Byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG), uttrykker sympati, men ingen lovnader. Og sier til Dagsavisen at byrådet ikke har hjemmel til å prioritere beboerne i Maridalsveien 128 fremfor andre.
Onsdag skal hun forklare seg for bystyret.
Lørdag skrev Dagsavisen om fortvilte beboere i Maridalsveien 128. De har lenge kjempet for å få bli med i kommunens pilotprosjekt «leie til eie», og skulle etter planen flytte inn i nyoppussede leiligheter i Mor Go’Hjertas vei, i samme bydel. Nå får de en «midt i trynet» av byrådet.
ESA
I et notat som ble sendt fra byråd Hanna. E Marcussen til bystyrets organer etter Dagsavisens sak lørdag, skriver hun blant annet:
«Mange av beboerne vil trolig kvalifisere for etablererboliger og vil kunne søke når boligene i Mor Go’hjertas vei legges ut for salg. Byrådet kan imidlertid ikke prioritere beboergruppen fremfor andre som også tilfredsstiller kvalifikasjonskriteriene, av hensyn til likebehandlingsprinsipper.»
Og videre:
Når det gjelder leie-til-eie-ordningen som er skissert for beboerne i Maridalsveien 128 er det lagt til grunn at den må være på markedsmessige vilkår fordi jeg ikke har hjemmelsgrunnlag til å gi beboerne særlige økonomiske fordeler gjennom subsidierte boliger.
– Jeg har absolutt prøvd å finne en løsning for beboerne i Maridalsveien 128 slik også bystyret har ønsket. Jeg har stor sympati for beboernes ønsker om å kunne opprettholde et godt bomiljø ved fortsatt å kunne bo samlet, og jeg har forståelse for deres ønske om å kunne eie sin egen bolig, skriver Marcussen i en e-post til Dagsavisen.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/MVZLS6SCNJHRNC2YS4CIYBMLTY.jpg)
– Boligmarkedet i Oslo er presset. Nettopp derfor har byrådet i lengre tid jobbet med å utvikle en ny boligpolitikk som skal gi rimeligere boliger rettet mot en relativt stor målgruppe. Det er nybrottsarbeid og det har derfor tatt en del tid å få avklart det juridiske, særlig opp mot EØS-regelverket om likebehandling, skriver hun videre.
[ Oslo-byråd sier takk for seg ved neste valg ]
Får konkurranse
Nå kan beboerne i Maridalsveien 128 få konkurranse av andre som også er kvalifisert til disse boligene, som skal være rimeligere.
– Kommunen er pålagt å behandle folk likt og etter mitt syn har noen bystyrepolitikere gitt beboerne i Maridalsveien urealistisk håp gjennom flere år. Det er veldig synd, og jeg skjønner at beboerne er skuffet når de har sett for seg noe helt annet enn det som er mulig å få til. For å inngå i et pilotprosjekt så må beboerne søke om etablererbolig i Mor Go’hjertas vei når disse legges ut for salg, men det blir på linje med andre interesserte Oslo-beboere som kvalifiserer for ordningen. Det er også flere av beboerne som kvalifiserer for kommunale boliger, noe de tidligere har fått tilbud om, sier Marcussen.
Byrådet har i lengre tid jobbet med «tredje boligsektor» og utviklet en etablererboligordning der boligene skal kunne selges for 80 prosent av markedspris.
Ordningen tar sikte på å senke terskelen for å kunne kjøpe seg bolig, både ved å selge boligene rimeligere enn markedspris og ved å tilby løsninger som såkalt leie til eie og deleie for dem som mangler tilstrekkelig egenkapital. Siden dette er nybrottsarbeid, har det vært en del juridiske avklaringer som har tatt tid, nå sist gjennom ESA (EØS-regelverket). ESA ga forrige uke klarsignal for ordningen, men var opptatt av at den har tydelige objektive kriterier, for blant annet å forhindre vilkårlig forskjellsbehandling.
Målgruppen for ordningen vil inkludere veldig mange av Oslos innbyggere og kommunen kan ikke prioritere en bestemt gruppe etter andre kriterier enn det som gjelder for ordningen. For å kvalifisere for ordningen må søker og eventuell medsøker:
- Ikke eie eller ha eid fast eiendom siste tre år.
- Ikke tidligere ha fått tildelt etablererbolig (leie til eie) i Oslo kommune.
- Ha minimum tre års botid i Oslo kommune.
[ Rørt av uvanlig spleiselag på Rema 1000: – Jeg fikk nesten en tåre i øyekroken ]
Ikke råd
Nå har beboerne i Maridalsveien 128 fått et tilbud om å flytte til nyoppussede leiligheter i Mor Go’Hjertas vei. Men da tilbudet først kom var det så dyrt at ingen av de resterende beboerne har råd til å bli med på flyttelasset.
– Mange av beboerne kvalifiserer til etablererboliger, og vi forstår ikke hvorfor vi ikke er tenkt inn i en slik type ordning som beboerne her faktisk vil klare. Vi har gjentatte ganger sagt ifra om at vi er en blandet gruppe med ulike behov. Vi forventer nå at det gjøres en kartlegging av beboernes muligheter, og at det legges opp til løsninger som vi faktisk kan klare, sa Hanne Kjerstin Bustnes til Dagsavisen lørdag.
Hun er en av de 19 beboerne i Maridalsveien 128, og har vært den som har frontet kampen for beboerne.
Oslo kommunes «Leie-til-eie» er en ordning hvor det inngås en leieavtale for en bolig på ordinære vilkår etter husleielovens regler. Leietaker får samtidig en rett til å kjøpe boligen til en avtalt pris innen en fastsatt frist, gjennom en opsjon.
– Vi har nå fått et tilbud som er markedsbasert, et tilbud som ingen av de 19 beboerne har mulighet til å greie. Hvordan skal vi greie å spare opp en egenkapital på mange hundre tusen kroner på fem år, sa Bustnes lørdag.
[ Ariel (26) fikk oppfylt leilighetsdrømmen: – Jeg ville klare meg selv ]
Får støtte
Beboerne i Maridalsveien 128 får støtte fra opposisjonspolitikerne i bystyret.
– Det er svært langt mellom byrådets festtaler om hvordan de nå åpner opp boligmarkedet for flere og hva de faktisk gjør. Byrådet har to tunger i boligpolitikken, de snakker mye i festtaler om hvordan de vil gjøre det lettere for vanlige folk å få bolig, men i praksis opplever vi at byrådet og eller byråkratene i Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) leter etter grunner til å ikke følge opp vedtak som kan bidra til løsninger på siden av det kommersielle markedet, sier Rødts Sofia Rana til Dagsavisen.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/DM537NSULNGUHHTYNTCPWDA4LY.jpg)
– Tredje boligsektor skal etter definisjon ligge mellom det kommersielle boligmarkedet og kommunale boliger til hjelpetrengende. Byrådet har så langt lansert et tiltak, det helkommersielle Oslobolig AS, som har en kommersielle boligsalgsmodell svært få kan benytte seg av. Når boligene der koster 7 millioner sier det seg selv at de ikke er for folk med vanlige inntekter som sliter med å skaffe seg langvarig og trygg bolig. Når byrådet vil leie ut på andre vilkår en rent kommersielle får de det til uten å bekymre seg for EØS-regelverket, så det er tydelig viljen, og ikke mulighetene det står på, sier hun.
Hun mener byrådet har litt «vondt i viljen», og at det byrådet kommer med er noe helt annet enn det de er blitt lovet, sier hun.
– Folk trenger trygge boliger, og det er vår oppgave som politikere å gi dem det. Og byrådet er pliktig til følge opp bystyrets vedtak, sier Rana.
[ EU-godkjenning gir Oslo mulighet til å selge Hagegata-boliger billig: – Hipp, hurra! ]
Må finne en løsning
Frps Aina Stenersen er også klar på at det må finnes en løsning som er gunstig for beboerne i Maridalsveien 128.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/2BZD7JSU7BHRBLCVMHH3BSLUPA.jpg)
– Vi er positive til leie til eie, og i denne saken har byrådet ikke fulgt opp vedtak i bystyre. Nå har også ESA godkjent støtteordninger og beboerne i Maridalsveien 128 som har kjempet i mange år for å få kjøpe boligene sine, må få en løsning for å få benyttet forkjøpsretten til fordel for leieboere, sier Stenersen, bystyremedlem i Oslo.
Maridalsveien 128 er eget punkt på bystyret sakskart onsdag ettermiddag, og Stenersen har klart for seg hva hun vil ta opp.
– Vi avviser byrådens henvisning til likebehandlingsprinsippet som grunn til ikke å følge opp disse beboerne, rett og slett fordi denne gruppen er unik grunnet feil og manglende oppfølging fra kommunen for sju år siden. Det er derfor bystyret nå for 5. gang ber byrådet prioritere en løsning for disse beboerne. Etablererordningen bør kunne anvendes for dem dette passer for, sier Stenersen.
– Vi mener sammen med et flertall av partiene i bystyre at byrådet har gitt Eiendomsetaten for snevre rammer til å kunne følge opp vedtaket i bystyre. Beboerne ønsket allerede for sju år siden å kjøpe leilighetene, og har også gått glipp av en betydelig prisvekst. Det gir inntrykk å møte flere av beboerne som preges av den lange kampen, og vi ber om at byrådet senest i forbindelse med revidert budsjett i år legger fram et tilbud til beboerne som er i samsvar med bystyrevedtaket, sier Stenersen.
[ Støre: – Fremfor at noen skal ryke og reise, kan de bli hjemme og skape og dele ]