De to seneste årene har Statens naturoppsyn (SNO) anmeldt tolv tilfeller av ulovlig jaging, forstyrrelser og uttak av fredet vilt. Ti av dem er henlagt av politiet. De to siste er ennå ikke endelig avgjort.
SNO har også anmeldt 57 tilfeller av brudd på viltlovens regler om utøvelse av jakt og fangst. 25 av dem er henlagt. 20 av dem er avgjort med en straffereaksjon. 12 forhold er ennå ikke avgjort, får Dagsavisen opplyst av SNO.
– Vi vurderer rettssikkerheten til ville dyr i Norge som altfor dårlig, sier Alette Sandvik, som leder en landsomfattende frivillig organisasjon som siden 1986 har arbeidet for livskraftige bestander av rovdyr her til lands.
30 nye anmeldelser i år
Selv om politiet henlegger mange anmeldelser, fortsetter SNO å anmelde ulike former for miljøkriminalitet. Så langt i år har SNO anmeldt 30 forhold, «i det alt vesentlige ulovlig snøscooterkjøring», får Dagsavisen opplyst.
I slutten av februar spurte Dagsavisen SNOs direktør Morten Kjørstad, om hva han synes om politiets innsats når ulovlig jakt avdekkes.
– Mange saker blir henlagt, og jeg skulle ønske at flere saker hadde endt med at man får tak i gjerningspersonene. Ikke dermed sagt at dette er en kritikk av politiet. De har ofte ikke mye å gå etter i disse sakene, svarte Kjørstad.
Dagsavisen har nå spurt Justis- og beredskapsdepartementet om det politiet har oppnådd de to seneste årene i oppfølgingen av SNOs anmeldelser, er godt nok. Dagsavisen har også spurt om vi bare må regne med at mange av dem som bedriver ulovlig jakt og annen miljøkriminalitet, slipper ustraffet fra det.
– Departementet kan ikke kommentere pågående saker eller enkeltsaker. Spørsmål om håndteringen av enkeltsaker må rettes til politiet, svarer statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) i en e-post til Dagsavisen.
– Ulovlig jakt og ulovlig snøscooterkjøring er miljøkriminalitet som følges opp og etterforskes av politiet, og det er naturlig at politiet svarer for sitt arbeid, fortsetter Aasen.
– Dette en oppgave som tas på alvor av politiet, på lik linje med andre straffbare forhold, skriver Aasen også.
[ Ulven setter sinnene i kok: Trusler, trakassering og punkterte dekk ]
Arbeider med endringer
Økokrim skriver i sin trusselvurdering for 2022 at ulovlig jakt er en «vedvarende trussel» her til lands, og at «i enkelte tilfeller står arter i fare for å bli utryddet». Dagsavisen har spurt Økokrim om hva som bør gjøres for å redusere omfanget av den ulovlige jakta.
– Det er viktig at det jobbes med forebyggende tiltak på dette området som på andre kriminalitetsområder, svarer førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland.
– Politiet og Økokrim har ingen kontrollfunksjon, men vil etterforske saker der det er mistanke om ulovlig jakt. I utgangspunktet er det det aktuelle politidistriktet som har ansvar for slike etterforskninger. Økokrim vil kunne bistå politidistriktet ved behov, fortsetter Høviskeland.
Da MDG i februar stilte spørsmål til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) om hva regjeringen gjør for å motarbeide ulovlig jakt, viste Eide blant annet til at miljøforvaltningen er godt i gang med oppfølgingen av stortingsmeldingen om miljøkriminalitet fra 2020.
– Som en del av dette, vurderer forvaltningen økte strafferammer og andre lovendringer som kan bidra til å forhindre miljøkriminalitet, fortsatte Eide.
– Arbeidet omfatter blant annet overtredelser av naturmangfoldloven og viltloven, som regulerer uttak av ville dyr fra naturen. I tillegg pågår det et revisjonsarbeid av viltloven, kunne Eide også opplyse.
[ Vil heller ha vei enn vern ]
Har ikke satt tidsfrister
Dagsavisen har nå spurt klima- og miljøministeren hvor lenge arbeidet med økte strafferammer og andre lovendringer for å hindre miljøkriminalitet, skal pågå. Eide svarer følgende:
– Både arbeidet med økte strafferammer og revisjonen av viltloven er høyt prioritert, men arbeidet er også omfattende. Det er ikke satt konkrete tidsfrister.
– Det er viktig at Norge har et straffenivå for miljøkriminalitet som gjenspeiler alvoret av handlingene, og vi vil derfor jobbe for at dette arbeidet kan ferdigstilles så snart som mulig.
– For viltloven er arbeidet godt i gang, men det er ennå for tidlig å si når et forslag til ny lov vil bli sendt på høring.
På spørsmål om hvordan regjeringen vurderer det Økokrim skriver om ulovlig jakt i sin trusselvurdering for 2022, svarer Eide slik:
– Regjeringen er opptatt av å forhindre miljøkriminalitet. Dette gjelder også ulovlig avliving av ville dyr. I Hurdalsplattformen har vi blant annet sagt at vi vil styrke innsatsen mot miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt.
[ 135 millioner fugler er utsatt for blyforgiftning i Europa: Forbyr blyhagl i 30 land ]
– Avgjort med påtaleunnlatelse
SNOs anmeldelser vedrørende ulovlig jaging, forstyrrelser og uttak av fredet vilt, som politiet har henlagt de to seneste årene, omfatter blant annet funn av døde rovfugler. Disse henleggelsene skyldes «mangel på opplysninger om gjerningsperson», opplyser SNO.
– Vi opplever at SNO har høy terskel for å anmelde, og at det derfor har skjedd alvorlige saker når SNO går til det skrittet, sier Alette Sandvik i Foreningen Våre Rovdyr.
– Anmelder dere lignende forhold?
– Vi har anmeldt en rekke saker der vi mener det har skjedd noe ulovlig i forbindelse med store rovdyr. Vi har i tillegg fulgt anmeldelser av jakt og jaging av store rovdyr, og bidratt med informasjon der det har vært nødvendig, svarer Sandvik.
– Hvordan opplever du at politiets oppfølging av slike anmeldelser er?
– Vi opplever at slike saker ikke blir prioritert. De blir ofte raskt henlagt uten at det er gjort nok for å undersøke saken, eller de blir liggende i en bunke av saker som ikke prioriteres.
– Foreningen Våre Rovdyr anmeldte i mars fjor en sak der en jerv ble ulovlig skutt innenfor Gutulia nasjonalpark. Vi vet ennå ikke status i denne saken, nevner Sandvik som ett eksempel på dette.
Politiadvokat Einar Gauslaa Bergem ved Innlandet politidistrikt, opplyser til Dagsavisen at saken Sandvik refererer til, «ble avgjort med en påtaleunnlatelse» i mai i fjor. Det ble altså ikke reist tiltale for en straffbar handling i denne saken.
[ Tror bjørner ble jaget i døden med snøskuter ]
– Ser liten vilje
– Ulovlig jakt på rovdyr kan være vanskelige saker, og det er viktig at politiet har ansatte som kjenner til arbeidsfeltet og hvordan den ulovlige jakten foregår, fortsetter Alette Sandvik i Foreningen Våre Rovdyr.
– Derfor er det viktig at både SNO og politiet har ressurser nok til å følge opp alle saker som gjelder rovvilt og spesielt tips om ulovlig jakt. I tillegg er det viktig at SNO er lokalt til stede der det foregår lisensjakt og skadefelling.
– Justisdepartementet sier til Dagsavisen at politiet tar miljøkriminalitet på alvor. Hvordan reagerer du på det?
– Det er ikke uventet at Justisdepartementet svarer såpass kort og generelt. Det er ikke lagt ned nok ressurser og fokus på ulovlig jakt på store rovdyr. Det er tydelig at det mangler vilje til å gjøre noe med disse sakene, mener Sandvik.
– Vi har gjennom vår deltakelse i Kontaktutvalget for rovviltforvaltning prøvd å få gjennom en felles uttalelse om at det er behov for større ressurser mot ulovlig jakt på rovdyr. Selv etter mange års innsats har ikke de andre næringsorganisasjonene gått med på en slik uttalelse.
– Vi ser liten vilje til å sette fokus på og anerkjenne at ulovlig jakt på store rovdyr forekommer i utstrakt grad, og svært liten vilje til å gjøre noe med det.
Kontaktutvalg for rovviltforvaltning omfatter blant annet Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Utmarkskommunenes Sammenslutning og Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.
Også SNO, Naturvernforbundet, WWF Verdens naturfond og Birdlife Norge har plass i dette kontaktutvalget. Møtene i utvalget ledes av Klima- og miljødepartementet.
