier Gulowsen.
Naturvernforbundet og de andre miljøorganisasjonene som nå har fått penger fra Sparebankstiftelsen DNB, har lenge vært kritiske til måten skogene våre forvaltes på av skognæringen. Flatehogst og bygging av stadig flere skogsbilveier blir ansett som de største truslene mot de mange artene som lever i skogene, av disse miljøorganisasjonene.
[ 1.000 kilometer med nye veier i skogene: Går til sak for å stanse ny skogsbilvei ]
– Nødvendig hjelp
De godt og vel 30 millionene fra Sparebankstiftelsen DNB vil komme godt med også av andre grunner, påpeker Gulowsen.
– Vi ser jo at de offentlige naturvernbudsjettene kuttes stadig vekk. Bruk av skogen er mer populært enn vern. Derfor er det nødvendig med ekstern hjelp som den vi får nå, sier Naturvernforbundets leder.
Senest i statsbudsjettet for inneværende år, kuttet regjeringen kraftig i blant annet støtten til skogvern.
Samtidig er vi fortsatt langt unna målet om 10 prosent skogvern, som Stortinget vedtok i 2016.
I fjor lanserte derfor WWF, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Sabima en egen skogvernstrategi – «Skogkur 2030 – Siste sjanse for gammelskogen», med en rekke forslag til hvordan «Norge kan oppfylle sine skogvernforpliktelser.»
Denne strategien danner nå grunnlaget for det nye 30-millionersprosjektet, som ikke minst vil rette seg mot skolene.
– Vi får mange henvendelser fra skoler og skoleklasser, som ønsker besøk og foredrag om skogen. Nå skal vi utdanne om lag 50 biologi- og naturforvaltningsstudenter til «skogambassadører», som kan reise rundt og presentere vitenskapelige fakta om verdiene vi finner i skogene, forteller Trude Myhre i WWF.
– Skogambassadørene skal også bidra til å bygge og styrke kompetansen om dette i lokale lag og foreninger.
[ Null vernet natur i flere kommuner: – Har ikke vært et aktuelt tema ]
Tar barna til skogs
Planen er også å få med seg mange barn og unge ut i naturskogene, slik at de ved selvsyn får oppleve det myldrende mangfoldet der, i form av alt fra lav til skogsmaur, og de andre «1.000 små historiene» som er å finne i skogen, for å sitere seniorrådgiver Sverre Lundemo i WWF.
Andre elementer i planen om å gjøre barn og unge – og også voksne, til skog- og naturelskere, er blant annet utvikling av digitale undervisningsopplegg, filmsnutter, holdningskampanjer, årlige skogtreff, lokale folkemøter og utlysning av aktivitetstilskudd til lokale og regionale foreninger.
– Vi vil minne folk om alt de allerede kan om skogen og artene i den, få dem til å se den med nye øyne og gi dem ny kunnskap. Da vil opplevelsen bli rikere, og de kan også bidra med å finne og registrere flere av de utrydningstruede artene som lever der, sier Kristoffer Bøhn, fungerende generalsekretær i Sabima.
– Det tar tid å bygge kunnskap og endre holdninger, og det er helt avgjørende at vi nå kan holde på i tre år med dette prosjektet for å lykkes, sier Karoline Andaur i WWF.
[ – Vi kan ikke lenger se på naturen som en gratis og uendelig forbruksvare ]
[ – Jeg tror ikke vi klarer å bevare det samiske språket og kulturen ]
