– Det stilles ikke i tilstrekkelig grad kritiske spørsmål til rovviltkontaktenes uhildethet ved skjønnsvurderinger der kadaver ikke finnes eller tapsårsak ikke kan dokumenteres, og erstatning innvilges med begrunnelsen «antatt tapt til rovdyr».
Det hevder Hege O’Wiidt, styremedlem i den frivillige organisasjonen Aktivt Rovdyrvern (ARV).
Statens naturoppsyn (SNO) har per dags dato 167 rovviltkontakter som innrapporterer rovviltskader. Blant rovviltkontaktene er det også eiere av sauer og tamrein.
SNO-direktør Morten Kjørstad avviser at dette innebærer en fare for inhabilitet.
– I de tilfeller vi ansetter rovviltkontakter med nære familierelasjoner i næringen eller som driver egen næring, og hvor rovvilttap oppstår i tilknytning til dette, vil andre rovviltkontakter gjennomføre skadedokumentasjonen, opplyser Kjørstad.
Stort rom for skjønn
I fjor fikk eiere av sau og la utbetalt 45,1 millioner kroner i rovvilterstatning, mens eiere av tamrein fikk 93,5 millioner kroner. I stor grad er erstatningsutbetalingene til beitenæringen basert på antakelser.
«Skjønnsrommet blir stort når det gjelder hvor mange dyr som skal erstattes», skriver Miljødirektoratet på sine nettsider om dette.
– Det er kun en liten andel av både husdyr og tamrein som går tapt i utmarka, som blir gjenfunnet, forklarer Miljødirektoratet i en e-post til Dagsavisen.
– I svært mange saker er det ikke mulig å fastslå dødsårsak.
– For sau er cirka 6 prosent av alle erstattede dyr undersøkt og konkludert som påvist tapt til rovvilt. For tamrein er cirka 5 prosent påvist tapt til rovvilt, fortsetter Miljødirektoratet.
– I løpet av 2022 ble det meldt inn 4.475 kadaver som ble undersøkt, til SNO. Det ble konkludert med at rovvilt var dødsårsaken for 2.066 av disse.
– Dermed er de påviste skadene en liten del av den totale erstatningen for sau og tamrein, konstaterer Miljødirektoratet.
For i fjor ble det nemlig utbetalt rovvilterstatning for så mange som 16.100 sauer og lam, og for 22.800 tamrein for reindriftsåret 2021-2022.
[ Lovløse jegere går fri: – Det er svært urovekkende ]
Bestemt i rovviltforliket
Nylig utlyste Miljødirektoratet en ny stilling som rovviltkontakt i SNO, denne gang i kommunene Stange og Løten i Innlandet fylke.
«Referansar kan bli innhenta frå kommunar og lokal beitenæring», står det å lese der.
– I tillegg til oppgitte referanser fra den enkelte kandidat, henter vi som hovedregel referanser fra kommuner og lokal beitenæring, opplyser SNO-direktør Morten Kjørstad om ansettelsene av rovviltkontakter.
– Særlig når aktuelle kandidater selv driver innenfor husdyr- eller tamreinnæring, eller når aktuelle kandidater bor i kommuner med utstrakt beitevirksomhet og hvor tap av husdyr og tamrein til rovvilt forekommer, skjer dette.
Kjørstad påpeker at i henhold til Stortingets rovviltforlik fra 2011 – om forvaltningen av gaupe, jerv, ulv og bjørn, skal rovviltkontaktene også omfatte representanter for beitenæringen.
«Kursing av lokale rovviltkontakter skal prioriteres, og det skal vektlegges at representanter fra rein- og sauenæringen er sterkt representert blant de lokale rovviltkontaktene», går det fram av dette stortingsvedtaket.
[ Ulven setter sinnene i kok: Trusler, trakassering og punkterte dekk ]
– Skjønn under press
Slik Hege O’Wiidt i Aktivt Rovdyrvern vurderer det, bør rovviltkontaktene ha en helt annen bakgrunn.
– ARV mener at det ved ansettelser av rovviltkontakter, burde blitt vektlagt et fravær av binding til beitenæringen, samt til andre næringsinteresser og organisasjoner tilknyttet jakt- og jegervirksomhet, sier hun.
– ARV anser at punktet i Rovviltforliket 2011 om vektlegging av beitenæringens representasjon blant lokale rovviltkontakter, innebærer et potensielt stort habilitetsproblem ved ansettelser.
Ikke minst i grisgrendte strøk «der familie- og vennskapsbåndene er tette», kan rovviltkontaktene havne i utfordrende situasjoner, mener O’Wiidt.
– I saker som i svært stor grad har betydning for om og i hvilket omfang en beitedyreier har krav på erstatning, vil rovviltkontaktens skjønnsvurdering kunne stå under et stort, personlig press, sier hun.
– I tilfeller der rovviltkontakten har sterke bindinger til lokale jegermiljø, kan vedkommende også komme under press for å fremme flere muligheter til jakt på rovdyr enn det som er forsvarlig, sett opp mot lovfestet vern av arten.
[ 135 millioner fugler er utsatt for blyforgiftning i Europa: Forbyr blyhagl i 30 land ]
– Blir kvalitetssikret
Men det er ikke slik at alt rovviltkontaktene melder fra om, automatisk blir tatt for god fisk. Det er omfattende kontrollrutiner for det som blir innrapportert, opplyser SNO-direktør Morten Kjørstad.
– All dokumentasjon som rovviltkontaktene henter inn i felt knyttet til skadedokumentasjon og tilfeldige meldinger om rovvilt, blir kvalitetssikret av regionalt fagansvarlige for rovviltdokumentasjon i SNO.
– Dette er fast ansatt personell i SNO med særlig kunnskap om rovviltskader og felterfaring med rovvilt, forteller Kjørstad.
– Dokumentasjonen blir kontrollert mot gjeldende instrukser og felthåndbøker og endelig godkjent i Rovbase, forvaltningens database for forvaltning av de store rovdyrene.
– I skadedokumentasjonssaker hvor det oppstår tvil om skadevolder, vurderes hver enkelt sak i egen referansegruppe i SNO, før endelig godkjenning.
– Data fra Rovbase, som inngår i rapportering av årlig bestandsstatus for de store rovdyrene, blir kvalitetssikret en tredje gang av forskere ved Rovdata som har i oppdrag å rapportere status og utvikling av de store rovdyrene.
[ Minst bynatur for dem som tjener minst ]
– Meget godt fornøyd
– Hvordan er dere fornøyd med innsatsen til rovviltkontaktene?
– SNO er jevnt over meget godt fornøyd med innsatsen til rovviltkontaktene, svarer Kjørstad.
– De gjennomfører mellom 4.000 og 5.000 skadedokumentasjoner i året, og arbeider totalt mellom 25.000 og 30.000 timer i året.
– De utgjør en svært viktig ressurs for staten knyttet til erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt, og innhenter viktige data i felt om de store rovdyrene.
– Aktiviteten knyttet til skadedokumentasjon i felt er helt avgjørende for at staten skal kunne følge opp sine forpliktelser overfor beitebrukere som har tap til rovvilt i sine besetninger, understreker Kjørstad.
Men Hege O’Wiidt er på ingen måte overbevist om at alle rovviltkontaktene utøver jobben sin på en måte som tar et best mulig hensyn til alle parter, det være seg mennesker, husdyr eller rovdyr.
– ARV har erfart at flere av rovviltkontaktene har tette, private forbindelser til lisensjegere, og at disse båndene kan være til hinder for rovviltkontaktenes hensyn til rovdyrvern, for eksempel i vurderingen av om skadefelling av streifende, ikke skadevoldende rovdyr skal gjennomføres.
– ARV opplever også at en del rovviltkontakter er uttalte motstandere av at det skal finnes rovdyr i landet, ifølge O’Wiidt.
– Har dere fått tips om dette, eller er det noe dere har funnet ut på egen hånd?
– Vi har både gjort egne erfaringer i kontakt med SNO, og har fått vårt negative inntrykk gjennom beskrivelser og bekymringsmeldinger fra lokalbefolkning som enten har mangeårig kjennskap til rovviltkontaktene og deres miljø, eller som har opplevd at deres kontakt med SNO har gitt uønsket, negativt resultat for rovdyrene, svarer O’Wiidt.
[ – Sp ønsker å utrydde flest mulig rovdyr ]
Antatt skyldige rovdyr
Hva er så grunnen til at rovdyr får skylden for tap av langt flere sauer og tamrein enn det finnes bevis for? Miljødirektoratet forklarer det slik:
– Ved vurdering om husdyr eller tamrein er drept eller skadet av fredet rovvilt, benyttes egne kategorier som sier noe om sannsynligheten for årsaken til skaden.
«Dokumentert» innebærer at «indikasjonene på en skadeårsak er entydige og kan ikke forveksles med andre årsaker.»
«Antatt» innebærer at «indikasjonene på en skadeårsak har sannsynlighetsovervekt, men andre årsaker kan ikke utelukkes.»
«Usikker» innebærer at «indikasjonene på en skadeårsak er svake og kan forveksles med andre mulige skadeårsaker.»
Både dokumenterte og antatte rovviltskader regnes som påviste rovviltskader, påpeker Miljødirektoratet.
Også skadehistorikk, kunnskap om forekomsten av rovdyr, rovdyrenes områdebruk, skademønster hos den enkelte rovviltart og andre opplysninger har betydning når Statsforvalteren skal beregne erstatningen, opplyser Miljødirektoratet.
For Innlandet fylke endte disse beregningene med at det i fjor ble utbetalt erstatning for 16 sauer for hver sau det ble dokumentert at rovvilt hadde tatt, opplyser Statsforvalteren i Innlandet.
