Nå blir også folk i full jobb fattige i Norge

Det siste året har fattigdomsdebatten vært en het potet i Norge. I stor grad har den handlet om folk som av en eller annen grunn ikke kan jobbe, og som må gå på en Nav-ytelse.

Men med kraftig stigende priser, arbeidsinnvandring og stor sysselsettingsvekst i bransjer med en høy andel lavtlønte har det de siste årene dukket opp et nytt problem:

Folk som er i full jobb, men som likevel er fattige.

Nå varsler regjeringen grep.

«Working poor», eller «arbeidende fattige» på norsk, er ikke noe nytt fenomen. I rike land som England, USA og Tyskland har det vokst fram en helt ny klasse i samfunnet med arbeidende fattige. I Norge har vi i stor grad vært forskånet for dette, men samtidig ser vi at forskjellene mellom de som tjener mye og de som tjener lite øker i et stort tempo.

Hvis man i SSBs statistikker tar utgangspunkt i de 10 prosentene heltidsansatte som tjener minst tjener disse i snitt 340.000 i året, hvis man holder lærlinger utenfor regnestykket. De siste 10 årene har denne gruppa hatt en gjennomsnittlig lønnsvekst på 2 prosent i året. Samtidig har lønningene i gjennomsnitt for alle økt med 3 prosent i året, og lønna har økt aller mest for de som tjener mest.

De som tjener minst er i ferd med å falle fra.

[ Mamma heter Gunn, pappa heter Tom og Arne heter Harald ]

Økte forskjeller

Men hvor stort er egentlig omfanget av arbeidende fattige i Norge? Hvordan måler man når folk i full jobb blir fattige? Og hva er grunnen til at de laveste lønningene knapt går opp, mens de med høye lønninger drar i fra?

Det ønsker regjeringen nå å få svar på, og fredag satt de ned et nytt utvalg som skal se på nettopp dette.

– Dette gjør vi for å være i forkant av situasjonen. Det må være sånn at en full jobb skal du kunne leve av, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen til Dagsavisen.

– Hva er egentlig problemet? Jo, selv om vi relativt sett har små lønnsforskjeller i Norge, har forskjellene både i Norge og i utlandet økt de siste 20 årene. Siden EU-utvidelsen i 2004 har vi hatt sterk arbeidsinnvandring og lavtlønnskonkurranse. Det påvirker lønningene, spesielt i det nederste sjiktet, legger hun til.

Hun mener vedvarende lave lønninger hos en vesentlig andel av befolkningen har flere problemer. For det første er det et problem for dem det gjelder. Men på sikt advarer hun også at større forskjeller kan rokke ved tillitssamfunnet Norge. Og det fører til økt press på velferdstjenestene.

– For oss handler det mye om at vi trenger kunnskap for å kunne iverksette tiltak. Da må vi vite hva problemet er, omfanget av det og betydningen av å leve med vedvarende lave lønninger, sier Persen.

[ Ap-veteran mener Støre bør gå av ]

Useriøst arbeidsliv

Selv om det er utvalgets jobb å finne ut hvorfor vi har fått større lønnsspredning i Norge, peker hun på noen årsaker regjeringen mistenker at ligger bak de økende forskjellene. Østutvidelsen av EU i 2004 har ført til at mange østeuropeere har kommet til Norge for å jobbe, noe som igjen har skapt lavtlønnskonkurranse som presser de laveste lønningene nedover.

Ofte avdekkes saker om lave lønninger i den useriøse delen av arbeidslivet.

– Vi vet at det er en sammenheng mellom et useriøst arbeidsliv og lav lønn. Vi har allerede iverksatt noen tiltak for å øke organiseringsgraden i Norge. Lønnsdannelsen er partenes ansvar. Det er og har vært viktig i Norge. Men da er det viktig at når vi har et sånt system som er med på å holde forskjellene mindre enn i mange andre land, at vi har fokus på at vi ikke skaper oss en ny klasse av folk som har urimelig lav lønn. Det må være sånn at en fulltidsjobb dekker en rimelig levemåte, sier Persen.

– Vi må sørge for at det er mulig å gå opp i lønn når du har kommet inn i arbeidslivet, at man ikke har vedvarende lav lønn over tid. Vi må unngå de useriøse arbeidsforholdene der de urimelig lave lønningene er, legger hun til.

[ Ulik barnetrygd: – Ikke åpenbart at satsene skal være som de er ]

Nok et utvalg?

En vanlig kritikk mot regjeringen generelt og Persen spesielt har vært at når det dukker opp store og vanskelige saker er løsningen ofte å sette ned et utvalg som skal se på problemet. Når utvalget omsider leverer sin rapport settes det ned et nytt utvalg for å foreslå løsninger. Med det tar det veldig lang tid fra et problem dukker opp til regjeringen kommer med løsningen, mener kritikere.

En slik kritikk vil ikke arbeidsministeren ha noe av.

– Mange av tingene vi har gjort i regjering det første året handler nettopp om å ta tak i problemstillinger og løsninger som vi vet har påvirkning på dette området. Som innstrammingene i innleieregelverket. Eller innstrammingene i reglene om midlertidige ansettelser. Eller tiltak som støtter oppom det organiserte arbeidslivet, som dobling av fagforeningsfradraget, sier hun.

– Noen har også kritisert at det har gått i et for raskt tempo, sier hun.

[ – Noen ganger oppfører folk seg hensynsløst overfor barnløse kvinner ]

[ Ernas oppgjør med Giske: – Gikk fra vondt til verre ]